Blomsterpiken

Årets kuleste sommerferieaktivitet

2012-02-09T19:39:00.000+01:00

Har du, eller kjenner du noen med nsygjerrige barn i aldergruppen 4.6. klasse? Da kan jeg bare anbefale å sjekke ut Forskerfabrikkens sommerskole. I Trondheim skal vi være på NTNU Gløshaugen i uke 32 og 33. Påmelding skjer via Forskerfabrikkens nettsider og ansvarlig kursleder i Trondheim, hun gleder seg vilt :)

En enda enklere hals

2012-02-07T10:00:00.001+01:00

Som oppfølging fra den andre heklehalsen: Her er det ca 35 masker, 3 masker i rille i hver ende og ellers kast og to sammen. Tre nøster eskimo på pinner 8.0 ble akkurat passe til en runde rundt halsen. Kjapt, enkelt og veldig fint!

Redesign: Puff med strikketrekk

2012-02-05T23:44:00.000+01:00

Problemet med gjør-det-selv-prosjekter, er at jeg ofte glemmer å ta førbilder. Intet unntak denne gangen heller. Heldigvis fant jeg et bilde av stuen min fra november.

Her ber jeg dere legge spesielt merke til pianokrakken med fløyelstrekk i en ubestemmelig lakserosa farge som står halvveis bortgjemt ved bordenden. Skinnstolen manglet beinkrakk, så pianokrakken ble kjøpt for noen tiere på loppis for å tjene til akkurat det formålet.

Et avskrudd fotbrett, fire strøk hvitmaling og rett rundt 300 gram Bulky Lopi fra Island senere ser krakken slik ut. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg ikke trodd de to krakkene var i slekt en gang.

Mønsteret er fra eget hode og flettene er symmetriske rundt 8-tallsfletten. For å få trekket til å sitte ordentlig, er det plukket opp masker langs sidekanten og strikket på flettepaneler. Under strikketrekket er det laget innertrekk av hvitt bomullstoff, stiftet fast til rammen rundt skumgummiputen. Det gjør krakken litt mer fleksibel, om jeg skulle gå lei tjukke ullfletter en gang i fremtiden.

Vil ha!

2012-02-04T12:14:00.002+01:00

IKEA kommer med et begrenset opplag Billy vitrineskap i knæsj gul og knallgrønn.

Jeg holder på å omkomme av "må-ha"-feber, men så var det dette med plass da. Jeg har allerede to meter med billyskap i stuen, i en nøytral fin farge og trenger strengt tatt ikke disse hyllene. Men se så fine!

Den grønne er også fin. Den kunne muligens stå ute i sykroken, der hvor jeg idag har en brunsvart BESTÅ-hylle. Nå var årsaken til at jeg kjøpte en BESTÅ-hylle nettopp fordi den er ti centimeter dypere enn Billy og dermed rommer mer, men så er jo Billy i så fin farge og og og...

Et hardt liv, det er det det er!

En enkel hals

2012-02-03T09:07:00.002+01:00

Garn blir innimellom liggende en stund før det blir brukt. I New York januar 2010 kjøpte jeg blant annet to 100-grams nøster fra Manos del Uruguay hos PurlSoho, og planen var hele tiden å strikke en hals. Mirrevirre strikket en superfin, enkel svart hals da hun var på besøk her i desember - og det var puffet jeg trengte.

Liggende brettet dobbelt i vinduskarmen ser ikke halsen særlig imponerende ut. Halsen er strikket i det enkle mønsteret *kast, to sammen* på pinner 7.0. Rundt kanten har jeg heklet fastmasker for å gi litt mer hold til halsen. Et par masker riller ville nok fungert like godt.

Halsen er lang nok til at jeg bruker den vridd to ganger rundt halsen. Da kommer mønsteret til sin rett, halsen luner godt - og egner seg like godt til innebruk, som utebruk.

Komplett frokostservise

2012-02-01T15:41:00.001+01:00

I november skrev jeg om det fine frokostserviset jeg fant på loppemarked til en skarve femtilapp. Frokostserviset består av fat, kopper, fløtemugge, sukkerkopp og eggeglass - men dessverre ingen kanne til å fylle varm drikke i koppene med.

Jeg har trålet nettet ukentlig fra den dagen jeg kjøpte serviset og ergret meg grønn over en tekanne som ble solgt i Australia i sommer. Den er så fin! Og så utsolgt. Og så helt umulig å få tak i - vi snakker jo om et engelsk retroservise her!

I julen gjorde jeg mitt vante søk på "Michelle myott pot" - og plutselig dukket det opp et bilde av en smal kanne. En kaffekanne! Til salgs i en liten engelsk nettbutikk. Me want!

Et par eposter om frakt til Norge, 160 kroner oversendt til England og vips - se så fint, der i Billyskapene. Ting gjør meg virkelig lykkelig!

Rosa nerding

2012-01-30T18:39:00.001+01:00

Til jul fikk jeg det fineste smykket av Mirrevirre, som siste presang i kalenderen min. Smykket er i bruk ofte og det er ren latskap at jeg ikke har blogget det før.

Geek på rosa bakgrunn, skrevet med elementer fra periodesystemet. Hvor kult er ikke det, liksom? Joda, jeg er litt nerd... :D

Men ærlig talt, hvem er det som plantet ideen om at realister og realfag skal være så kjedelige? Det stemmer jo ikke! Ta arbeidsantrekket mitt som eksempel. Labfrakken er et viktig verneplagg for folk som jobber med kjemikalier på en lab. Men hvem sier det må være en uformelig, hvit sekk? Noen sømmer i overkroppen, litt ekstra stoff over hoftene og en pakke tøyfarge - og vips var labfrakken figursydd og rosa.

Noen som klarer spotte meg i Flashmobvideoen som ble laget på NTNU før ForskerGrandPrix høsten 2010? Hihi!

Mitt tvillingsjel innen rosanerding, er tydligvis Sunniva - og hun blogger om det også! Bloggen hennes har vært omtalt i Dagbladet og hun blogger om "kjernefysikk og forskning og sånn" - en herlig blanding av dagens outfit og kjernefysikkfakta. Me like!

Islandsauen

2012-01-28T11:46:00.009+01:00

I min familie har ting det med å få kallenavn. Hekletepper er intet unntak. Romjulen 2010 gravde jeg frem platelopien vi kjøpte på Island i 200 9 og satte i gang med et bølgeteppe. Ettersom hekleteppet etterhvert fikk en størrelse som gjorde det uaktuelt å hekle andre steder enn hjemme, tok det sin tid - men i effektiv hekletid var det kjapt gjort. Min frosne mor la sin elsk på teppet i høst, omdøpte det til "Islandsauen" og koste seg under den sauen en hel helg.

Islandsauen har striper i rosa, rødt, to beigefarger, to brunfarger samt tre blåfarger. Bølgehekling og så ulike farger kunne fort blitt rotete, men de lett støvete fargene i lopigarnene harmonerer på en sjeldent god måte - synes jeg iallefall.

Sammenbrettet på sofaen ser ikke Islandssauen så stor ut, men utbrettet på sengen vises den enorme varmekapasiteten (og tilhørende mobilitetsvansker under produksjon) bedre. Islandssauen måler ca 210*150cm. Vekten er knappe 1.5 kilo, så det er et lett teppe for størrelsen. Etter en runde i maskinen med Milo tøymykner føles heller ikke teppet grovere enn andre ulltepper.

Det beste av alt? Islandssauen passer like godt til julepyntet stue, som til grønn og rosa vårpynt. Perfekt stueteppe, altså!

Tutti ditte

2012-01-06T15:12:00.001+01:00

Ja, så får Tussi disse. Julie er en sta liten frøken i så måte. Å begynne nyåret med en uke tanting, er forøvrig en av de bedre måtene å begynne et år på. Håper ditt 2012 startet like bra!

Pepperkakehus og pepperkakelykter

2011-12-17T10:47:00.000+01:00

Hvert år har vi jentene pepperkakebaking. Tradisjonen tro baker jeg små stuer som overlesses med pynt. Det gjorde nemlig mamma med meg og søs da vi var små. I stuen stod det store pepperkakehuset og pepperkakekirken og på rommene fikk vi ha de små stuene.

Nytt av året var pepperkakelykter. Ideen kom fra en pepperkakeadventsstrake sett i blogg, men vi kan vel slå fast at vi har litt igjen på utførelsen til det er virkelig bloggnivå over lyktene våre.

Lyktene sprer lukt av nystekte pepperkaker og gjør ventetiden til jul(ie) enda litt kortere.

Førjul(ie)lykke

2011-12-11T18:51:00.001+01:00

Et møte i Oslo en torsdag ettermiddag i desember, betyr førjulsweekend med mengder av tantekos. To år og to måneder gammel prater Julie som en foss, selv om ikke alt er like forståelig. Det er helt utrolig at den lille bylten jeg holdt for første gang bitte lille julaften i 2009 nå løper og herjer, teller til fem og gjenkjenner bokstavene J og U, og har humor nok til å le når hun sier "nei, tate itte få tos, tomt for tos" - for så å selvsagt gi den beste kosen rett etterpå.

Å ha tantebesøk er lykke for en liten søtmons. Ikke bare er tante ganske svak for "Juije få den," men tante kan heller ikke alle triksene. På butikken gumler klumpen plutselig smultring og når tante spør hvor den kom fra, svarer hun som sant er "der" og peker på en kurv i brødavdelingen. Å bake kake er også morsomt. Aller morsomst er det å få spise bollen ren etterpå. Da viftes tærne i ren lykke og små gledeshyl utstøtes for hver skje med sjokoladekakerøre som spises.

At klumpen har vilje, er det ingen tvil om. I adventskalenderen fra Mirrevirre dukket det opp verdens fineste lilla Milovest. Da vi skulle til barnehagen på nissefest, var Julie helt klar på at hun ikke skulle ha på rød genser. "Ha på den" var beskjeden tante fikk - og den lilla vesten måtte på. Å sitte i ro lenge nok til å ta bilde derimot, det kommer ikke på tale. Her går det høyt og lavt - hvor toåringer får energien fra er et stort mysterie.

Nå skal tanten tilbake til Trondheim. Heldigvis er det bare tretten dager igjen til Jul(ie).

Julevegg

2011-12-04T15:53:00.001+01:00

Jeg liker dill og dall, det er ikke til å stikke under en stol. Bildelister over sofaen er dermed en ypperlig måte å få utløp for dilletrangen i takt med sesong og humør. Tidligere var sofakroken gul, men nå var det på tide med julestemning.

Salongbordet mitt må kommenteres for seg selv. Bordet fant jeg hjemme i kjelleren hos mor og far. Det er kjøpt på Fengselsutsalget i Bergen av farmor og stod i mange år i pappas bule hos farmor og farfar. Ymse statsråder har konsumert fluider rundt dette bordet - og nå står det altså i stuen min. Lakken er slitt, finerplaten under tåler så vidt to IKEA-kurver og direkte vakkert er det ikke, men jeg elsker det!

På hyllene nå står to pyntetrær fra Søstrene Grene, telysestake fra Plantasjen, et naturhjerte fra Nille og verdens fineste tantekopp som jeg fikk i adventskalenderen fra Mirrevirre. Rammene er alle fra IKEA og planen er å printe ut fine foto og sette i dem. Enn så lenge får det duge med reklameutklipp fra D2, et kult reinsdyrstoff og kort fra IKEA.

Til slutt: To lys idag. Snart er det jul!

Adventssøndag

2011-11-27T18:13:00.001+01:00

Ingen eksamener og egen leilighet - i år har jeg for første gang i Trondheim adventsfølelse. At årets første snø kom til morgenen, gjorde bare førjulsstemningen enda bedre.

Årets adventsstake er en "man tager hva man haver"-stake - både fat, lys og tall hadde jeg i stæsjet mitt. Siden jeg ikke er så glad i lilla, så ble det svart, hvitt, sølv og natur. Sølvtrådene rundt 2 og 4-lysene er umulig å se her, så de må kanksje byttes ut med svart bånd. Jeg er veldig fornøyd med kubbelys i ulik størrelse - da slipper jeg forhåpentligvis å brenne ned det første lyset før det fjerde er påtent.

Og så - når mørket senker seg, så lyser den fine adventsstjernen opp i stuevinduet.

Deilige adventstida - vel verdt å vente i noen år på!

Margrethe gjør ting hun ikke kan: maler bilde

2011-11-23T12:22:00.001+01:00

Opprinnelig et tulipanbilde fra IKEA, nå en abstrakt skog. Å klatte akrylmaling fra Søstrene Grene etter konseptet "se hva man får frem" var forbausende morsomt!

Bildet kommer nok enda bedre til sin rett når veggene i hobbykroken blir eggehvite og ikke beige. Men bildet passer fint over putehaugen i dagsengen - og jeg er strålende fornøyd!

På vei til Betlehem

2011-11-20T12:05:00.004+01:00

Med egen leilighet, kom også ønsket om egen julekrybbe. Enda husker jeg magien i å sette opp julekrybben hjemme. Den var av papir, trolig brettet fra et materialsett av mamma, og figurene var så fine. Ettersom årene gikk ble de litt mer slitte og et år var Jesusbarnet borte. Da fikk vi ny krybbe, i keramikk. Fin den også, men ikke like magisk som den lett naive, hjemmebrettede krybben.

På lørdagens bytur kom jeg over dette materialsettet på Søstrene Grene til beskjedne 59 kroner. Ei venninne, Karen, og jeg fant fort ut at til den prisen, så kan man ta sjansen på å lage den selv. Pakken består av ferdigklipte filtbiter, tråder og fyllmateriale, selv må du stille med nåler, limpistol, engasjement og fantasi. Jeg inviterte til rolig lørdagskveld med kakao og hobbyverksted. Karen kom med strikketøy og inntok rollen som tilskuer, jeg gav meg i kast med stallen og Guro stakk innom etter en lang arbeidsdag og la sin elsk på Maria.

"Nei, her kommer dere ikke forbi altså. Det skal vi sørge for. Vi kan slå med gjeterstaven og myrra er ikke noe godt å få i øynene! Bak her skjer det nemlig store ting og uvedkommende har ingen adgang"

Ja, for at Jesusbarnet faktisk er født før julaften, det kan bare ikke avsløres. Frem til pressen kom til stedet, var det bare den skeivøyde sauen som fikk se at mirakelbarnet var armene på sin vakre mor mange uker før fødselen egentlig fant sted.

For 59 kroner forventer man ikke allverden. Instruksjonsbildene krever en porsjon fantasi, sauen har som sagt øyne i to størrelser, hvilke tråder som skal hvor krever litt kreativitet, filten er kjempestiv og innstruksene dekker bare fire av ni elementer. Og - la oss nå være ærlig; å sy i filt er man ikke nødvendigvis flinkere til nå enn hva man var på barneskolen, det blir litt skakt og skeivt. Men moro er det!

Nå håper jeg bare engasjementet varer lenge nok til at krybben blir helt ferdig - jeg vil jo gjerne at mine forhåpentligvis fremtidige barn skal ha noe å skryte av tjuefem år etterpå, de også.

Lykken er et frokostservise

2011-11-13T18:18:00.001+01:00

Men frokostserviser og mine hverdager, det passer dårlig sammen. Det blir mange hverdager. Travle hverdager, der jeg står opp litt for sent, løper til skolen, underviser studenter, tar fag og planlegger doktorgradsarbeidet mitt. Kveldene er fyllt av sosialisering, trening, fag og aldri så lite festing ettersom det har vært UKA her i Trondheim i år. Etter tre måneder har jeg enda knapt vært hjemme i dagslys - og da blir det så som så med fremvisning - til tross for at leiligheten blir fullere og fullere av skatter.

Frokostserviset mitt var noe av det første mamma kommenterte da hun kom inn i stuen på fredag. Herligheten står plassert bak vitrinedører i Billyhyllen og er et naturlig blikkfang. Det består av fire kaffekopper, fire eggeglass, sukkerskål, fløtemugge og fem tallerkener og ble kjøpt for en femtilapp på loppemarked nå i høst. Serien heter Michelle og er produsert av engelske Myott. Akkurat passe retro - og veldig meg.

Mor og far på besøk en helg betyr lange morgener, bugnende frokostbord - ja, for pappa var ikke fornøyd med utvalget i kjøleskapet mitt og sørget for at valgfriheten der er større enn noensinne, og en gyllen anledning for å bruke loppeskatten. Med tulipaner på bordet skulle man nesten tro vi nærmet oss påske og ikke jul. Den den lave vintersolen inn stuevinduet i fjerde etasje derimot avslører at jo, det er november.

Kanskje er det nettopp solgult servise og retroblomster jeg trenger for å holde vintermørket unna? Fine loppefunnet mitt!

Mammabåten og pappabåten

2011-10-09T21:43:00.001+02:00

Det tok bare to måneder, så var første ordenlige bilde på veggen. Tittelen - som selvsagt ikke er malerens egen - kom til da mamma skulle beskrive bildet for meg i sommer. Bildet er nemlig bare utlånt til avdeling Trondheim, men barnet er svært fornøyd likevel. Nå må jeg bare få duk som passer og malt stolene to strøk til, så begynner det hjørnet av leiligheten å bli ferdig.

Rosa derpå

2011-10-03T17:53:00.001+02:00

Ballonger, girlandere, geleshots, punch, drikkebeger, bilder, puter, duker og 40+ mennesker - alt ikledd rosa nyanser. Om soveromskommoden så ut som dette, så kan dere gjerne tenke dere til hvordan resten av leiligheten så ut. En fantastisk rosa innflytningsfest var helt klart verdt klissete gulv, gele i taket og et lett kaos.

Jeg venter enda på hverdagene, der jeg skal sitte i den gode sofaen min med strikketøy og se på den store tv'en jeg har kjøpt. Enda har de ikke kommet. Når jeg ser på kalenderen min er den full av venninneavtaler, trening, arrangementer, jobb i Forskerfabrikken og i det siste også temmelig mye på reise. Ikke at jeg klager, jeg elsker å ha noe å gjøre, men jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle få strikket så mye nå som jeg faktisk har en tv å se på. Jeg må bare justere oppfatningen min av en hverdag. Hos meg er det visst en dag der jeg kommer hjem halv elleve, sliten etter masse morsomt og klar for den gode sengen på det fineste soverommet (som nå ikke lenger er mer rosa enn hortensiaen jeg fikk fra de søte venninnene mine).

Gult er kult

2011-09-26T00:04:00.001+02:00

Sesongens dillefarge er definitivt gult, helst sammen med grønt. Hvordan det begynte vet jeg ikke, men med på flyttelasset hadde jeg gult speil fra ei venninne og gult og grønt bilde fra mammas kunstutvalg. Deretter har det fortsatt å fylles på med gule og grønne ting.

At det er loppemarkedsesong, gjør det enda enklere å få tak i gule detaljer til en rimelig penge. Her er loppekupp fra Oslo og fra Trondheim.

I Zürich i forrige uke fikk jeg opp øynene for gult og lilla. Så mye opp at jeg i går kjøpte gult og lilla frokostservise på loppis. Nå får jeg bare håpe at gultdilla varer helt til neste loppesesong.

Old, new, borrowed, blue

2011-08-28T11:21:00.005+02:00

Alt er på plass om jeg finner ut jeg skal gifte meg med leiligheten min :)

Settebordet er gammelt. Det er laget av oldefar av et kirsebærtre som stod i Klokkergården i Lyngdal. Mamma hadde det hjemme i Bergen, jeg ville gjerne ha det og nå er det [som mye annet] midlertidig omplassert til avdeling Trondheim.

Orkideen er ny. Som gammel blomsterpike er jeg god til å finne den fineste orkideen blant mange mindre fine. Denne er fra IKEA og kostet latterlig lite til å være så fantastisk fin som den er.

Idéen er lånt. Venninnen min har verdens fineste leilighet og så mange gode ideer. For en gangs skyld priser jeg meg over at hun bor i Bergen, ellers hadde det vært for opplagt at jeg er og blir en copycat.

Stæsjet er blått. Eller blått, turkist og grønt, om man skal være nøye. Potten er fra IKEA og de to lysestakene fra Fretex, selv om telysholderen strengt tatt har sin opprinnelse fra IKEA, den også.

Den lange utsikten

2011-08-21T21:32:00.006+02:00

Pappa snakket mye om "den lange utsikten" fra stuen da de hjalp meg med oppussing: Å ha utsikt i over hundre meter rett frem er ingen selvfølge fra en bygård. De tre grønne poplene utenfor demper byfølelsen og gjemmer den mindre pene blokken bak. Jeg er jo noe subjektiv, men utsikten kunne vært betydelig verre.

Stuevinduet mitt er deilig stort - omtrent to meter høyt og over halvannen meter bredt. Fjerde etasje, stort stuevindu og (enn så lenge) ingen gardiner gir deg også nærkontakt med himmelen og alt dets vær. Idag er det høstlig, lilla skyer farer over himmelen, regnet lurer og det er lite som minner om august.

Heldigvis er dype vinduskarmer som skapt for levende lys. Sinkfatene fant jeg på loftet hos mor og far, lysene er fra Danmark og den skjønne muggen fikk jeg av ei venninne etter hun hadde lest dette innlegget. Når det bare blir enda mer høstlig, skal den få tjene jobben som sjokolademugge, men enn så lenge gjør den seg fint i vinduet.

Soverommet

2011-08-17T11:49:00.003+02:00

På visning: Gulbeige vegger, marmorert instutisjonsaktig belegg på gulvet, veggmontert skap og lister som stoppet ved skapet samt vindusløsning som virkelig ikke ser ut.

Nå: Gustaviansk Blå (S3010-R80B) og Frihet (1002-B) på veggene, eikemønstret laminat på gulvet, hvite lister rundt hele rommet, bred kommode som slipper mye lys videre inn i leiligheten og hvitmalte vindusposter og karmer.

IKEA-katalog i A3 format kom på døren da jeg hadde kataloglanseringsfest i forrige uke. Den er rålekker i det formatet. Wallboardet med livsmottoet "happiness is not a destination, it is a way of life" er kjøpt hos Trunken og gjør seg godt oppå Hemneskommoden. Der pynter det opp sammen med mitt nydelige smykkestativ brakt med fra USA og en trebolle fra Bali - begge overlesset med vakre smykker. Stolen er funnet på Fretex her i Trondheim og perlekjedet er fra Købehavn - perfekte kontraster til den svarte sprinkelsengen. Og som alle interiørbloggere har jeg selvsagt brukt Dymo'en ;)

Om kvelden lar verdens kuleste nattbordslampe lyset danse på veggene. Jepp, det er IKEAs bestikkholder, nå brukt i en litt alternativ setting. Noen motiverende ord på et postkort fra USA og Bråket, vekkerklokken fra Biltema som fikk søs og meg avgårde til skolen hele videregående, har også fått plass på nattbordet.

Man blir ekstra forelsket i et vakkert rom når man har skapt det helt selv. Fineste soverommet!

Interiørbloggdebut: valgets kval

2011-08-04T10:44:00.000+02:00

Så var man boligeier og interiørblogger. Eller noe sånt - enn så lenge er det ikke mange bildene som blir tatt. Før-bildene er jo fulle av pappesker, papp, møbler som står plassert alle andre steder enn der de skal være og halveis provosoriske løsninger. Det er nok andre ting som skal ryddes om ikke jeg skal rydde for å ta bilder også.

I stuen skal det males. I dag er veggene omtrent lys toscana. Veldig beige, veldig lite meg. Her har jeg malt fargeprøve i Stockholm, en behagelig varm gråfarge. Den er verken helt lys eller helt grå - og jeg finner ikke helt ut om jeg liker akkurat det. Kanskje er det nettopp mer grå eller mer lys jeg vil ha? Mot taket ser man bedre hvordan fargen vil se ut på kvelden; dagslyset treffer feltet midt på.

Ved siden av er det malt en stripe i base, riktignok med høyere glansgrad, men jeg blir iallefall sikker på at jeg ikke vil ha helt hvitt. Alternative farger er Egghvit, Bomull eller Avia. Avia er en av Fargerikes egne farger og det opplyses ikke om fargekode. Håpløst - for jeg foretrekker å vite hvordan fargen er satt sammen. Ny fargeprøve kommer iallefall opp til kvelden :)

Tankene

2011-07-26T17:12:00.008+02:00

"Fredag var jeg redd.
Lørdag var jeg i sjokk.
Søndag var jeg i sorg.
Mandag kveld kjente jeg håp."

Omtrent sånn beskrev en kamerat av meg de siste dagers påkjenninger.
De er dekkende for flere enn ham.

Redselen.
Oslo er lite, bekjentskapskretsen stor. At det måtte være en gasseksplosjon, ble avkreftet av politiet. Hva om søs hadde vært på jobb? Og så kom skuddene. Hvem kjenner jeg der?

Sjokket.
Unge med et flammende engasjement for et bedre samfunn. Det var oss for ti år siden. Men vi ble ikke slaktet for det vi trodde på, ingen blir det. Man blir ikke drept for å være engasjert, iallefall ikke i Norge. Iallefall ikke her.

Sorgen.
Smerten i desperate Facebookstatuser, vet noen noe? Omkomne fikk ansikt, tapene dimensjon. Høylydte hulk og stille tårer. En verden av venner som sørger med Norge.

Håpet.
Samhold i det vonde, endeløst fakkeltog, lys og roser. Til ungdommen sunget så det runget mellom fjellene i Bergen. Tydelige, flotte ledere sier det så mye bedre enn meg:

Jens Stoltenberg

H.K.H Kronprins Haakon

Fabian Stang

Idag er det tirsdag.
Lørdag er jeg leilighetseier, mandag er jeg doktorgradstudent og livet går videre.
Merket, men det går videre.

Aldri mer 22.juli.
Aldri, aldri mer.

Fargeleken

2011-07-16T23:36:00.002+02:00

...og innimellom ferie, sol, sommer, venner, turer til hytten, matlaging og jobbing hjemme er det drømming om alt jeg skal gjøre i leiligheten når den blir min om tretten små dager...

Paint er ikke det beste verktøyet å manipulere bilder i, men en gir iallefall en viss formening om at sprinkelseng fra IKEA og kommoder fra samme sted ikke blir helt bak mål. Jotun fargevelger gir heller ikke helt perfekte farger på en skjerm, men det ser ut som det blir soveromsvegger i gustaviansk blå og skumring, samt listverk i klassisk hvit.

Om stuen også blir klassisk hvit, chi eller om den skal få et hint av en annen farge, har jeg enda ikke funnet ut. Idag er den kaffe latte - og det får den iallefall ikke lov til å forbli. Kanskje du har noen forslag?

Vanne blomster i regnet

2011-07-07T09:11:00.000+02:00

Det testes ut mobilblogging fra Vestlandsferie. Morgenens slager "mer vann" tyder på at Julie har et godt bergenserpotensiale i seg.

Utsikt fra hytten

2011-07-06T22:05:00.000+02:00

Sommeren er her!

Beviset

2011-06-27T23:41:00.000+02:00

Fredag klokken 15.22 ble fem år med forelesninger, lesing, pugging, eksamener, slit og frustrasjon glemt. Det var ikke da oppgaven ble levert, men det var da venstrehånden min gikk over til å se slik ut:

Når masteroppgaven er levert, kvitteringsskjema oversendt kontordamen, den skriftlige bekreftelsen overbragt fakultetet, rekvisisjonen tatt med til gullsmed Dahlsveen og NTH-ringen endelig sitter på fingeren, da er man virkelig sivilingeniør. Gull og stål, designet av en NTH-student allerede i 1914 og nummer 35622: Å få bære et sånt bevis på at "ja, jeg har klart det" er verdens beste motivasjon og selvtillitsboost!

PS! Det finnes en utrolig kul doktorgradsring også. Watch out, i 2015 kan det hende det kommer en lignende post :)

Om å øyne målet

2011-06-19T15:32:00.001+02:00

...plutselig ble 10 dager omtrent som å allerede ha krysset mållinjen, selv om det akkurat nå føles uendelig langt dit.

Andrea's shawl

2011-06-17T11:23:00.000+02:00

Å produsere en UFO, et uferdig objekt, er noe mange strikkere kjenner seg igjen i. Andrea's Shawl ble påbegynt i fjor sommer. Først ble den brune blonden strikket, oransje masker tatt opp og halve bladkanten ble ferdig. Så ble det liggende. Helt til mandag, da jeg skulle sørover for en liten masterpause. Togskinnene var vasket vekk av flommen, så da ble det lydbok og strikketøy på bussen ned Østerdalen.

Sjalet et strikket i Shetland Soft fra MalsenogMor. Enkel tråd Coffee på blondekanten, dobbel tråd av en oransjemelert variant (Cantaloupe eller Coral, tror jeg) på bladene, dobbel Coffee på rillekanten og en tråd av Spice og den oransjemelerte på hoveddelen. Den litt prangende avslutningskanten er erstattet med en helt enkel rillekant i brunt - det ble vel mye ellers.

Supert sjal til hverdagsbruk, akkurat passe stort til å ha i jakkeåpningen.

Rosa på kontoret

2011-06-12T20:53:00.001+02:00

AnitaK påpekte at det var vel lite rosa på leseplassen min. Det tenkte jeg at jeg måtte få vist frem at er helt feil. Forrige post bare gjemte de rosa detaljene bak litt ~~rot~~ litteratur. Jeg har hjørnepult og derfor en hel vegg til fri dekorering. Her finnes det rosa detaljer i det meste.

Favorittene er, foruten Juliebilder og Julietegning, periodesystemet med rosa innskuddselementer og de rosa bindersmennene fra Søstrene Grene. Den rosa hullemaskinen fikk ikke plass på kabellisten, så den står under ~~rotet~~ litteraturen. Fargen er helt rå, dyp rosa metallic og jeg måtte selvsagt bare ha den.

I neste post skal jeg presentere masterflukt-på-leseplassen. Det finnes nemlig noen skatter som egner seg til sånt gjemt innimellom ~~alt rotet~~ all litteraturen - følg med, følg med.

Masterboblen

2011-06-09T15:26:00.001+02:00

"Å, den figuren der, skal vi se, den lignet jo litt på den ene jeg så i en artikkel , hmm, var det den artikkelen her tro eller kanskje det var den boken, eller er det i den boken jeg leste i i går, og hva var det nå den het igjen, kanskje det var den jeg skrev opp på den postitlappen, den må jeg få sjekket, må bare lese denne paperen igjen først, om jeg nå bare husket hvilken av referansene det var, og så var det den grafen min da, hva var det jeg ville diskutere med den igjen, jeg skriver bare det litt først jeg, men da må jeg notere at jeg skal finne ut av den figuren etterpå og så må jeg huske å få med at grafen min skal oppdateres og (....)"

Tirsdagslyrikk

2011-06-07T09:53:00.003+02:00

Inspirert av Maries innlegg om bøker og i mangel på håndarbeid og bloggbare hverdagsgleder, så prøver jeg noe nytt: Å blogge et dikt.

Dette diktet brukte jeg da jeg holdt tale for avgangskullet vårt. At det passer bra i disse masterinnspurtstider, er helt klart - men det finnes mange andre som også bør lese og dvele litt ved diktet. Kanskje ikke akkurat blogglesere, dere tar dere jo allerede tid til kjekke ting. Et godt dikt av Jan Magnus Bruheim er det likevel.

DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Får du også frysninger?

Rabarbramuffins

2011-06-02T23:10:00.000+02:00

I helgen var jeg hjemme i Bergen og fikk med rabarbra tilbake til Trondheim. Rabarbramengden holdt akkurat til å gjøre et pose med Toro muffinsmix litt mer spennende. Muffinsene ble toppet med rester fra skapet; mandler, nøtter og firkorn, blandet sammen med litt sukker, kanel og smør.

Perfekt følge til espressokoppen, som det jo blir mange av i disse masterinnspurtstider.

Tantehverdag

2011-06-01T09:59:00.006+02:00

Julie er i Oslo og tante er i Trondheim. Heldigvis finnes Skype, så da kan vi synge Lille Petter Edderkopp sammen likevel. Og når Julie legger kinnet på tastaturet for å nattaklemme tante inni dataen, da smelter tantehjertet fullstendig.

Takk til søs for stemningsbilde!

Livsfilosofi

2011-05-29T13:54:00.000+02:00

På den fantastiske butikken Trunken i Vanse fant jeg denne laminerte treplaketten. De som kjenner meg, vet at jeg snakker mye om å være lykkelig her og nå, så dermed kunne jeg ikke la skiltet stå igjen.

Størrelsen er 40*70cm - perfekt til blikkfang i det som en gang skal bli retrokroken i leiligheten min.

Blomstrende laboratorium

2011-05-23T14:37:00.000+02:00

Fredag fikk jeg overrakt blomster på skolen. De ble ikke med hjem fredag kveld og lørdag kom dillemmaet: skal jeg ta dem med hjem, der jeg knapt er, eller skal jeg la dem stå på laben, der jeg er nesten hele tiden?

Valget falt på laben - og nå er jeg hektet på glasskolber som vaser. Jeg mistenker det blir å se utover høsten også... :)

Første runde med IKEA-frustrasjon

2011-05-22T18:51:00.001+02:00

Etter et knapt døgn som leilighetseier, før kontrakten er signert og alle papirer klare, har jeg allerede innredet leiligheten et par-tre ganger. At jeg ikke overtar før 1.8, gjør at jeg har mange måneder til å skrive IKEA-handlelisten. Tidlig ute? Neida, bare veldig giret!

I gangen inn til stuen har jeg sett for meg å ha Pax-skap. På grunn av luftekanalen må jeg ha skapene som er 201cm høye - og her kommer første IKEA-frustrasjon inn. Grunne skap (35 cm dype) i denne høyden har på et mystisk vis gått ut av produksjon mellom oktober og nå. Typisk! Å bruke høye kjøkkenskap er en mulighet, men der får jeg ikke montert hengestang. Så da får jeg sette min lit til finn.no...

Flere boligoppdateringer, interiørtanker og IKEA-frustrasjoner kan jeg garantere de neste månedene ;)

Voksensprang

2011-05-21T11:23:00.000+02:00

Oioioi, når ble jeg så voksen?

I gammelt landskap

2011-05-11T20:02:00.000+02:00

I påsken tok pappa oss med på tur til Pennefeltet på Lista. Her finnes offergroper, helleristninger og steinmurer som vitner om årtusener med menneskelig aktivitet. Å gå rundt i slikt urlandskap, gjør at jeg føler meg liten. Riktignok slipper jeg moderne menneske å slite, ofre og be som mine forfedre, men så setter jeg trolig ikke spor som er synlig om tusen år heller.

Når et lite barn skal ut og gå...

2011-05-08T14:07:00.003+02:00

da må tante jammen passe på,

for jo plutselig har barnet blitt

obs på lykken i å løpe fritt...

Å, så jeg gleder meg til barnehagehenting på onsdag!

Det kan nok ta sin tid

2011-05-06T12:07:00.001+02:00

...skrev jeg i juli 2009, da jeg oppsummerte at blokking, trådfesting og sammenhekling gjensto før de kjemperaske heklerutene i Eskimo ble til et ferdig teppe. Og sin tid tok det. Sommer ble vinter og vinter ble sommer og sommer ble igjen til vinter før teppet ble helt ferdig. Det virkelige skippertaket ble tatt i julen og siden har teppet vært ferdig i Bergen - uten at det har blitt dokumentert.

Teppet er heklet etter Garnstudiomønster i store mengder Eskimo jeg fikk fra Kate. Størrelsen er liten gigant; på bildet over ligger det dobbelt. Den hullete strukturen både varmer og gjør teppet forholdsmessig lett og luftig. Nå kan oktoberkvelder på hytten bare komme - under dette teppet er det plass til både Julie, tante og resten av familien.

Haruni

2011-05-03T18:21:00.001+02:00

I fjor fikk jeg et gavekort på tULLiBaLL. Det ble brukt på to nydelige hesper, som siden har blitt liggende i påvente av strikketid. Siden jeg allerede har vist meg som en habil bortestrikker, fant jeg ut at hespen i fargen Salvie skulle få være neste bortestrikkprosjekt. Som sagt, så gjort og på del to av påsketuren (Kristiansand - Farsund - Danmark - Kristiansand - Oslo - Bergen) ble Haruni til.

Versjonen er både inspirert av og hjulpet frem av Frk.Badegakk. Kvaliteten er "Ullent" og ulikt meg har jeg faktisk pint meg gjennom et helt sjal på pinne 2.5. Jeg gjorde et blokkeforsøk, men utålmodig som jeg er, lot jeg ikke garnet ligge i vann. Dermed hoppet det tilbake til liten størrelse etter få timer. Lat som jeg er, tenker jeg at det igrunnen ikke gjør så mye. Haruni er nemlig akkurat passe stort til dekke-utringningen-sjal - og akkurat den størrelsen er det jeg liker aller best.

Bildene er forresten fra nydelige vår-Bergen. Fineste byen!

Danse som tante

2011-04-26T13:02:00.003+02:00

En TV-kveld, havskummønster og rester av Merino Extra Fine på pinner 3.5 ble til et påskeskjørt. Kanten nede kunne vært løsere og fargene var finere sammen som nøster, enn i det ferdige plagget.

Julie er lykkelig uansett - både små og store danser nemlig best i skjørt.

Barndomspåske

2011-04-25T12:06:00.002+02:00

Når jeg var liten (ja, for i Bergen sier vi når selv om jeg utmerket godt vet det heter da) var vi alltid på Sørlandet i påsken.

Luktene på onkels gård er minnene av å være med bestefar i fjøset; få klappe kalver og hoppe i høyet. Den gamle rosa sykkelen min lever enda og bringer frem flere minner fra oppdagelsesturer sommertid. Å være voksen i barndomsland er som å se med briller - som liten ville jeg aldri latt meg sjarmere av utedøren inn til det blå rommet i bestemors nye gamle hus. Også tyskerbunkerser, potetkjellere og gamle trær oppdages på nytt som voksen; nå tenker nerden i meg konstruksjonsfysikk der barnet i meg tenker spenning over forbudte steder. Noen ting er heldigvis som de alltid har vært: bestemors kjøttkaker klokken halv ett, kakefat som aldri går tomme og frihetsfølelsen av at det endelig er ferie.

En finfin påske!

Vårgenser

2011-04-17T11:47:00.003+02:00

Påbegynt i sommer, ferdigstrikket i Åre i januar, prøvd på Tenerife i mars, rekket delvis opp og restrikket i Oslo første helg av påsken - å finne tid til strikking nå for tiden forutsetter en viss fysisk avstand til Trondheim.

Genseren er fri fantasi med patentribb (eller hva nå det heter, fint er det iallefall) og rundfelling, strikket i Drops Merino Extra Fine på pinne 4.0. Både ermer og bol er lange og elastiske, så denne genseren bør passe lenge. Den er akkurat passe varm til å ha under regnjakken eller som ytterplagg på vindstille aprildager.

Og Julie? Hun setter nesen i sky, går til speilet og gliser stort hver gang tante sier "har du fått fin ny genser av tante?" - så hun temmelig fornøyd, hun også!

God påske!

Det blinker i snøen

2010-12-03T11:30:00.004+01:00

I Trondheim har det i flere uker vært svært lave temperaturer, type tosifret minus og gjerne nærmere -20 enn -10. Kuldehateren i meg har prist seg lykkelig over at jeg er en ullelsker, ellers hadde jeg nok forgått for lengst. Snøen knaser under beina og uten tre lag ull klarer jeg ikke gå mer enn femti meter. Men - når jeg bare får på meg nok klær, så er det egentlig veldig fint ute nå. Snøen blinker og glitrer som diamanter og nerd som jeg er, forstår jeg hvorfor.

Når temperaturene er så lave så lenge som nå, så blir det svært lite fuktighet i luften. Snøkrystaller, som vokser på grunn av at fuktigheten i luften som utkrystalliseres som is, vil dermed vokse svært sent. Her i Trondheim er snøkrystallene nå som nesten perfekte sekskanter. Siden krystallene vokser så sent som de gjør, kan hvert vannmolekyl plasseres med omhu i krystallene. Resultatet blir at snøkrystallene får store flater hvor alle molekylene har samme orientering - og krystallene reflekterer dermed mye mer lys enn til vanlig.

Som sisteårsstudent tar fordypningsprosjektet mitt enormt mye tid. Jeg jobber med nettopp krystallvekst og har brukt mange, mange timer på å la meg fascinere av alt det fantastiske naturen kan klare å lage, helt på egenhånd. Å forstå hvorfor kalsiumkarbonatkrystallene mine tar nettopp den formen de tar på bildet, er en helt egen vitenskap. Det blir lite blogging og strikking av slikt - men en kjekk bieffekt jeg er så fascinert av krystallvekst at selv kuldeperioder har noe positivt ved seg.

Riktig god advent - og nyt krystallene som nå dekker landet vårt.

Et år med tantelykke

2010-10-08T08:50:00.000+02:00

At et år som tante skulle gå så fort, ante jeg ikke. Jeg klarer heller ikke helt å skjønne at du skulle gå fra å være en nyfødt baby med små, spede skrik til en stor liten jente som spiser skive med begge hendene, stjeler tantes smoothie og går nesten helt selv.

Vesle, fine Julie - tusen takk for at du har gitt livet perspektiv!

Tantelykke

2010-08-21T18:45:00.000+02:00

I snart tre uker har Julie og tante vært sammen. Rett nok på og av, men aldri med mer enn to og en halv dag fra hverandre. Norge er et velsignet lite land, sammenlignet med den store verden.

Julie er en skikkelig godklump. Ti og en halv måned gammel er hun, har to tenner i underkjeven og verdens søteste smil. Hun har blondt hår som kruser seg i nakken og øynene er store, blå og til å druke i. Latteren hennes triller og kan få en hver gammel grinebiter til å le med. Ingen er flinkere enn henne i "så stor er Julie"-leken. Vinke kan vi, "hvor er Julie?" lekes bak gardiner og tallerkener og snart sitter også "så liten er Julie"-trikset, for tidlig skal man krøkes om man god i matte skal bli.

Mat er det beste hun vet. På kafê med tantes venner spiser hun gjerne foccaccia og pastasaus, men ingenting slår det å få spise frukt og bær. To hender må til for å dytte inn jordbær i riktig tempo og med større kinn enn en hamster blir det ikke plass til å smile, men den intense hviningen og armene som går som propeller er smiling godt nok.

Å være nysgjerrig på verden har sin pris. Blåflekker har hun stadig vekk, for verden kan ikke oppdages fort nok og det betyr at det noen ganger går litt fort ned på bakken igjen. Reise seg skal hun, alt skal strekkes mot og smakes på. Blir noe skummelt er det godt å få komme opp i armene og legge hodet mot et bryst man kjenner. Særlig når det brystet er tante sitt.

Hvem som egentlig er lykkeligst av Julie og tante, vites ikke. Men at det å være lykkelig går ut over kreativitet og blogging, det er helt klart. Jeg kommer tilbake i neste uke, når dagene er litt mindre fullkomment lykkelige enn det de er nå.

Heklesett med oppskrifter

2010-08-04T12:04:00.002+02:00

I Denver, Colorado, var jeg innom en søt garnbutikk med to venninner. Jeg skulle egentlig ikke ha noe og klarte begrense meg til en 50-grams hespe med nydelig melert garn i røde fargetoner. Søte plagg til Julie får man aldri nok av og hespens skjebne er allerede indirekte vist frem. Jeg har fått flere spørsmål om hvor mønstrene er fra, så da får settet få en egen post.

Luen er heklet etter følgende sandardoppskrift:

1. omg: Seks luftmasker sammen til en ring

2. omg: 12 staver i ringen (første stav erstattes av tre luftmasker, ringen avsluttes med kjedemaske i tredje luftmasken - dette gjøres på alle omgangene)

3. omg: 2 staver i hver stav = 24 staver

4.omg: (2 staver i første stav, 1 stav i andre stav) gjenta ut omgangen = 36 staver

5. omg: (2 staver i første stav, 1 stav i andre stav, 1 stav i tredje stav) gjenta ut omgangen = 48 staver

6. omg: (2 staver i første stav, 1 stav i andre, 1 stav i tredje, 1 stav i fjerde) gjenta ut omgangen=60 staver

7. omg: (2 staver i første stav, 1 stav i andre stav, 1 i tredje, 1 i fjerde, 1 i femte) gjenta ut omgangen = 72 staver

Deretter heklet jeg rundt til luen passet Julie, seksten omganger totalt tror jeg. Dersom du trenger videre lue, øk enten flere omganger eller gå opp i garntjukkelse. Luen er heklet i Happy Feet, et garn med strikkefasthet 30 masker/10 cm og på nål 2.75, men jeg hekler ganske løst. Både fastmaskekanten, snorene og blomsten er deilig brun ShetlandSoft fra MalsenogMor.

Blomsten er superenkel, kun tre omganger, og hekles slik :

1. omg: Fire luftmasker til en ring

2. omg: (3 luftmasker, 1 fastmaske om ringen), gjentas seks ganger og avsluttes med en kjedemaske i første luftmaske

3. omg: (1 fastmaske, 3 staver, 1 fastmaske) i hver luftmaskebue. Vil du ha tettere kronblader, kan du hekle fire eller fem staver istedet for tre.

Tøflene er fra denne Garnstudiooppskriften, kun modifisert med litt lavere kant siden jeg gikk tom for garn. En smart modifikasjon synes jeg, for da kan man velge om man vil ha kanten opp eller ned. Jeg har heklet i garn som er ørlite tynnere enn oppskriften sier og kanskje er det grnnen til at tøflene egentlig ikke sitter noe særlig godt Uansett årsak løste jeg problemet enkelt ved å sette i en knytesnor.

Søt mottaker som ser på tante med store øyne, like før hun bryter ut i et kjempesmil; dessverre, oppskriften er hemmelig - men suksessen skal gjentas i morgen :)

Rett på rett

2010-07-30T13:47:00.000+02:00

Rillesjal blir jeg aldri lei av. Bare de ikke blir for store og tunge, er de supre som både sjal og skjerf. Strikkingen er "mindless" og egner seg godt til ferie, sosiale settinger og når man passer Julie som leker fint for seg selv. Man legger ganske enkelt opp fem masker og på annenhver pinne øker en maske innenfor hver kantmaske og på hver side av midtmasken. Når sjalet er stort nok, feller man av. Vil man variere, er det kun fantasien som setter grenser.

I løpet av de deilige feriedagene i Danmark var søs og jeg innom det vi mener er Danmarks fineste garnbutikk, flere ganger. Blant mye annet ble et nøste Kauni med meg hjem. Jeg likte best rosafargen i garnet og kunne styre min begeistring for det burgunderrøde. Søs derimot, likte godt den fargen, så da ble kreativ oppnøsting satt i gang. Den rosa biten ble tatt ut og resten av garnet ble nøstet opp i to nøster. Som dere ser, bommet vi akkurat på hvor nyanseskiftet var - og resultatet er den stripen midt på sjalet. Jeg irriterer meg rosa, men heldigvis skal søs ha sjalet og hun bruker være mindre pirkete.

Laceborden er hentet fra Clothildevarianten til Frk.Badegakk - men med en vri siden jeg gikk tom for garn og dermed kun kunne strkke litt mer enn en repetisjon.

Retrobukser

2010-07-26T13:06:00.004+02:00

Siden søs ikke er like retrofrelst som meg, var jeg redd Julie ikke ville ha bukser som kunne matche uglevesten. Løsningen ble å strikke stripet ribbebukse. Ribbestrikk er super jobbstrikk siden det knapt er mulig å gjøre feil, uansett når du legger fra deg strikketøyet. I striper går det minst tre ganger raskere enn ellers; ribbebukser er nemlig omtrent definisjonen på kjedelig strikk, men resultatet blir supert.

Igjen er det finull fra Kamelone som har blitt brukt, nøye utplukket for å matche de kule smekkene hun sydde. Jeg har brukt omtrent 50 gram oransje, 30 gram gul og 15 gram rødt - tatt på øyemål. Å si jeg strikket etter mønster er en overdrivelse - jeg så på ulike ribbebuksemønster og endte med 120 masker på pinne 3.5, en del forkortede forkortede rader bak og passe stor kile, håper jeg da. Buksen er kjempeelastisk og passer forhåpentligvis lenge, selv om beina må forlenges etterhvert.

Om ikke Julie blir det kuleste retrobarnet nå, så vet ikke jeg!

Lørdag på Kongen

2010-07-25T17:52:00.003+02:00

Alle byer med respekt for seg selv har et slott. Bergen, som den respektable byen den er, har Gamlehaugen. Slottet ble bygget av Christian Michelsen og fungerer nå som residens for kongefamilien når de er i Bergen. Derav kommer også navnet "Kongen" - som stedet helst omtales om på folkemunne.

En lørdag på Kongen - i strålende sol og med verdens søteste venninne, kan virkelig anbefales. Pastasalat, Skyr med frosne skogsbær og utsikten til kjekke menn som spilte ball satte prikken over i'en. Fine sommeren - endelig :)

Ugler i treet

2010-07-23T17:50:00.000+02:00

Sommerjobben min ligger en god times busstur unna Bergen og når jeg ikke sover på bussen, så strikker jeg. En dag hadde jeg litt knapt tid til bussen og rasket bare med meg det nærmeste nøstet jeg fant; et svart nøste Cascade220. Med uglevest i bakhodet la jeg opp og etter noen timer på jobb, fikk jeg logget meg på en pc og sjekket mønsteret. Ugleflettene skulle vært påbegynt flere centimeter tidligere, men siden opprekk er for pyser, fant jeg ut jeg heller fikk strikke en litt lang vest. Julie vokser jo tross alt...

Siden jeg strikket på tykkere pinner og med annet masketall, ble oppskriften modifisert til tre ugler istedet for fem. Rundt ermeåpningene rådslo jeg med Kamelone og vi endte på heklekant fremfor ribbekant rundt ermene. Erica har strikket verdens tøffeste uglegenser og sånne ugler ville jeg også ha. Fra Kamelone fikk jeg byttet til meg finull i gul, oransje og rødt - så da ble det ordentlige retrougler. Perfekt til den kule bandittsmekken Kamelone har sydd til Julie.

Dørskilt

2010-07-12T20:01:00.000+02:00

Fem trebokstaver, et lite lerret fra Søstrene Grene og noen skumputer – vips hadde Julie fått nytt dørskilt. Enkelt og veldig søtt :)

Den egentlige Selmajakken

2010-07-11T11:50:00.000+02:00

Mamma'n til Selma kjøpte i vår tidenes kuleste stelleveske via postkassen min i USA. Vesken matchet to av Shetland Soft-nøstene mine og vips var ideen til Selmas fødselsgave klar. Jakken ble påbegynt i California og felt av i Texas, sånn omtrent. De siste detaljene derimot, kom på like før overrekkelse - knappeisying er jo kjedelig...

Oppskriften er Nøstebarns omslagsjakke i minste størrelse. Den er strikket på pinner 3.0 - og jeg strikker løst. Shetland Soft blir nemlig deilig luftig og mykt etter vask når det strikkes på tykkere pinner enn hva man ellers ville brukt på så tynt garn. Heklekanten og den broderte blomsten ble til av den siste resten hvitt garn fra 5M-sjalet mitt. Knappene er perlemorsknapper jeg byttet til meg hos min venninne Kamelone. Babyhendene på bildet tilhører forresten hennes sju måneder gamle datter Ona. Jepp, jeg har hatt min babykvote i det siste :)

Julie i Mini

2010-07-09T10:28:00.000+02:00

Verdens søteste Julie i verdens søteste Mini :)

Positive tanker

2010-07-08T17:30:00.001+02:00

Fra Anlen og Cetes har jeg fått utfordring. Den lyder slik:

Fortell 6 positive ting om deg selv
Legg ut et bilde av deg selv som du er fornøyd med
Utfordre 6 nye bloggere

Jeg er jo glad i prate om meg selv og med klokketro på positivitet, tar jeg selvsagt den utfordringen.

Jeg er søt
Når jeg er glad, og det er jeg ofte, så smitter det
Jeg tør le av meg selv - masse
Selv om jeg studerer kjemi, så er jeg fortsatt flink til å skrive
Husmortalent har jeg, både på kjøkkenet og med håndarbeid
Og den mest åpenbare av alle: Jeg ER verdens beste tante :)

Bildet er fra NASA i Texas. Jeg bare elsker "a giant leap for mankind"-mooven min - og cowboyhatt i Texas er selvsagt obligatorisk :)

Utfordringen sender jeg videre til noen tilfeldig utvalgte som nylig har lagt igjen kommentarer hos meg

Lena - Ellemell - Hanne - Snertne sneller og små nøster - Ruth - Maren

Bitteliten babyjakke

2010-07-07T20:04:00.000+02:00

Ei venninne ble mor for første gang i juni. Gaven ble strikket på USA-turen, men det var før det viste seg at Selma skulle bli født litt tidlig og ganske så liten. Små babyer uten særlig underhudsfett trenger strikkejakker også midt på sommeren, så jeg var snar med å igjen finne frem garn og pinner. Basert på en oppskrift fra Nøstebarn og modifisert etter Selmas mål, ble en liten omslagsjakke til.

Jakken ble strikket i striper av et melert 100% angoragarn og lysegul babyull. Igjen har jeg benyttet meg av teknikken med striper for å unngå pooling, denne gangen i glattstrikk. Plagget var så lite at to pinner vrang etterhverandre gikk helt fint - ellers bruker det å være en prøvelse for tålmodigheten min. Kantene er heklet i angora og jakken har både innvendig og utvendig knyting. Ermene ble vel improviserte og litt lange, men med en liten brett passet de helt fint likevel.

Jeg er strålende fornøyd både med strikkeplagget og ikke minst med overrekkelsen, hvor jeg fikk ha skjønne lille Selma i armene mine i mange timer :)

5M-sjal

2010-07-03T10:14:00.000+02:00

...eller MalsenogMorMøterMerinoMia-sjal, om du foretrekker den uforkortede varianten. Sjalet har vært ferdig en halv evighet, det ble ferdig samme uke som jeg først blogget om det. Siden har det vært med USA på tvers, bodd i Oslo noen uker og ble gjenforent med meg i Danmark.

MerinoMia'en var kjøpt i New York og matcher Oilily-vesken min fra samme sted bare helt fantastisk. Jeg kjøpte kun en hespe garn og med 50 gram kommer man ikke så langt. Legg til at jeg er allergisk mot pooling, altså at multifarget garn danner fargeflekker, og det å få brukt garnet ble vanskelig. Å bryte med naturhvit Shetland Soft fra MalsenogMor ble løsningen. Komboen fungerte ypperlig - både synes jeg fargene i den nydelige, men akk så rotetede, MerinoMia'en, kom mye bedre frem og poolingen ble mindre fremtrende.

Til sjalet har jeg brukt pinner 3.5, 45 gram MerinoMia og 50 gram Shetland Soft. Oppskriften er standard trekantsjal med kastøkning i sidene og opplukk på siden av midtmasken. Laceborden er fra Hyacinth-sjalet, men lat som jeg er, ble vrangpinnene strikket rett de også. Rillelace var forbausende fint og skal gjentas. Latskapen gjør også at kanten ikke er blokket, men i grunnet synes jeg det også var fint. Latskapsbriller, altså...

It's such a perfect day...

2010-07-02T21:35:00.000+02:00

...Juliekos, sol, bæring, strikketøy, hjulene på bussen, jordbær, garnkjøp, sukkererter, tanteklær, latterbaby, sommerkjoler, skalldyrsbuffet...

Fine, fine ferien!

♥

Snarvisitt innom

2010-06-25T10:13:00.000+02:00

Vel hjemme i Norge har jeg brukt to uker på å dele ut klemmer, trimme lattermusklene, gå på tur, fortøye tankbåter, spise norsk mat, nye solskinnet og kjenne på at det igrunnen er godt å være tilbake her jeg kommer fra.

Idag går turen til Danmark for en ukes familieferie - der verdens aller, aller, aller fineste Julie endelig skal bli kost på igjen. Jeg begynner nesten å grine hver gang jeg tenker på det og kan ikke helt tro at det faktisk skjer om bare noen timer... Store tantegullet mitt, en hel uke skal vi være sammen!

Tidenes ferie ble avsluttet for to uker siden. Bilder og reportasjer kommer, men enn så lenge kan jeg bare skryte av montasjen en av guttene jeg dro med, har satt sammen. Vi endte forresten i Miami, derfra dro jeg til San Francisco mens guttene dro til New York. Se og nyt - jeg synes iallefall at roadtripstemningen har blitt fanget på en super måte.

Roadtrippin'

2010-05-19T06:10:00.003+02:00

USA skal krysses - fra vest til øst. Syv venner, to biler, tre uker - og en meget fleksibel reiserute.

Jeg melder meg som baksetefyll, har med nok strikketøy og ser frem til tre fantastiske uker. PC har jeg ikke med, men om en måneds tid skal dere få tidenes oppdatering!

Nyt våren hjemme :)

Siste dominobrikke faller

2010-05-12T21:09:00.000+02:00

Berkeleylivet mitt nærmer seg styggfort slutten. Siste eksamen er i morgen, lørdag forlates Berkeley. I ni måneder har Berkeley vært hverdagen min og hverdager er det jo så mange av, så god tid til å gjøre alt man vil; en uendelig rekke av dominobrikker. Plutselig ser jeg at Berkeleybrikkene har en ende, de tar slutt og alt jeg har villet de siste ukene er å stoppe de fallende brikkene, la dem stå bare litt lenger. Som når man griper en neve sand og så gjerne vil holde på den, men klarer det ikke fordi sanden er for glatt. Dagene har vært fylt med så mye, men likevel forsvunnet mellom fingrene mine.

Jeg vet siste brikke faller snart, jeg vet det er over og uansett hvor mye jeg prøver å stoppe brikkene, så klarer jeg ikke det. Aldri har jeg lært så mye som jeg har gjort det siste skoleåret; verken om fag, om verden, om livet eller om meg selv. Å si jeg har vokst er en underdrivelse; jeg føler meg både mer voksen, mer barnslig, mer model, mer reflektert og mer tilfreds. Samtlige superlativer kan brukes om året mitt; det har vært tøft, vanskelig, herlig, fantastisk. Men viktigst er følelsen jeg sitter med akkurat nå; lykke. Jeg er så glad for alt jeg har her, for de fantastiske menneskene jeg har møtt, for alt jeg har fått lære, sett og gjort - og jeg vil ikke gi slipp på det, ikke nå, ikke enda.

De siste ukene har vært magiske. Vi har vært effektive, fylt flest mulig brikker med mest mulig. Bildet over er bare noen av de mange, mange minnene jeg har fra de sistte ukene. Snart er det avskjedsklemmer og pakking av kofferter. Å innse at siste ord er skrevet i kapittelet om Berkeley er vondt, det er så mange minner, så mye jeg vil skal vare!

Men - livets bok fortsetter, bladet blas om og et nytt kapittel starter på lørdag. Jeg skal bare summe meg litt, stille opp dominobrikkene igjen, så blir det nok et bra kapittel, det også.

Askebortblåsing

2010-05-11T06:41:00.000+02:00

Askekaoset har ført til at posten til USA har blitt mildt sagt forsinket. Jeg ventet to pakker fra Norge og idag kom den siste av dem - hurra! Begge pakkene har vært fra bloggkonkurranser jeg har vunnet trøstepremier i. For noen trøstepremier, sier jeg bare... Gale damer :)

Fra Pinneguri har jeg fått et nøste nydelig Wollmeise i blålilla toner samt et flott gammelt mønster. Nøstet skal få bli en lacebolero, fargene passer nemlig bedre til det enn til sokker synes jeg. Jeg må bare finne et mønster først... Fra Hespetre fikk jeg tre nøster italiensk garn, tre vakre islandske knapper to poser svensk lakris. Djungelvrælene klarte jeg å rote vekk før jeg tok bilde. Rart det der... hihi! Jeg måtte prøvestrikke garnet litt med en gang - og det kjennes kjempedeilig ut!

Eksamensinnspurten er i gang; når den er ferdig skal jeg oppdatere både strikk og glimt fra de siste ukers hendelser.

Vest til Venstrebaby

2010-04-22T02:57:00.000+02:00

Svoger Frodes forlover er en gammel bekjent av meg fra den gang jeg drev på med ungdomspolitikk. Nå er han lykkelig gift i Oslo og bor i nabolaget til søs og Frode. Sammen med konen venter han en sønn til sommeren - og som potensiell fremtidig kjæreste av Julie må jo den kommende babyen skjemmes litt bort.

Jeg hadde to nøster Shetland Soft fra MalsenogMor i fine Venstrefarger. Etter å ha studert millioner av småvester på Ravelry, endte jeg med Pebbles. Dobbel tråd på pinner 4.5 gjorde at strikkingen gikk fort unna. Jeg strikket vesten lengre enn mønsteret tilsa, så uten baby inni ser den litt rar ut.

Jeg ville gjerne ha vesten tofarget, men ikke melert. Dermed måtte jeg være litt kreativ. Dette er mitt første forsøk på å strikke innfelt parti i en annen farge - og det gikk utmerket fint. Jeg begrenset antall smånøster ved at jeg først strikket rillekanten nederst og satte av masker til knappekantene. Så strikket jeg hovedfeltet i lysegrønt og den grønne stolpen midt i. Etterpå strikket jeg på rillekantene ved å plukke opp i sidekanten av det lysegrønne feltet samtidig som jeg strikket stolpene oppover. Første gang for den teknikken også.

Eneste jeg har å utsette på min egen kreativitet er at jeg rotet med hvilken knappestolpe som var hvilken, så den bredeste knappestolpen kom på feil side. Det gjør at bakstykket kneppes over forstykket, ikke motsatt slik det skulle vært. For å bøte på skaden laget jeg noen søte knapper, som forhåpentligvis tar oppmerksomheten fra kantfeilen.

Mandagsgleder

2010-04-20T02:00:00.000+02:00

Mandager er travle dager. Bonusen får jeg fra 7-9PM, eller 19-21 som vi sier i Norge. Da har jeg forelesning i mitt ikke-tekniske valgfag, alternativ medisin. Jeg sitter i et stort auditorium og lytter til mer eller mindre interessante tema i to timer. Strikketøyet er i fanget og jeg har te i koppen foran meg. Lite er deiligere enn å strikke med god samvittighet!

Akkurat nå har jeg begynt på et trekantsjal i det fantastiske Merino Mia-garnet jeg kjøpte i New York. Jeg har forsøkt minst fem forskjellige prosjekter i garnet allerede, men jeg er allergisk mot pooling (altså, når man får store felter i samme farge) og uansett hva jeg gjorde, så ble fargene for intense. Løsningen nå har blitt og strikke striper - en rille i Merino Mia og en rille i naturhvit Shetland Soft fra MalsenogMor. Så langt ser det bra ut. Jeg skal ha ca 70 meter for mye av det hvite garnet og tenker avslutte med en lacekant i hvitt. Det tror jegt kan bli en tøff kontrast til striper i knallfarger.

Edit:
Forelsningen var knallbra! Vi hadde besøk av en jordmor - noe jeg aldri har tenkt på som særlig alternativt hjemme i Norge. Men i USA er kun ca 15% av fødslene gjort med jordmor tilstede og fødsler koster dyrt - fra $19 000 for vanlig vaginalfødsel og "to the sky" for keisersnitt med komplikasjoner for mor og barn. Keisersnittandelen øker og er nå på snart 25%, samtidig som landet rykker stadig nedover på statistikken over kvinner som dør i barsel. Mye skremmende info altså, om det som burde være det mest naturlige i verden. Debatten om kjønnsroller oppi dette gjorde forelesningen komplett. Filmen "The Business of Being Born" belyser amerikanske fødsler videre - den skal jeg se i løpet av uken.

Det varmer et tantehjerte...

2010-04-17T01:11:00.000+02:00

...når tantes misformede kosekanin er Julies favorittleke på tur.

Verdens fineste Julie, tante er hos deg om 57 dager!

Iskremsokker

2010-04-16T05:15:00.000+02:00

Da jeg var i New York, kjøpte jeg to herlige nøster Koiggu Kersti. Jeg falt særlig for det multifargede nøstet - det minner meg av en eller annen grunn om is fra Mövenpick. Siden Purl kun hadde et nøste igjen i den fargen fant jeg et nøste brunt som gikk fint sammen med det multifargede. Etter en del timer på reise til, fra og rundt på Hawaii ble det sokker av nøstene. Som vanlig tar blogging og bildetakning lang tid, men her er da det ferdige mesterverket.

Sokkene er strikket parallelt fra tåen og opp etter denne oppskriften. Jeg endte riktignok med 46 masker, tellingen min er visst ikke helt stø. Siden jeg strikker løst, har jeg brukt pinne 3.0. Da ble sokkene perfekt brede, men jeg tror kanskje de blir litt løse etter en tids bruk. Jeg brukte opp absolutt alt garnet og da er sokkene akkurat litt for lange til meg. Foruten brun tå, hæl og ribb har jeg strikket hver fjerde mønsteromgang med brunt. Det passet fint inn i mønsteret og var passe avstand til at jeg kunne strikke løpemaskene i sidene og midt på i brunt.

Bølgemønsteret ble til fordi jeg ville ha noe litt mer spenstig enn bare striper. Siden jeg ikke hadde mer enn to nøster, så ville jeg ikke strikket totrådet mønster da det trekker mer garn. Bølgene, som går over 11 masker hver, er passe synlige og bryter garnet opp akkurat så mye som jeg ville de skulle for å unngå pooling. Tilbake er en to sokker som mest av alt minner meg om en stor skål is med all verdens deilige smaker.

Hurra, så gøy det er å være meg :)

2010-04-13T22:06:00.000+02:00

Særlig er det moro når det til stadighet kommer fine pakker i posten! At jeg ikke er så flink til å vise frem disse pakkene, er derimot ikke fullt så moro - men bedre sent enn aldri.

Fra AnitaK fikk jeg pakke i anledning påskevenn på uformelt.net. Flott finullgarn til Julieplagg, deilig Perfect til Juliesokker, Hello Kitty og knapper. Det var også en masse snop med i pakken, men det fant jeg ikke da jeg tok bildet. *host*

Fra Renate fikk jeg pakke i mars. Jeg vant giveaway i bloggen hennes og skulle få et fint uglesmykke. Jeg dristet meg til og spørre etter noen salte lakrispastiller også. Renate er super og pakken inneholdt ikke bare uglesmykke, men kule ugleøredobber og en masse lakris også. Jippi! Her tok jeg bilde med en gang og godt var det, for jammen har ikke lakrisen rotet seg bort, den også... *kremt*

Nå har jeg nettopp vunnet trøstepremier hos Pinneguri og Hespetre også - så da blir det kjekt å sjekke posten når man kommer hjem fra lange skoledager.

6 måneder i lykkeland

2010-04-08T09:24:00.000+02:00

Julie, tantegullet mitt, hvordan kan tiden gå så fort? Idag er du et halvt år gammel. Tenk det, seks måneder! Jeg husker så godt hvordan jeg lengtet så enormt etter deg og på en måte kan jeg ikke helt tro at du virkelig er her – du er jo så alt for god til å være sann. Samtidig husker jeg ikke hvordan verden var før deg, før Julie. Hvordan var det egentlig å ikke ha et tantegull å drømme om, prate til, le med og kose på? Verden har helt klart fått en ny tidsregning.

Det var lange ti uker fra du sjarmerte verden for første gang til tante fikk holde deg. Men julen kom og vi fikk kose og klemme og snuse og stryke og leke og prate og synge og trøste og bare være tante og Julie sammen. Tre uker i eventyrland gikk så fort - og så dro tante fra deg igjen. Litt lettere er det riktignok å være borte fra deg nå. Vi kan nemlig våre triks, du og jeg. Aaa-bo-leken er nesten like gøy på Skype som på stellebordet og sånn som du smiler, ler og tar på tante gjennom dataskjermen, så skulle man nesten tro det ikke var noen avstand mellom oss.

Det går ikke en dag uten at jeg savner deg. Jeg savner den myke lille kroppen din, de sprellende armene, de herlige smilene og den ivrige pludringen din. Men, som det har gått opp for meg så tydelig idag – månedene går fort, kjempefort! Om mindre enn to og en halv måned er det igjen et Juliegull i armene til tante!

Verdens fineste Julie, gratulerer med 6 månedersdagen!

Tusen takk for at jeg får være tanten din :)

Korallrød bomull

2010-04-06T05:28:00.000+02:00

Da mor og far var på besøk, dumpet vi innom Michael's - en av de større hobbykjedene her til lands. Mye av garnet de har der minner om garnet på Jo'ann og er ikke særlig tiltrekkende. Men Peaches and Creme, tjukk bomull som skal strikkes på pinner 4.5, det kan vi like. Særlig når fargen er så deilig som dette. Fire nøster ble med meg hjem og skal bli noe fint noe til yndlingsmottakeren min - Julie selvsagt :)

Vakre strender på Oahu

2010-04-04T23:39:00.001+02:00

Jeg husker enda Don Rosas Donald-historie fra Hawaii som stod i en av Donaldbøkene vi har hjemme. Historien finner riktignok sted på Big Island, men dog – det er Hawaii. Det var strender, frodig natur, blomster og Hawaiiansk fiskedam. Etter en ukes spring break kan jeg bare si at historien ikke underdriver. Hawaii er eventyrlig vakkert. Her er et knippe av strendene Oahu har å by på:

Waikiki beach oppe til høyre, Lost-stranden oppe til venstre og ymse strender langs North Shore på resten av bildene. Den ene dagen vi var på biltur var det passe overskyet og grått, men i solvær er virkelig Hawaiianske strender paradis på jord.

Å stå og se på bølgene på Sunset Beach – det tror jeg må være definisjonen på rolig og harmonisk. Iallefall var det slik jeg følte meg da. Hadde det ikke vært for at kameraten min lurte på om jeg snart hadde tatt nok bilder av bølgene, så hadde jeg nok stått der enda.

Hjemmelaget på tur

2010-04-03T21:49:00.000+02:00

Hos Pinneguri fant jeg en påskekonkurranse om å blogge et innlegg fra påsketur der noe man har strikket står i fokus. For meg måtte det bli en vri - ikke dro jeg på påsketur og ikke var strikkeplagg det man hadde mest bruk for på Hawaii.

Hjemmesnekret derimot, det var med meg hver dag. Den eneste gjenstanden laget av garn er kameravesken min. Den ble heklet i forfjor og fungerer forbausende fint. Hvit er nok ikke den mest praktiske fargen, for den har fått både isflekk og kaffesøl - men kameraet beskyttes mot riper. Iallefall når jeg husker og ta kameravesken med meg da. Miniskjørtet mitt ble også brukt kjempemye på Hawaii - lengden viste seg å være helt perfekt til varmere vær og skjørtet er bare superdeilig.

Ikke bare jeg kan ta æren for det jeg bare rundt på. Med meg hver dag var også Marievesken min. Nå begynner den snart og bli utslitt - den er flekkete av å henge på sykkelen, en søm er i ferdt med å rakne etter en litt brå dra-i-vesken-og-ikke-se-at-den-henger-fast og håndtakene er slitt øverst på skulderen. Ikke så rart at den slites, den har vært i mer enn daglig bruk siden jeg fikk den - beste vesken jeg har! Oppi Marievesken har den fantastiske pungen jeg fikk fra samme dame, tjent som felleslommebok på Hawaii. Det blir fort litt volum av dollarsedlene og da var en pung som var både stor og synlig i vesken, veldig praktisk. Fra Frk.Badegakk har jeg fått en nydelig buttercup-veske i bursdagspresang. Brunt stoff og rosa prikker - veldig meg. Den har tjent som strikketøyveske i ferien og var senest på torsdag med på vinsmaking i Napa.

Hjerteballong

2010-04-02T09:42:00.000+02:00

Jeg hadde ikke mer enn kommet inn døren fra Hawaii, så kom mor og far på besøk. Egentlig hadde jeg min ferieporsjon på Hawaii forrige uke, men foreldresamvær, shopping, bilturer og vinsmaking hørtes litt for godt ut til at jeg kunne stå helt over - så da får det heller bli ~~noen~~ mange sene timer på biblioteket fra fredag av.

En annen fordel med biltur versus skolebenken er at jeg får strikket. Denne buksen til Julie ble påbegynt i Nashville og kun ribben nederst på beina gjenstod, men som vi alle vet - ribbestrikk er fryktelig kjedelig. På vei til Santa Cruz ble derimot 2 rette 2 vrange kombinert med fantastisk utsikt og vips var hjertebuksen ferdig. Buksen er basert på mønsteret Nøtteliten og strikket i største størrelse så den skal passe til barnehagebruk. Jeg gikk derimot tom for rosa garn litt tidlig, så buksen har ballongfasong med ekstra lange ribbebein. Siden jeg ikke er særlig flink til tofarget mønsterstrikk, så ble det hjerter fremfor ekorn. Ribben i livet er dobbel og kan brettes opp ettersom Julie vokser. Det gikk med to nøster rosa og nesten to og et halvt nøste lilla Smart.

Garnet er gaver fra AnitaK og StrikkePia - tusen takk til dere, begge to.

PS! Hawaiibilder kommer, men jeg må ha tid til å redigere dem først.

Bassenglesning

2010-03-24T05:11:00.000+01:00

Fredag før jeg dro til Hawaii rakk jeg så vidt og treffe min norske venninne på studietur til San Francisco. Jeg hadde ønsket meg to ting fra henne, makrell-i-tomat og en norsk pocketbok. Jeg fikk begge deler, men kun boken fikk bli med på ferie.

"Utvalgte emner i katastrofefysikk" av Marisha Pessl ble slukt på flyet til Hawaii og ved bassenget lørdag. Boken var så fengslende at jeg ble solbrent på magen og lårene fordi jeg glemte tid og sted, eller solkrem og snuing om dere vil. Boken synes jeg var knallbra! Plottet er orignialt, med en passe uventet sistevending, språket er godt og historien krydret med mengder av sidesprang, anekdoter og referanser til annen literatur. Etter boken var ferdig følte jeg meg nærmest utladet og tom - det skjer svært sjeldent med bøker. Jeg anbefaler boken varmt, men om du vil lese mer om den først finner du en fyldigere omtale av boken her.

En ukes timeout!

2010-03-20T08:12:00.000+01:00

I USA har man ikke påskeferie, man har spring break. Det beste med spring break er at det i år er uken før påske, så man kan misunne alle hjemme. Det nest beste er at man kan dra til steder som er veldig langt unna Norge, men bare litt langt unna California.

Her er fra fjorårets store tur - tre ukers klassetur i Asia, her representert ved stranden på Sentosa Island i Singapore og undertegnedes legger. I år går turen til Hawaii, hvor jeg satser på å få tatt et lignende bilde. Ambisjonene mine for turen er finne meg en strand, få bikiniskille og lese bok. Alt annet, blogging inkludert, blir ren bonus :)

Riktig god førpåskeuke, kjære lesere!

Jeg, en blogger

2010-03-19T04:49:00.000+01:00

Det siste året har bloggen min gått fra å være en ren fremvisningsblogg av håndarbeidsproduksjonen min, til å handle om stort og smått i mitt liv. Undertittelen min "...om alt det vakre..." favner bredt og dekker alt det jeg blogger om, være seg håndarbeid, Julie, reising eller bare livet. Et siste anonymt steg har jeg likevel holdt igjen på. Jeg har lagt igjen kommentarer i andre blogger som blomsterpiken og ikke hatt bilde eller fullt navn på profilen min. Selv om jeg gjerne legger ut bilder av meg her på bloggen, så har bloggerprofilen min vært siste anonyme skanse.

For noen uker siden oppdaterte jeg CV'en min i forbindelse med sommerjobbsøkning. Under fritidsinteresserer stod allerede håndarbeid, reising og trening - og etter litt om og med satte jeg opp blogging også. For det er virkelig blitt en av hobbyene mine og jeg står fullt og helt for at jeg blogger og det jeg blogger om. Så da fant jeg ut det var på tide og la siste skanse falle. Nå kan alle se sporene jeg legger igjen som spor etter bloggeren Margrethe, ikke den anonyme blomsterpiken. Litt skummelt, men i verdenssammenheng er det vel en ganske liten sak :)

Mini - I am in love with you

2010-03-18T04:38:00.000+01:00

...eller iallefall hva du klarer og gjøre med mine utslitte jeans!

De eneste stedene du protesterte var da jeg forsøkte å sy over en metallnagle ved lommen, men det poenget skal du heller få. Du er også litt lett og jeg skulle ønske du kunne snu og sy baklengs, men til tjue dollar er du et kupp, rett og slett! Vi skal få det fin sammen vi, Mini :)

For detaljer om skjørtet - dette var da mine only-jeans med hull på leggen og dårlig passform til meg. Jeg googlet en god veiledning og med klipping og sying tok det ikke mer enn et par timer å forvandle jeansene til et skjørt. Skjørtet kunne vært ti centimeter lengre og hatt enda mer A-fasong, men det hullet på leggen og det at jeansene hadde strikk nederst, gjorde at det var litt lite stoff til det. Firepanelsvarianten er nok uansett å anbefale dersom du som meg har brede hofter og lår, for man får litt mer vidde i skjørtet da. Skjørtet er i høyste grad hjemmelaget, her er ingen overlock av sårkanter eller noe fancy, kun Minis rettsømmer. De, sømmene altså, er også skeive og kanten buler litt ettersom stoffet hadde stretch og var litt vanskelig å sy på tvers. Men, skjørtet har vært testet i det deilige forsommerværet som var her i dag og jeg har fått mange "Wow, did you really make that?" kommentarer,så da kan detaljene bare være som de er - jeg er storførnøyd!

Nå er det nesten så jeg gleder meg til min elskede Levis er utslitt... tihi!

Flyplasstanker

2010-03-15T04:02:00.000+01:00

Etter en kjempebra helg på ANSA USA-landsmøte i Nashville, organisasjonen for norske studenter i utlandet, har jeg gleden av å slå ihjel flere timer i Denver for andre gang på tre dager. På vei ned var flyet overbooket og jeg fikk ikke være med, i dag var det tåke og flyet til San Francisco var gått da jeg kom til Denver. Med data og trådløst nett har jeg begynt å sjekke ut idèene som har begynt og spire etter helgen.

Som alltid på landsmøter treffer man masse engasjerte, flotte mennesker. Det som gjør ANSA-landsmøtet litt mer spesielt enn andre landsmøter jeg har vært på, er at alle deltakerne er utenlandsstudenter og dermed har gått en litt annen studievei enn den vanligste. Å si at det var inspirerende, er bare forordet! Jeg har truffet så mange spennende mennesker som har reist og studert og sett og ikke latt seg skremme av at Lånekassen blir en bedre og bedre venn ettersom man tilbringer mer tid ute.

Om 15 måneder er jeg sivilingeniør og ferdigutdannet. Tidligere har planen min alltid vært bli ferdig og få jobb. Men etter noen måneder i utlandet kjenner jeg at jeg slettes ikke er helt klar for å slå meg til ro enda. Så nå benytter jeg tiden i Denver til å leke med tanken om at jeg ikke trenger være ferdigutdannet når jeg er ferdig i Trondheim. Tidligere har jeg kun tenkt doktorgrad som et alternativ, men nå har jeg fått så mange spennende idèer til hva jeg kan gjøre. Det er jo ingen som sier at jeg bare må ha en mastergrad, jeg kan jo ta en ekstra mastergrad i utlandet, kanskje?

Mini viser muskler - eller var det eieren?

2010-03-13T09:01:00.000+01:00

Som kan sees av innlegget under, mitt første møte med Mini var det jeg som rotet til, ikke han. Jeg fant ut det var på tide å skifte strategi, så nå var det frem med fine stoffer som man ikke kan ødelegge ved å legge dem feil vei mot hverandre. Eller, ødelegges kan de jo alltids, men da hadde jeg blitt lei meg.

Iallefall, en herlig retrolapp fra Marie, en bit av det fantastiske dyrestoffet mitt og nydelige vevede bånd med pinnsvin ble funnet frem. Litt hvitt bomullsstoff til fòr fant jeg også, men det teller ikke som fint stoff. Målet var å sy en passlomme, for den jeg fikk av pappa etter han hadde vært på Guinness-fabrikk i Irland er litt ~~harry~~ lite feminin.

Og se så! Jammen kan ikke jeg om jeg vil! Åpningen er rett vei, lommen er fin og avrundet, jeg har lukkemekanisme og knapp og to båndhemper med karabinkroker til å feste hank i. Flinke meg! Med turkis hank kan den nesten brukes som veske også, dobbelthurra!

Sånn syteknisk sett har jeg sydd alle sømmene dobbelt, siden jeg ikke helt stoler på Minis store sting. Men så langt virker lommen super, den har vært med til Nashville nå i helgen og rommet fint pass, visumpapirer og forsikringsbevis. Og så finner jeg den i vesken, fargesterk og fin som den er.

Minivenn?

2010-03-12T21:36:00.000+01:00

Husker dere Mini? Knøttesymaskinen jeg kjøpte online og betalte nesten ingenting for? Vel, Mini har iallefall vært i hus en stund og denne uken fikk jeg endelig somlet meg til å kjøpe tråd og prøve ham. Mini syr kun rettsøm og kun rett frem. Jeg trodde han kunne rygge også, men det kan han altså ikke. Kun rett frem, men han har to hastigheter iallefall.

Første syforsøk var en pose. Ikke helt vellykket, men jeg kan ikke gi Mini skylden for min manglende evne til å skjønne hvilke sider som skal være sydd sammen og ikke. Syforsøk nummer to gikk bedre, åpningen kom på rett sted iallefall. Men hva skjedde med den hempen egentlig? Jeg får ikke helt Mini til å ta skylden for at den er sydd på feil vei...

Konklusjon så langt - mini fungerer fint til enkle sømprosjekter. Eieren derimot, fungerer ikke like fint.

Talt på knappene

2010-03-11T09:01:00.000+01:00

Eller følgerne, da. Jeg gikk for en noe kreativ løsning for å finne frem til følgervinneren. Lukk-øynene-og-pek-metoden er en vitenskapelig veldokumentert metode som jeg synes burde brukes oftere. Det er iallefall betydelig morsommere enn matlab og random.org, særlig for de som sitter rundt deg på biblioteket. Man peker en gang per side med følgere og så en gang på arket på bordet der navnene på vinnerne fra hver side ble skrevet ned. Pludrehanne dro det lengste strådet, hurra for henne!

Imorgen drar jeg til Nashville, Tennesse. Det er landsmøte i ANSA og der blir det også overlevering av pakke hjem til Norge. Det er enda noen knapper igjen, så om du vil ha knapper med billig porto må du være rask :)

Landeveis i Arizona

2010-03-10T09:01:00.000+01:00

Da siste eksamen var unnagjort før jul, satte jeg og fire kamerater kursen mot Las Vegas. Vår fire dagers miniferie ble innledet med to dagers biltur i nabostaten Arizona med Grand Canyon som mål. Som alle ekte roadtrip'er bør, så inneholdt også vår flere overraskelseselementer. Å punktere på highway'en knapt 10 miles utenfor Las Vegas var av de kjedeligere momentene, da GPS'en ledet oss inn på en støvete traktorvei midt i kaktusørkenen var av de mer morsomme. Virkelig vlle vesten!

På veien fikk vi med oss Hoover Dam (ingeniørkunst av dimensjoner), middag på 50-talls diner i Williams (den hadde cadillac på taket, bildør inn til toalettet og interiør som man ellers kun finner på kjøkken på Lista), den biten av Route66 som går i Arizona, Seligman med flere retrosteder og gammel Wild west-stil og mange, mange sletter. Prærie er altså noe av det kjedeligste landskapet som finnes, selv om det høres passe eksotisk ut.

Målet for roadtripen var Grand Canyon og det sørligste punktet langs revnen, Southern Rim. Vi tilbragte natten i Grand Canyon Village, hvor julestemningen fikk et boost av snøen på bakken. Tre av oss var tidlig oppe neste morgen for å få med oss soloppgangen over Grand Canyon - kaldt og helt fantastisk! Fargespillet var eventyrlig og strukturene fantastiske. Å dra fullstendig utenom turistsesong anbefales virkelig, vi hadde Canyon'en mer eller mindre for oss selv. Hadde vi hatt mer tid, skulle jeg gjerne vært nedi i selve revnen, men det får bli en annen gang. Det gjenstår definitivt mer USA-reising i mitt liv!

En rosa helhet

2010-03-09T09:42:00.001+01:00

Søs ønsket seg votter og lue til Julie. Utgangspunktet var to nøster ullgarn som jeg fikk i adventskalenderen min – et nøste B100 fra et (for meg) ukjent merke på tykkelse med Alaska og et nøste Rauma Kamgarn. Vottene ble raskt heklet i B100 og Pixielue med hals strikket i Raumagarnet og en rest Telemark fra Knitpicks. Jeg fikk nemlig ikke nok og måtte plukke opp masker midt på halsen, klippe av og bruke den lyse tråden til å fullføre øverste del av luen, før bunnen av halsen ble strikket nedover i mørkerosa.

Vel ferdig med hver del ville jeg ville få dette til å bli et sett. Problemet var bare det at B100 var en gul rosafarge mens Raumagarnet inneholdt masse blått. På ingen måte fint sammen. Forskjellen er nok tydeligst fra detaljbildet fra luen sammenlignet med vottene på det største bildet. I riktig lys er forskjellen faktisk så stor.

Pynt er en fin måte å binde sammen plagg på. Jeg heklet en kant med B100 rundt åpningene på luen, luftmaskebuer langs halsåpningen og fastmasker rundt ansiktet. Ansiktsåpningen fikk dermed en tofarget kant siden jeg først heklet rundt med mørkerosa, dekorativt synes jeg. En rund sirkel ble heklet og en liten rosa blomsterknapp laget av en stoffrest. Til vottene heklet jeg mørkerosa knytesnorer og mørkerosa bæresnor. Ensfargede, rosa knapper ble sydd på som feste og får å få litt blårosa farge på vottene, broderte jeg to hjerter i en rest alpakka jeg hadde.

Nå skulle jeg ønske at alle kommentarene mine ikke var borte, for jeg skulle trekke frem en kommentar jeg fikk på baby-i-rib-kjolen min. En av dere skrøt at jeg var så flink med detaljene og til og binde plagg sammen. Tusen takk sier jeg til det – det var noe jeg egentlig ikke har tenkt over som noe spesielt den kommentaren kom. Forklaringen tror jeg ligger i mange års arbeid i blomsterbutikk, der alt handler om å skape en helhet i det man lager. Om jeg kanskje har glemt blomsterdekorasjonstalentet, så er jeg iallefall veldig fornøyd med helheten jeg klarte å skape i dette settet til Julie.

100 følgere!

2010-03-08T17:59:00.000+01:00

Idag rundet bloggen min 100 følgere! Det hadde jeg ikke trodd skulle skje - hurra!

Siden jeg er i det rause hjørnet, så deler jeg ut et knappesett til en av følgerne mine. Jeg trekker på torsdag :)

Knappebutikken

2010-03-06T22:06:00.000+01:00

Nå har jeg kommet meg etter gledessjokket over å ha fått hacket bloggen min. Julievideoen har blitt sett over tretti ganger og jeg er strålende fornøyd med å ha blitt gammel - iallefall med oppmerksomheten rundt det hele. Tusen, tusen takk!

Men over til dagens overskrift: Jeg har laget ~~noen~~ mange knapper i det siste. Så mange at jeg neppe rekker å strikke plagg til Julie innen hun blir voksen for å bruke opp alle knappene. Siden responsen var så eventyrlig stor på knappeutlodningskonkurransen min (ikke at det ser slik ut nå som kommentarene har forsvunnet da) så tenkte jeg se om noen av leserne mine kanskje var interessert i noen knapper.

Foreløbig ligger knappene mine til salgs her på bloggen og all bestilling skjer pr epost. Jeg har tenkt å lage meg en etsy eller epla-butikk etterhvert, men denne uken blir det sånn.

Dersom du bestiller før torsdag 11.mars, så betaler du kun kr 13,- i porto uavhengig av hvor mange sett du kjøper! Jeg skal nemlig treffe en venninne av søs i Tennesse neste helg og søs har sagt seg villig til å putte knappene i smartpostkonvolutter hjemme. Men da må du være rask, altså :)

PS! Knappebutikken finner du her.

Hurra for tante Margrethe

2010-03-05T09:38:00.000+01:00

Julie vil gjerne gratulerer sin tante Margrethe med bursdagen. Mammaen til Julie er glad for at tanten fremdeles bruker standardpassordet sitt, og derfor legger Julie ut meldingene selv ;-)

Vi håper alle at du får en fin bursdagsfeiring i USA.

Julie har også laget en bursdagsvideo til tante - den finner dere her

Gratulerer med dagen Margrethe ;-)

Jeg har flyttet!

2010-03-05T06:09:00.000+01:00

Men fortsatt vil blogspotadressen min føre frem også, så ingen vits å oppdatere bokmerkene :)

Flyttingen gikk ikke helt uproblematisk. Som noen merker mangler absolutt alle kommentarene mine... Riktignok påstår blogger innlegget under har 25 kommentarer, men det er bare tull - ikke var der så mange kommentarer og ikke er de der heller. Iallefall, begge backupfilene av bloggen har feil i seg. Så frem til enten min dataflinke bestekompis eller kjære svoger har funnet feilen de de ca 5000 linjene med kode (tusen takk dere!), så får jeg leve som Viggo Venneløs og late som jeg har blogget nesten tre hundre innlegg uten respons. Det går nemlig ikke an å legge igjen kommentarer på gamle innlegg heller. Det vil si - jeg får dem på mailen min, så forhåpentligvis vil de våkne i bloggen også. Men akkurat nå er det litt Texas med de der kommentarene... Heldigvis kan nye innlegg kommenteres, så jeg får blogge som aldri før!

En stund så det ut til at innleggene også var borte ettersom sletting av dem fra domenet (et forsøk på å reinnstallere innleggene for å finne kommentarene) også førte til at innleggene ble slettet fra blogspotkontoen. Heldigvis funket den siste backupfilen - men den var betydelig mindre enn de andre og manglet da alle kommentarene. Søs og mamma var betydelig mer leie enn meg da det så ut som hele bloggen var borte - jeg tok det hele med knusende ro og var svært fattet. Hva har skjedd med jeg som vanligvis hyler og skriker og bærer meg? Jeg må ha blitt gammel... *host*

I frykt for å bli gammel...

2010-03-03T07:11:00.004+01:00

...feirer man 6-års dag! Nuvel, enda noen dager igjen - men invitasjonen er iallefall i boks :)

Baby-i-rib-tunika

2010-03-01T19:17:00.004+01:00

I adventskalenderen fra Hedvig fikk jeg to nøster Alaska i en nydelig melert rosafarge. Jeg trengte et enkelt prosjekt å ha med meg på kveldsforelesningene i det ikke-tekniske faget jeg tar. To timer med alternativ medisin er spennende det, men best av alt er det at jeg faktisk kan sitte og strikke med god samvittighet, jeg gjør jo skole samtidig :)

Jeg var vel optimistisk da jeg la opp til vesten baby-i-rib og masketall som passet til minste størrelsen, men pinner 4.0, både med tanke på garnmengde og størrelsen på plagget. Da jeg hadde brukt et nøste og enda ikke var ferdig med raglanøkningene skjønte jeg at jeg kom til å få for lite garn og at plagget nok ble ganske stort. Løsningen ble todelt – delvis lot jeg meg inspirere av Lunamons tunikavariant og et ekstra nøste kom også i posten fra snille Bente. Sammen med en rest dobbel Cascade 220 ble vesten dermed til en tunika. Størrelsen er vel nærmere et år og det passer bra med tanke på at Julie er oktoberbarn og tunikaen ganske tykk.

Picotkanten nederst er improvisert ettersom jeg var på forelesning da jeg var tom for rosa garn, men det ble slett ikke verst. Det hele bindes sammen av en Hello Kitty fra Lise og en knapp fra Paperpumpin.

Knappevinner

2010-03-01T07:28:00.004+01:00

Hele 77 personer ville vinne mine hjemmelagde knapper - det er altså ufattelig mange og bare helt utrolig gøy!

Jeg gikk til random.org og lot systemet generere et tall fra 1-77. Det ble 48 og jeg talte meg nedover kommenarene. Da jeg så kommentaren måpte jeg. Så talte jeg og så på kommentaren igjen. Og enda en gang. Greit at søs var besøkende 25 000, men at kommentaren fra Julie skulle vinne konkurransen - det må da være mer enn to standardavvik fra normalen?

Jeg ringte søs og vi ble enige om at vi måtte trekke en vinner til, sånn for at ingen skulle tro jeg jukset. Denne gangen ble det magiske tallet 5 og min trofaste leser AnitaK kan dermed også se frem til (rosa) knapper. Gratulerer til vinnerne og gratulerer til meg som har så mange søte leser! Dere gjør det virkelig verdt å blogge!

PS! Dersom du fortsatt har lyst på hjemmelagde knapper, så vurderer jeg å lage opp noen for salg. Følg med, så får vi se om det blir noe av!

Helgetur til Los Angeles

2010-02-25T01:00:00.004+01:00

Amerikanske helligdager er ikke som norske, de dukker opp når du minst venter det. Da det viste seg å være en hellig “Presidents Day” en mandag i februar, fant vi ut at det var på tide å komme seg bort fra Berkeley og nedover California. Maren og jeg leiet bil og da sjokket over at vi faktisk måtte håndtere kjøretøyet på amerikanske veier uten hjelp av verken pappa’er eller mannlige bekjentskap, så ble kursen satt mot Los Angeles. Å kjøre i USA er ikke helt som å kjøre hjemme heller. Vi snakker flere felt enn du kan telle på en hånd i hver kjøreretning, slangekryss og motorveiflettinger og hopetall – og bilselskapet vårt hadde ikke GPS. Men vi er da opplært til å bruke veikart, så vi kom oss frem til slutt.

Los Angeles var en flott by og vi så det meste som var og se, tror vi da. Og som det hører med på jentetur speidet vi etter kjendiser (ja, for det var vel han fra "How I met your mother" vi så?) brukte tid på shopping og ~~champagne~~ drinker. Vi er enda litt skuffet over at Hollywoodskiltet var dekket av “Save the peak” og jeg gråter fortsatt når jeg tenker på at de råkule røde skoene jeg kjøpte, var alt for store da de endelig skulle brukes.

Å kjøre opp highway 1 langs kysten, viste seg å være lengre enn vi trodde, men også dertil vakkert. Vi så seler og firfisler, fantastiske strender, søte småbyer og jeg frydet meg av glede da veien ble smal (ja, kun et felt i hver retning) og slynget seg langs klippene bratt over Stillehavet. Innen da hadde jeg nemlig blitt vant med bilen og satte pris på litt mer krevende kjøring enn rett frem på motorvei.

Jeg håper jeg får reist mer langs Californiakysten – det er en av de desidert fineste strekningene jeg har kjørt!

Minivest på minipinner

2010-02-22T20:02:00.004+01:00

Mønsteret til Mini fra Designclub.dk fikk jeg søs til å kjøpe da hun var med mor og far i Danmark i sommer. Jeg synes nemlig Mini er helt nydelig, både i genser, kjole og vestvariant. I mitt hode heter Mini også mini fordi man må bruke minipinner og det er jo jeg mindre glad i. Tålmodigheten min er rett og slett ikke laget for mindre pinner enn 3.0.

Men - ingen regel uten unntak og det er alltid en første gang for å prøve noe nytt. Da jeg fikk nydelig dyprosa Arwetta fra frk.Badegakk til jul (riktignok sammen med et annet mønster, men jeg tok meg friheten til å omdisponere litt) så jeg det som et tegn til å endelig sette i gang med Mini. Det lyserosa garnet er palette fra Knitpicks.com. Jeg har brukt pinner 2.0 siden jeg strikker løst og er kry som en hane over å endelig fullført noe større enn babysokker på så tynne pinner. Skikkelig fint ble det også, så da var det verdt den ekstra tidsbruken. Det tok vel strengt tatt lengre tid å få festet tråder enn og strikke Mini, også…

Lise donerte meg en hel haug med fantastiske Hello Kitty strykemerker i den fantastiske utlodningsadventskalenderen hun hadde i bloggen sin. I tillegg var jeg freidig nok til å spørre om hun hadde matchende Hello Kitty-knapper, noe hun både hadde og villig gav vekk. Snille Lise!

Jeg valgte å strikke Mini som vest og størrelsen er omtrent 6 mnd, så forhåpentligvis når Julie får den i midten av mars. Jeg har planer om matchende sokker til for å bruke opp de siste restene av den fantastiske rosafargede Arwettaen. Vel, jeg har jo alltid mye planer, så med mindre dere maser veldig på meg, er det langt fra sikkert at det skjer. Tihi.

Oppdatert bloggdesign

2010-02-22T02:40:00.004+01:00

Nå har jeg vært litt bloggteknisk igjen. Merkelig nok er det mye morsommere å programmere blogg enn hjemmelekser. Rart det der. Det henger nok sammen med hvor mange svar google kan gi og ikke... Denne gangen har jeg faktisk skrevet ned hva jeg har endret, i tilfelle noen lar seg inspirere. Siden jeg ikke kan så mye data forklarer jeg på mitt vis - spør gjerne om du ikke forstår så skal jeg prøve og forklare på en annen måte.

Alle endringene gjøres i bloggens html-mal. Den finner du ved å gå til utforming --) rediger html. Jeg anbefaler selvsagt å ta en backup av bloggen først (innstillinger --) grunnleggende --) eksporter blogg). Du kan også laste opp den eksporterte bloggen (velg da importer) til en testblogg om du ønsker det. Nå skal det riktignok sies at jeg ikke har gjort dette før nylig. Noen ganger blir man litt svett, men det går som regel helt fint. Trikset er å lagre en og en ting etterhvert som man driver på, ikke vente helt til slutt - for bortkastet arbeid er arbeid det også. Uansett, endringene jeg har gjort nå er mindre småting som er blitt flikket på.

Navigasjonsbaren

Navigasjonsbaren i blogger synes jeg er både stygg og ødelegger helheten på siden. Men - den er nå engang veldig pratisk til å både søke i bloggen med og til å legge seg til som følger. Jeg hadde et googlesøk i bloggen en stund, men det viste seg å sinke lastingen av siden såpass mye at jeg tok det bort. Løsningen ble å gjøre navbaren kun synlig når jeg holder musen over den. Det gjorde jeg som beskrevet her, men jeg kan ta det på norsk her om noen ønsker det.

Går til utforming --) rediger html. Scroll deg ned til du er rett etter feltet som ser slik ut:

-----------------------------------------------

Blogger Template Style

Name: Minima

Designer: Douglas Bowman

URL: www.stopdesign.com

Date: 26 Feb 2004

Updated by: Blogger Team

-----------------------------------------------

Lim inn følgende rett under nederste -----

#navbar-iframe

{opacity:0.0;

filter:alpha(Opacity=0);

}

#navbar-iframe:hover{

opacity:1.0;

filter:alpha(Opacity=100,'FinishedOpacity=100)';

}

Enkelt, veldig greit og gir bloggen et mye ryddigere utseende.

Endre bildestørrelsen

Blogger har nå kommet med valgmuligheten "ekstra stor" på bildene man legger inn. Problemet er bare at ekstra stor er bredere enn hva jeg har som bredde på min midtspalte. Sidebarene har også standardbredde på bildene som er smalere enn det jeg har som mine sidespalter. Løsningen ble derfor å legge på en maxvidde i css-koden. Jeg kan dermed velge alternativet "ekstra stor" på bildet og det skaleres automatisk til å ikke bli større enn jeg ønsker det. For sidebaren la jeg til følgende kommando:

.sidebar img {
max-width: 170px;
width: expression(this.width > 170 ? 170: true);
height: auto;
}

170 px er da den samme bredden som bredden på sidebaren min. For bloggpostbildene fant jeg .post img-koden og klippet inn tilsvarende kode der.

.post img {

border:0px solid $bordercolor;
max-width: 520px;
width: expression(this.width > 520 ? 520: true);
height: auto;
text-align:center;
display:block;
margin-left: auto;
margin-right: auto;
margin-top: 2px;
margin-bottom: 2px;
}

Egentlig trodde jeg at margin-left og margin-right satt til auto skulle gjøre det samme som text-align:center og display:block - nemlig midtstille bildene mine. Men av en eller annen grunn blir bilder mindre enn kolonnebredden ikke midtstilt om jeg ikke legger til marginene, mens bilder i kolonnebredden plasseres penere med den text-align koden. Så da blir det begge to frem til å jeg finner en løsning. Uten driver nemlig bildene og hopper litt til siden uten at jeg ser systemet i når det skjer eller hvilken kode som styrer dem - og det var fryktelig irriterende å se på.

Linkwithin
Jeg varierer mellom å like LinkWithin og ikke. Akkurat nå liker jeg denne applikasjonen, men om den er der om en måned, vet jeg ikke. LinkWithin finner du enkelt ved å google og den innstalleres nesten helt av seg selv. Dersom du ønsker den midtstilt under innlegget ditt, så skriver du en mail om dette til LinkWithin - du får nemlig ikke lagt på riktig tag på riktig sted selv. De som har laget applikasjonen er kjempehyggelige og ordner slikt kjapt.

Jeg ønsket også å ha norsk tekst over bildene og ikke engelsk. Det fikk jeg mail om at jeg kunne ordne enkelt selv. Jeg la inn "script" linkwithin_text='Your Custom Text:' "/script".
" må erstattes med < og > på hver side av koden, blogger ville ikke vise den ellers. Denne kodebiten limes inn under.

Det var dagens nerding - kanskje til inspirasjon for noen?

Dobbel lilla lykke

2010-02-20T22:29:00.004+01:00

Først må jeg bare si det er kjempemoro at så mange vil være med i trekningen om knapper! Jeg er helt imponert jeg og blir både litt stolt, litt kry og litt flau. Oppmerksomheten gjør det iallefall enda morsommere å blogge og være kreativ, det skal dere vite.

På uformelt.net har det vært hemmelig Valentinsvenn og jeg var selvsagt med. Jeg vet ikke hvem vennen min var, men de lilla alpakkanøstene er helt nydelige. Sammen med hjertenålen ber de jo om å få bli et sjal - så nå er jeg i tenkebåsen på mønster. Hjertepostit-lapper var det også i pakken, de er allerede i bruk.

Bjørg var så snill og sende meg et mønster i posten, men jeg skjønte fint lite da brevet kom. Det var nemlig ikke noen slank brevkonvolutt, men en hel pakke som kom. I pakken fant jeg både deilig lakriste og det nydeligste tuiLLiBall-nøstet i fargen "På bærtur". Helt perfekte farger til meg! Garnet var gave fra Kaos
og jeg mistenker hun har farget det selv.

Jeg takker og bukker og neier flotte pakker!

Tjuefemtusen

2010-02-19T20:06:00.004+01:00

Nær midnatt norsk tid fikk jeg tekstmelding fra søs - hun var besøkende nr 25000 i bloggen min! Jeg skyndet meg inn og så at jo, det stemte nok:

Tjuefemtusen visninger av bloggen min - det er mange det! Jeg husker jo jeg jublet over 5000 og plutselig er det altså fem ganger flere. Dæven!

I januar registrerte jeg også meg på Google Analytics. Her får jeg opp en masse statistikk, blant annet en artig oversikt over søkeord som fører lesere inn til bloggen din. Hos meg er toppsøkeordet "knapper". Søs foreslo faktisk i en kommentar til knappeinnlegget mitt at jeg burde lodde ut nettopp et sett knapper i anledning det forestående jublieet. Siden søs faktisk ble besøkende 25 000, så må jeg nesten gi henne viljen sin. Premien hennes blir derfor at en av dere blogglesere kan få vinne et sett knapper, tihi.

Vil du være med i trekningen av et sett hjemmelagde knapper?

Legg isåfall igjen en kommentar innen fredag 26.2. Det er lov å komme med fargeønsker, jeg skal gjøre så godt jeg kan (og da har jeg jo også en unnskyldning til å lage enda flere knapper).

Jul(i)egave

2010-02-18T21:03:00.005+01:00

Til jul ønsket jeg meg kun Julie – og som dere vet, så fikk jeg det også. Ikke bare fikk jeg være med henne, jeg fikk også digital bilderamme med Juliebilder og best av alt – fotografering hos Fame!

Nå er bildene kommet til søs i Oslo. Bildene er nok enda finere uten gjenskinn av søs og tatt med bedre kamera enn iPhone – men for nå duger det helt fint! To bilder av Julie og tante, sammen – her er et av dem.

Fineste gaven noensinne!

Knappelaging

2010-02-12T07:22:00.005+01:00

Noen husker kanskje at jeg spøkte om å få tilsendt stoffbiter i posten i høst da jeg ville lage knapper. Marie sendte meg noen nydelige biter og med unntak av knapper til knappeluen min, så har bitene blitt liggende. Nå derimot, nå har jeg endelig fått laget en hel bråte med knapper.

Det er så morsomt å vite at stoffbitene har vært noens. De blå knappene er visst Maries gamle sommerkjole. og de oransje og hvite blomstene er det en som har veske i samme stoff som. Marie, plukk det knappesettet du vil, så kommer det i posten når jeg får somlet meg dit.

De røde og oransje knappene er store, ca 2.5 cm. Fargene er bare så fantastiske, retro og kjempekule! Jeg lurer veldig på hva jeg skal bruke disse til, men jeg har en idè. Dessuten tenkte jeg at frk.Badegakk kunne få noen til sin ultratøffe oransje tøffecape – om hun vil da!

Varm sjokolade

2010-02-11T07:55:00.004+01:00

I New York varmet jeg meg med varm sjokolade på et belgisk konditori. Varm melk i skål og smeltet, mørk sjokolade i mugge - det skal bli min signatur når jeg blir voksen og inviterer til besøk.