søndag 27. november 2011

Adventssøndag

Ingen eksamener og egen leilighet - i år har jeg for første gang i Trondheim adventsfølelse. At årets første snø kom til morgenen, gjorde bare førjulsstemningen enda bedre. 


Årets adventsstake er en "man tager hva man haver"-stake - både fat, lys og tall hadde jeg i stæsjet mitt. Siden jeg ikke er så glad i lilla, så ble det svart, hvitt, sølv og natur. Sølvtrådene rundt 2 og 4-lysene er umulig å se her, så de må kanksje byttes ut med svart bånd. Jeg er veldig fornøyd med kubbelys i ulik størrelse - da slipper jeg forhåpentligvis å brenne ned det første lyset før det fjerde er påtent.


Og så - når mørket senker seg, så lyser den fine adventsstjernen opp i stuevinduet.

Deilige adventstida - vel verdt å vente i noen år på!

onsdag 23. november 2011

Margrethe gjør ting hun ikke kan: maler bilde


Opprinnelig et tulipanbilde fra IKEA, nå en abstrakt skog. Å klatte akrylmaling fra Søstrene Grene etter konseptet "se hva man får frem" var forbausende morsomt! 


Bildet kommer nok enda bedre til sin rett når veggene i hobbykroken blir eggehvite og ikke beige. Men bildet passer fint over putehaugen i dagsengen - og jeg er strålende fornøyd!

søndag 20. november 2011

På vei til Betlehem

Med egen leilighet, kom også ønsket om egen julekrybbe. Enda husker jeg magien i å sette opp julekrybben  hjemme. Den var av papir, trolig brettet fra et materialsett av mamma, og figurene var så fine. Ettersom årene gikk ble de litt mer slitte og et år var Jesusbarnet borte. Da fikk vi ny krybbe, i keramikk. Fin den også, men ikke like magisk som den lett naive, hjemmebrettede krybben.  


På lørdagens bytur kom jeg over dette materialsettet på Søstrene Grene til beskjedne 59 kroner. Ei venninne, Karen, og jeg fant fort ut at til den prisen, så kan man ta sjansen på å lage den selv. Pakken består av ferdigklipte filtbiter, tråder og fyllmateriale, selv må du stille med nåler, limpistol, engasjement og fantasi. Jeg inviterte til rolig lørdagskveld med kakao og hobbyverksted. Karen kom med strikketøy og inntok rollen som tilskuer, jeg gav meg i kast med stallen og Guro stakk innom etter en lang arbeidsdag og la sin elsk på Maria.


"Nei, her kommer dere ikke forbi altså. Det skal vi sørge for. Vi kan slå med gjeterstaven og myrra er ikke noe godt å få i øynene! Bak her skjer det nemlig store ting og uvedkommende har ingen adgang"


Ja, for at Jesusbarnet faktisk er født før julaften, det kan bare ikke avsløres. Frem til pressen kom til stedet, var det bare den skeivøyde sauen som fikk se at mirakelbarnet var armene på sin vakre mor mange uker før fødselen egentlig fant sted.


For 59 kroner forventer man ikke allverden. Instruksjonsbildene krever en porsjon fantasi, sauen har som sagt øyne i to størrelser, hvilke tråder som skal hvor krever litt kreativitet, filten er kjempestiv og innstruksene dekker bare fire av ni elementer. Og - la oss nå være ærlig; å sy i filt er man ikke nødvendigvis flinkere til nå enn hva man var på barneskolen, det blir litt skakt og skeivt. Men moro er det!

Nå håper jeg bare engasjementet varer lenge nok til at krybben blir helt ferdig - jeg vil jo gjerne at mine forhåpentligvis fremtidige barn skal ha noe å skryte av tjuefem år etterpå, de også.

søndag 13. november 2011

Lykken er et frokostservise

Men frokostserviser og mine hverdager, det passer dårlig sammen. Det blir mange hverdager. Travle hverdager, der jeg står opp litt for sent, løper til skolen, underviser studenter, tar fag og planlegger doktorgradsarbeidet mitt. Kveldene er fyllt av sosialisering, trening, fag og aldri så lite festing ettersom det har vært UKA her i Trondheim i år. Etter tre måneder har jeg enda knapt vært hjemme i dagslys - og da blir det så som så med fremvisning - til tross for at leiligheten blir fullere og fullere av skatter.

Frokostserviset mitt var noe av det første mamma kommenterte da hun kom inn i stuen på fredag. Herligheten står plassert bak vitrinedører i Billyhyllen og er et naturlig blikkfang. Det består av fire kaffekopper, fire eggeglass, sukkerskål, fløtemugge og fem tallerkener og ble kjøpt for en femtilapp på loppemarked nå i høst. Serien heter Michelle og er produsert av engelske Myott. Akkurat passe retro - og veldig meg.



Mor og far på besøk en helg betyr lange morgener, bugnende frokostbord - ja, for pappa var ikke fornøyd med utvalget i kjøleskapet mitt og sørget for at valgfriheten der er større enn noensinne, og en gyllen anledning for å bruke loppeskatten. Med tulipaner på bordet skulle man nesten tro vi nærmet oss påske og ikke jul. Den den lave vintersolen inn stuevinduet i fjerde etasje derimot avslører at jo, det er november.


Kanskje er det nettopp solgult servise og retroblomster jeg trenger for å holde vintermørket unna? Fine loppefunnet mitt!