Med egen leilighet, kom også ønsket om egen julekrybbe. Enda husker jeg magien i å sette opp julekrybben hjemme. Den var av papir, trolig brettet fra et materialsett av mamma, og figurene var så fine. Ettersom årene gikk ble de litt mer slitte og et år var Jesusbarnet borte. Da fikk vi ny krybbe, i keramikk. Fin den også, men ikke like magisk som den lett naive, hjemmebrettede krybben.
På lørdagens bytur kom jeg over dette materialsettet på Søstrene Grene til beskjedne 59 kroner. Ei venninne, Karen, og jeg fant fort ut at til den prisen, så kan man ta sjansen på å lage den selv. Pakken består av ferdigklipte filtbiter, tråder og fyllmateriale, selv må du stille med nåler, limpistol, engasjement og fantasi. Jeg inviterte til rolig lørdagskveld med kakao og hobbyverksted. Karen kom med strikketøy og inntok rollen som tilskuer, jeg gav meg i kast med stallen og Guro stakk innom etter en lang arbeidsdag og la sin elsk på Maria.
"Nei, her kommer dere ikke forbi altså. Det skal vi sørge for. Vi kan slå med gjeterstaven og myrra er ikke noe godt å få i øynene! Bak her skjer det nemlig store ting og uvedkommende har ingen adgang"
Ja, for at Jesusbarnet faktisk er født før julaften, det kan bare ikke avsløres. Frem til pressen kom til stedet, var det bare den skeivøyde sauen som fikk se at mirakelbarnet var armene på sin vakre mor mange uker før fødselen egentlig fant sted.
For 59 kroner forventer man ikke allverden. Instruksjonsbildene krever en porsjon fantasi, sauen har som sagt øyne i to størrelser, hvilke tråder som skal hvor krever litt kreativitet, filten er kjempestiv og innstruksene dekker bare fire av ni elementer. Og - la oss nå være ærlig; å sy i filt er man ikke nødvendigvis flinkere til nå enn hva man var på barneskolen, det blir litt skakt og skeivt. Men moro er det!
Nå håper jeg bare engasjementet varer lenge nok til at krybben blir helt ferdig - jeg vil jo gjerne at mine forhåpentligvis fremtidige barn skal ha noe å skryte av tjuefem år etterpå, de også.
