Pappa snakket mye om "den lange utsikten" fra stuen da de hjalp meg med oppussing: Å ha utsikt i over hundre meter rett frem er ingen selvfølge fra en bygård. De tre grønne poplene utenfor demper byfølelsen og gjemmer den mindre pene blokken bak. Jeg er jo noe subjektiv, men utsikten kunne vært betydelig verre.
Stuevinduet mitt er deilig stort - omtrent to meter høyt og over halvannen meter bredt. Fjerde etasje, stort stuevindu og (enn så lenge) ingen gardiner gir deg også nærkontakt med himmelen og alt dets vær. Idag er det høstlig, lilla skyer farer over himmelen, regnet lurer og det er lite som minner om august.
Heldigvis er dype vinduskarmer som skapt for levende lys. Sinkfatene fant jeg på loftet hos mor og far, lysene er fra Danmark og den skjønne muggen fikk jeg av ei venninne etter hun hadde lest dette innlegget. Når det bare blir enda mer høstlig, skal den få tjene jobben som sjokolademugge, men enn så lenge gjør den seg fint i vinduet.
6 hilsener:
Så koslig du har det. Virkelig ikke alle som er like heldig med utsikten i blokk nei... I Bergen såg jeg rett inn soveromsvinduet til naboen...:/
Flott bygårdutsikt. Og du må ikke få opp gardiner. Kjære, vene. Det er jo rålekkert slik det er nå.
Flott bilder, stilig med utsikten slik. Deilig å kunne se langt frem.....
Strålande utsikt. Eg ser rett over gata på smijernsbalkongen til naboen og tykkjer det er greit nok, men dette sklle eg gjerne hatt.
Flott utsikt det der da :-) Om jeg ikke ser helt feil, så har jeg en viss peiling på hvor du bor :-D Jeg er oppvokst i Klæbuveien nedenfor Høyskoleparken :-))
God helg - klem Siv
Så fint det er blitt i stuevinduet ditt, og utsikten er slett ikke verst til å være midt i byen :)
Legg inn en kommentar