lørdag 21. august 2010

Tantelykke

I snart tre uker har Julie og tante vært sammen. Rett nok på og av, men aldri med mer enn to og en halv dag fra hverandre. Norge er et velsignet lite land, sammenlignet med den store verden.

Julie er en skikkelig godklump. Ti og en halv måned gammel er hun, har to tenner i underkjeven og verdens søteste smil. Hun har blondt hår som kruser seg i nakken og øynene er store, blå og til å druke i. Latteren hennes triller og kan få en hver gammel grinebiter til å le med. Ingen er flinkere enn henne i "så stor er Julie"-leken. Vinke kan vi, "hvor er Julie?" lekes bak gardiner og tallerkener og snart sitter også "så liten er Julie"-trikset, for tidlig skal man krøkes om man god i matte skal bli.

Mat er det beste hun vet. På kafê med tantes venner spiser hun gjerne foccaccia og pastasaus, men ingenting slår det å få spise frukt og bær. To hender må til for å dytte inn jordbær i riktig tempo og med større kinn enn en hamster blir det ikke plass til å smile, men den intense hviningen og armene som går som propeller er smiling godt nok.

Å være nysgjerrig på verden har sin pris. Blåflekker har hun stadig vekk, for verden kan ikke oppdages fort nok og det betyr at det noen ganger går litt fort ned på bakken igjen. Reise seg skal hun, alt skal strekkes mot og smakes på. Blir noe skummelt er det godt å få komme opp i armene og legge hodet mot et bryst man kjenner. Særlig når det brystet er tante sitt.

Hvem som egentlig er lykkeligst av Julie og tante, vites ikke. Men at det å være lykkelig går ut over kreativitet og blogging, det er helt klart. Jeg kommer tilbake i neste uke, når dagene er litt mindre fullkomment lykkelige enn det de er nå.

10 kommentarer:

Ulla-Bella sa...

Så koselig lesing:) Kos deg:)

Ugla sa...

Jeg er overbevist om at tante er lykkeligst :-)

amylin sa...

Så koselig! Tenk å ha en sånn tante, da! Det hadde vært herlig det!

Tidsoptimisten sa...

Så vakkert skrevet! Heldige Julie som har en tante som deg :)

Birkus sa...

Så utrolig fint! Kjenner så godt igjen de følelsene fra da tantungene mine var små. Nå er de 13 og 15 år. De er like fantastiske som den gang. Bare litt mer opptatt med andre ting.... og godt er vel egentlig det ;-)
Jeg (også) er fortsatt verdens stolteste tante!

Mette sa...

Kos deg alt du kan. Kvar alder har sin sjarm og ein kan ikkje få nok av dei.

Marthe sa...

Hei igjen Margrethe,

og takk for lekeplasstreff tidligere i dag! Lufta jo noen av mine strikkefrustrasjoner om tynt garn og små pinner i sandkassa tidligere, så for å fylle på med motivasjon og piff for å ta opp tråden (bokstavelig talt), har jeg kost meg med å kikke rundt omkring her på bloggen din i kveld. Og, jeg har i grunn konkludert med bare en ting: jeg er helt ubeskrivelig sjalu.

Ikke helt lett å si hvem jeg er mest sjalu på - på deg, med strikkekreativiteten og -teknikken, eller Julie, som ofte blir den heldige mottaker, eller Ingrid, som får påfyll av de vakreste baby- og barneklær. Snøft og hmf og grønn av misunnelse!

Nuvel. Tilbake til pinner nr. 3 og 192 masker av det tynneste tynne som tenkes kan ;-)

Masse lykke til med studier og veivalg videre, så sees vi igjen plutselig!

(og gleder meg til å lese innlegg her om både oppskrift, garnvalg og annet snacks om den flotte vesten du holdt på med i dag;-)

-Marthe-
:-)

Landlige Hjem sa...

Så koselig å lese og for en flott blogg du har!♥ Så mye lekkert du lager!!♥
Gleder meg til å følge deg her :)
Ønsker deg en nydelig kveld og kose deg masse med tantebarnet når du har anledning til det :) Så nydelig da!♥
God klem Anki

StrikkePia sa...

Så koselig lesning. Julie er heldig som har en tante som bryr seg så mye om henne. Tenker dere har det fint når dere er sammen ja. :-)

Spurven sa...

Koselig å høre om tantelykke:-)! Du forteller så godt.

Så må jeg jo skryte av bloggen din generellt - du er kreativ og lager mye fint til store og små! Særlig godt likte jeg Iskremsokkene dine - kjempefine!

Klem fra Spurven