I dag har jeg vært to år tilbake i tid - til da jeg var i Texas med familien to ganger på et år. Texas har mye flott å by på, men det som virkelig har brent seg fast er handlingen. Koffertene ble fyllt opp av alt vi ikke hadde hjemme og det var mye. Texas-USA var som man ser det for seg. Alt er større og alt finnes i enorme dimensjoner. Vi var på hagesentre uten hageplanter (men med alt annet) hvor vi gikk i hall på hall på hall. Hobbybutikkene minnet mest om lagerutsalg. Og så var det de mindre butikkene da, som jeg var så
heldig å få privatguidet tur i. En av de mellomstore butikkene vi besøkte var Jo'Ann. Mye stoff - jeg har vel enda en bunke av fat quarters derfra som jeg betalte 1$ stykket for, en del garn og litt annet.
Dette bildet av undertegnede fra høstferie i Texas (dog er hun noe søtere i dagens utgave) understreker kanskje hennes enorme glede over å kunne bruke penger på materielle ting. At handling frigjør endorfiner, er det iallefall ingen tvil om. Uansett - Berkeley er ikke Texas, langt i fra. Berkeley er en amerikansk småby (ca 100 000 innbyggere), hvis hjerte er universitetet kjent for "free spech movement" og de glade hippidagene. Berkeley er kreativ og intenst - og langt fra det stereotypiske USA'et jeg kjente fra tidligere. Her må du ikke ha bil og er heller trendy om du sykler, majoriteten av de du ser på gaten er slett ikke overvektige (man ser stort sett studenter) og butikkene er av normal størrelse. Det meste stenger klokken åtte eller ti og Wall Mart er mange miles unna.
Jeg forventet derfor en mikroskopisk Jo'Ann sammenlignet med Texas-butikken jeg var i, da jeg idag begav meg ut på ekspedisjon. En av de andre norske skulle nemlig til en sportsbutikk et i nærheten av den berømte butikken og jeg ble med. Vi tok syklene på BART'en (metrotog) og kom oss dit vi skulle. Langs veien vi syklet åpenbarte mitt USA seg. Vi var de eneste som kom oss frem for egen maskin, alle andre kjørte. Små kjøpesentre lå tett langs veien - av typen som heter "springsteen mall" og består av en frisør, en spritbutikk, en fast-foodrestaurant og en luguber sak du ikke helt skjønner hva er. Etter sportstøyhandling skilte vi lag og jeg syklet nedover mot El Cerrito Plaza hvor jeg visste det skulle være en Jo'Ann.
El Cerrito Plaza er et kjøpesenter av det slaget vi ikke har i Norge. Det er først og fremst en samling av butikker, med en gigantisk parkeringsplass i midten. Det regner lite her, så derfor er ikke behovet like stort som i Norge for å knytte butikkene sammen med ganger - her går du stort sett tørrskodd uansett. Dessuten gjør man store kjøp på slike sentre og da kjører man til døren om man kan. Jeg syklet langs småbutikkene langs siden av senteret, men så ingen Jo'Ann. Så sjekket jeg kartet for kjøpesenteret. Så løftet jeg blikket. Så kom endorfinkicket. Den røde sirkelen på det googlestjålne bildet forklarer hvorfor. Min Jo'Ann var gigantisk! Av ordentlig USA-størrelse!
Jeg gikk stort sett rundt og måpte i halvannen time til butikken stengte. I vesken hadde jeg kameraet og nå og da snek jeg det opp for å forevige opplevelsen. Dessverre ser man ikke dimensjoner så godt med kameraet mitt - men tro meg når jeg sier det var som å være på Obs! hjemme - bare at dette kun er hobby og stoff.
Her ser dere en av de mange hyllene med silkeblomster - som til og med kan passere hos en tidligere blomsterpike, her er en hel vegg med bare glasstener i ulike farger (til sammenligning har Spar Kjøp kanskje fire farger og vi slet med å finne helt blanke stener da vi skulle ha det til bryllupet til søs i fjor). Bånd finnes det mange, mange hyllemeter av - hele baksiden av denne reolen var også dekket av bånd, i tillegg til de mange scrapbookingbåndene som var plassert rundt om. Knappeutvalget er midt sagt stort og også her viser bildet bare litt av det som finnes. Selv garnnøstene er av USA-størrelse. Det viser ikke så godt her, men nøstet i hånden min er et bomullsnøste i kvartkilosklassen (og ja, armen min er så brun helt av seg selv - lenge leve Californiahøst).
Hos Jo'Ann finner man også dekorasjoner til hjemmet. Jeg synes igrunnen slike dekorasjonsfigurer er fine - de minner om Tilda og hadde jeg bare hatt plass, så skulle jeg hatt med både noen jule- og høstfigurer hjem. Påskefigurer også, de kommer vel i januar.
Det de derimot er dårlige på hos Jo'Ann, er garn. De har derimot mye akryl i ymse former og fasonger som liksom skal ligne på garn. Her er et knippe godbiter som virkelig kunne egnet seg for hemmelig uvenn. Heldigvis finnes det lokale garnbutikker med skikkelig garn - så kan jeg leke på Jo'Ann for alt det andre.
Dersom du vil ha mer av Jo'Ann, så er nettsiden hennes
her. Jeg har forresten funnet ut at det finnes en butikk som ligner ved navn
Michael's. Den er en sykkeltur i andre retningen og får bli neste helgs prosjekt...
