lørdag 31. oktober 2009

Retrodilla og hvordan blir som idolet sitt

Jeg har tidligere skrytt av Marie - og gjør det igjen. Hun er jo mitt store idol her i verden. I går kom nemlig vesken jeg har kjøpt av henne. Jeg har glemt kamerakabelen min, ellers skulle dere fått sett hvor den gjør seg her i solen i California. Selv om vi skriver 31.10 i dag, så er det nesten for varmt å gå i jeans og t-skjorte her. Fine været, altså, og en helt annen høst enn hva Norge kan gi meg. Men ja, vesken ja. Den er selvsagt i herlige retrostoffer som Marie har funnet på loppemarked.

Man skulle tro det var veldig enkelt å gjøre lignende kupp i dette landet her, ettersom det finnes "thrift stores" (bruktbutikker) overalt. Men gjenbruk er stort her og prisene er derfor langt fra hva de er på et litt bortgjemt loppemarked i Norge. Få dynetrekk og duker er det også, det er helt klær som selges. Men - den som leter finner, og det gjorde jeg også. Da jeg gikk en ny vei hjem i forrige uke oppdaget jeg en thrift store (ja, språket mitt er en salig blanding av norsk og engelsk om dagen) jeg ikke hadde vært i før. De solgte brukt til 10$ pr pound - ca et halvt kilo. Jeg fant tre nydelige retrogardiner - og selv om gardiner er ganske tungt og prisen dermed ble langt fra loppemarkedkupp, så måtte jeg bare kjøpe dem.


Øverst sees den kule retropungen jeg fikk fra Marie og til venstre vesken jeg fikk (og tyvlånt bilde av). Stoffene kan sees i det firkantete bildet. Dere må innrømme jeg har gjort en god jobb med å følge i idolets fotspor så langt, hva? Jeg ønsker meg veldig en tunika i det stoffet lengst til høyre. Jeg har nemlig sett Marie har sydd en kul tunika...

Marie - tusen, tusen takk for super veske og tusen takk for ekstragave! Den skal blogges når kamerakabelen befinner seg samme sted som meg.

tirsdag 27. oktober 2009

Så gjør vi så når vi garn i posten vi får...


...altså tar garnet ut i trappen for fotografering og får veldig snåle blikk fra naboene som kommer ut for å ta inn klesvask.

Helt ut av det blå fikk jeg pakke fra AnitaK, som synes jeg fortjente en hilsen. To nøster rosa smart, et nøste lilla smart, en masse bamsebånd (som jeg ikke rakk ta bilde av på grunn de naboene) og et nydelig kort. Smartgarnet skal definivt få bli noe til Julie - det er nydelige prinsessefarger. Tusen takk Antia - jeg ble helt rørt, jeg!


...men det var ikke bare Anita jeg har fått garn fra. En mer planlagt garnleveranse kom fra KnitPicks. KnitPicks er kjent for rimelig kvalitetsgarn - men også for at de kun sender til USA. Et fint garnmerke å forsøke ut, altså, når man først befinner seg her borte. Jeg fikk bestilte litt av hvert og gleder meg til å prøve. I trappen ser dere Palette øverst, et tynt ullgarn (200m/50gram) som jeg tror egner seg fint til babystrikk. Nederst er det merinogarn på tykkelse med Smart, i nydelige farger som skal bli tilbehør til den fine jakken min.

Jeg fant også noen hesper lacegarn (70%merino, 30%silke) - som var enda billigere enn normalt siden fargene skulle gå ut. Jeg har tre av den i Mango og har veldig lyst å strikke nøstebarntunika til meg selv i det. Vi får se om det skjer... De to nøstene med grønn bomullsblanding skal bli en Sheldon - til Julie, selvsagt.

KnitPicks har et garn som heter "Telemark" også - og navnet var nok til at jeg måtte teste ut det. Det led samme skjebne som bamsebåndet da naboen kom, så bilde får heller komme av det ferdige produktet. Prisen er kanskje det beste av alt - jeg betalte ikke mer enn $2.99 - ca 16 kroner - for noen av nøstene.

Hadde jeg nå bare sluttet å være på biblioteket til 23 annenhver kveld, så hadde jeg kanskje fått tid til å strikke litt også. Det bør bli en lang flytur hjem til jul. Tihi.

søndag 25. oktober 2009

Hurtigskjerf

Da jeg strikket bursdagssettet til søs tidligere i høst, hadde jeg egentlig tenkt å strikke skjerf, votter og lue - og beregnet garninnkjøp deretter. Men så ønsket søs seg hals og de to skjerfhespene ble overflødige. Jeg la opp til New York skjerfet fra Pickles, men det egnet seg ikke som tv-seriestrikk og ble liggende.

Så kom lille rosin med en utfordring på Hobbyboden om å strikke samme skjerf i ulike garntyper. Skjerfet er det Turvid som har laget mønster på. Pinne 9.0, to 100grams nøster Cascade 220 Heathers og to ukers episoder av Grey's anatomy og Private Practice - vips, et stykk hurtigskjerf. Det har en og annen skjønnhetsfeil fra når det ble for spennende på skjermen, men søs skal få bruke det når hun triller Julie - så da er distraksjonsmomentet på plass.

onsdag 21. oktober 2009

Nedtelling: 9 uker

Lille skjønne Julie, i dag er det akkurat ni uker til tante endelig får koseklemme på deg! Dersom du innen det blir noe søtere enn det du er allerede, så tror tante hun kommer til å omkomme av forelskelse allerede på Flesland.

Fine, fine gullet!

mandag 19. oktober 2009

Margrethe prøver å spare penger

Etter å ha brukt noen kvadrisillioner (okei, ikke fullt så mye, dollaren er deilig lav, men det blir jo litt likevel) hos ymse knappelangere (se innlegget under eller andre innlegg under fanen "småting" fant jeg skulle prøve å lage knapper selv.

Det var litt plundrete, men først av alt mangler jeg veldig artig stoff å lage knapper av. De grønne og oransje knappene er råkule og stoffet er fra en ekte 70-talls drakt jeg kjøpte - men som viste seg å ha ødelagt glideløs. Jeg glemte også at jeg burde vaske stoffet før jeg laget knappene, så de små grønne knappene bør brukes til pynt på noe som ikke skal vaskes... tihi. Størrelsen på knappene lyver litt her - de små knappene er veldig små (7-8mm) og de store knappene ganske store (10-kroners størrelse).

Hvorvidt det er noe å spare i å
- kjøpe utstyr
- kjøpe stoff
- bruke seks ganger mer stoff enn en knapp trenger på grunn av feilklipping, skeivklipping, rakning og kaffesøling
kan diskuteres. Enn så lenge vinner knappelangerne. Men morsomt var det - og kommer jeg over gøy stoff, så kan det hende det blir flere knapper.

Ja, det er lov å sende stoffrester med småmønstert mønster til USA altså. *smilepent*

Hektet på knapper

Det er like greit å innrømme det: Mitt navn Margrethe og jeg er alvorlig hektet på motivstoffknapper. Stoffknapper er noe helt, helt annet enn vanlige knapper. Uansett hvor kjedelig plagget er på forhånd, så blir tilført personlighet, sjarm og humør av stoffknappene. Se bare på froskegenseren min.

Mine to trofaste knappelangere, Aimoobaroo og Buttered Parsnips, har igjen fått sende knapper til meg. Litt flere knapper enn det som vises her, men noen av dem skal gå i julegaven til Milstjerne. Nå kan du lure, søta!



Søs har ønsket froskegenser til Julie. Som tante, så tantebarn. Det skal hun selvsagt få. Nå er iallefall froskene i boks. Smådyrene bare havnet i handlekurven, de også...



Noen retroknapper ble det også, samt kyllinger. Kyllingene er så søte og må bli noe til Julie, de også. Er det noen som har gode forslag til hva? De oransje knappene er fantastiske til den nydelige retropungen fra Marie. Jeg får veldig lyst å strikke meg selekjole i en retrofarge og ha disse knappene på selene. Det må bli i mitt neste liv jeg får tid til sånt, men ideen er kul, er den ikke?

lørdag 17. oktober 2009

Marieskryt

Marie forer meg med nydelige sydde gjenstander. Etter jeg hadde kommentert noe retrostoff hun hadde funnet på loppemarked, dumpet det plutselig ned en retropung i postkassen min.


Er den ikke kul? Og så er den bare kjempestilig sammen med tunikaen min i sennepsgul og de brune skoene jeg fant på Wetseal - en av de utrolig billige butikkene der du kan kjøpe noe veldig kult som du har råd til å kun bruke noen få ganger. Det er nesten så jeg vil feste brunt silkebånd i pungen, så kan jeg bruke den til veske. Den rommer fint kamera, mobil, nøkler og myntpung - så det hadde vært en verdig skjebne for den. Den eneste er at jeg da ikke kan ta med meg Marievesken overalt. Vanskelig.

Mennesker som Marie vokser ikke på trær. Ikke bare syr hun fantastisk fine ting, men hun skriver godt og er mester i å fange hverdagsglimt. Jeg anbefaler virkelig et besøk hos Marie - hun har den koseligste bloggen av alle.

Og vinnerne er...

Søs var en dårlig hjelper. Hun skulle liksom kontrolltelle, men så var det den ammetåken. Nå har jeg telt selv på tre forskjellige tidspunkt i dag - og litt hjelp fikk jeg også fra Agnethe, som selv kom frem til at hun var nr 79.

De heldige vinnerne er:

Amylin - nr 20
Iziko - nr 46
Beate Austvoll - nr 77

Blant følgerne har jeg telt bakfra og
kommet frem til at nr 39 er Marihøna!

Gratulerer!

Matlab gav meg i grunnen artige tall. Amylin og Marihøna kjenner jeg fra hobbyforum. Ja, Amylin har faktisk fått pakke fra meg før. Vi har hatt noen runder med hemmelig uvenn, der man skal sende fra seg mindre lekkert garn. Jeg fikk lettet meg for en helg haug da Amylin fikk denne pakken:


Vel, jeg lover premien blir bedre denne gangen, Amylin. Du husker vel det lekre garnet jeg fant på Jo'ann?

Iziko og Beate Austvoll er helt nye for meg. Jeg ble helt rørt av Iziko, som har lest hele bloggen min og linket til meg. Utrolig kjekt at hun ble trukket ut. Sistnevnte, Beate Austvoll, er en av de såkalte skyggene som surfer i Blogglandia uten egen blogg. Like velkommen er skyggene som alle andre - og ekstra velkomne når de gir seg til kjenne som her.

Nå må dere sende meg adresser til margrethe(dot)nergaard(at)gmail(dot)com - så skal det komme Amerikapakker i posten.


Som en utfordring til meg selv og takk for besøket lover jeg å stikke innom samtlige bloggere som la igjen kommentar. Jeg håper jeg ser dere igjen :)

fredag 16. oktober 2009

Konkurransetrekning!

Responsen på jubileumskonkurransen min har vært helt eventyrlig! Jeg lovet tre premier om kommentarantallet passerte 100 - og det gjorde det. 116 kommentarer er langt mer enn jeg forventet - og utrolig kjekt! Siden konkurransen ble offentliggjort har også antall besøkende økt med 50% - telleren har nå passert 7500! Slikt gjør det moro å blogge - og også moro og trekke premier.

Jeg lovet Matlabtrekning og slik der den ut - flinke meg:


Dessverre har populariteten ført til et problem - det er MANGE kommentarer å telle seg ned gjennom og lett å telle feil. Siden klokken er blitt natt i Norge, så har jeg ingen våkne kontrolltellere, derfor...

...blir dere holdt på pinebenken enda et døgn - men den som vil, kan få telle etter sin egen kommentar et sted på listen.
*lat*

Gratulerer til vinnerne, mer kommer i morgen!

onsdag 14. oktober 2009

Snille pappa!

Gårsdagens syndeflod førte kjapt til en sms til pappa av slaget "Kan du sende regntøyet mitt hit - jeg trenger det visst likevel? Det regner her... masse." Ikke vet jeg om det var tanken på en stakkars datter, gjennomvåt langt hjemmefra eller om det Julie som har satt i gang noe hos ham, men pappa mente iallefall jeg trengte regntøy nå og ikke etter en ukes postgang.


Så takket være min snille pappa, så er min utslitte knæsjrosa Nike goretexjakke herved pensjonert (den lekker vann som en sil, til tross for alle forsøk på reimprignering) og en ny lilla jakke innkjøpt. Noen ganger er det kjekt å ikke være mer voksen enn man er. For å veie opp for den manglende voksenheten må jeg få påpeke at lilla er litt mer voksen farge enn rosa.



Da jeg skulle finne et bilde av jakken, kom jeg over denne siden her. Vil du også ha lilla jakke? Dette bildeutsnittet er bare en liten brøkdel av jakkene som finnes i den fargen. Jammen godt jeg ikke oppdaget siden før, da hadde jeg ikke klart å bestemme meg. Samtidig lurer jeg veldig på om de har noen knæsjrosa jakker der inne...

I morgen skal jeg lete etter rosa sjøstøvler!

tirsdag 13. oktober 2009

Drypp dropp, drypp dropp

Som Bergenser er jeg vant til regn. Som Bergenser i Trondheim er jeg vant til kaldt regn og frossent regn. Som Bergenser i California har jeg utrolig fort vent meg til oppholdsvær. På to måneder har det regnet to timer, en dag. Jeg var selvsagt ute og syklet akkurat da, men det var en søndag og jeg skulle bare hjem, så det gjorde ikke noe.

(Bilde funnet på Google fra Shattuck avenue her i Berkeley

Idag bøtter det ned. Det er som å være i Bergen. Forskjellen er bare at bekkalokkene er mange i Bergen, her er det heller få. I og med at Campus ligger i helning, er "elv" beste beskrivelsen for hvordan det ser ut på bakken her nå. Flate strekninger har store dammer som er dypere enn hva skoene mine klarer - tøysko med gummisåle er ikke helt brukbart lengre. Regntøy hadde jeg nemlig ikke plass til i kofferten da jeg dro...

Etter å ha krysset campus to ganger, blitt sprutet på av bil, tatt feil av våt bark og 20-cm-dyp-dam-med-bark-flytende-på-toppen og sklidd på våte blader i en trapp var jeg mildt sagt våt. Heldigvis - noe har man lært av å bo i Bergen. I sekken lå en plastpose med tørre sko, tørre sokker og tørr bukse. Nå har jeg søkt tilflukt på biblioteket mens jeg venter på at regnet skal roe seg nok til at jeg kan komme meg videre uten å drukne nok en gang.

Det kan bli en sen kveld.

mandag 12. oktober 2009

Kunst i Chicago

Chicago, som jeg besøkt for snart to måneder siden (jøss, tiden flyr!) er kjent for sin storslåtte arkitektur. En park full av kunst finnes også, Millennium park.

En av de store attraksjonene i Millennium Park er BP Bridge, som slynger seg i landskapet og over motorveien. Klikk på bildet for å forstørre det og nyt broformen.

søndag 11. oktober 2009

Tante vant navneleken!

Å skulle navne en enda ufødt liten skapning, er fryktelig vanskelig for foreldrene. For tanter er det enklere, man finner et navn man liker og holder fast ved det. For meg har tantegullet hatt navn siden mars - og det å tenke på at gullet kanskje skulle hete noe annet, har vært veldig rart. Men idag ble det klart jeg ikke trengte tenke på den problemstillingen lengre.


Møt lille Julie, tante sin øyensten og store forelskelse!

Idag har jeg fått sett henne på Skype også - lenge leve moderne teknologi!

Klukka

Klukka, den etterhvert så kjente tunikaen designet av islandske Vedis Jonsdottir, ble påbegynt i romjulen i fjor. I februar ble det jeg hadde strikket rekket opp, for så å bli strikket på nytt. Store deler av tunikaen ble strikket på vei med flyttelass mellom Trondheim og Bergen i juni. I august var tunikaen ferdig og jeg dro til USA. Uten Klukka i bagasjen vel og merke - man er da i California.


Nå var det på tide å blogge verket. Hun er strikket på pinner 4.0 og 3.0, et halvt nummer mindre enn i oppskriften. Fargene er lys grå, mørk grønn, støvgrønn, lys lilla og melert lilla og hun er herlig på, til tross for velkjent islandsk lopi-stikking. Jeg gleder meg til å bruke mer av lopigarnet mitt neste år - når jeg er tilbake på norsk grunn der virkelig varme plagg faktisk er en nødvendighet.

fredag 9. oktober 2009

Rosa

Jeg er enda i lykkerus, men har jeg lovet å blogge hver dag i oktober, så har jeg det.

Hvis noen skulle beskrevet meg med en farge, så hadde det trolig blitt rosa. Da jeg sist kjøpte mobil var kravet mitt at den skulle være rosa og fra Nokia. Kameraet mitt er pimpet rosa (lenge leve Asia og alt som kan gjøres der) og jeg har en tendens til å utbryte "å, se, rosa" i et litt hvinete tonefall om jeg ser en rosa bil eller scooter. Siden oktober er en rosa måneden, så passer det fint å vise frem mine nyeste rosa innkjøp.


Ettersom undertegnede har planer om å jobbe seg tilbake til sånn kroppen hennes var i fjor sommer (hvilket er mye sjokolade og lite trening siden), måtte det nytt ustyr på plass. Eller, måtte og måtte, men det er jo mer motiverende når man føler seg fresh på trening (at man etter timen ligner enda mer på en julegris, gjennomsvett, andpusten og rødsprengt som man blir, ser vi her bort i fra).

To stykk rosa niketopper, en stykk rosa treningsbh, nye joggesko med bringebærrosa kanter og rosa yogamatte skal forhåpentligvis bidra til at julegrislikhetene blir færre til jul. Sportsbutikken hadde også rosa frivekter, rosa boksehansker og rosa pilatesball - men jeg prøvde å begrense meg. De observante vil også se grå og rosa hansker på bildet. De er til når morgenene her blir kalde og jeg skal på trening før skolen.

De rosa muffinsformene med lilla kroner og rosa kroner til å stikke nedi er selvsagt til tantebarnprinsessen - jeg kunne jo ikke handle rosa uten å tenke på henne, vel. Selv om søs ikke er veldig rosa, så skal jeg nok sørge for at lillegull - som enda bare heter lillegull, tantesin, nurket og andre skjønne kosenavn - skal bli like glad i rosa som tanten.

torsdag 8. oktober 2009

Torsdagsbarn får langt å gå

Siden jeg henger ni timer bak Norge og således jukser med datoene, så kom velkommen-til-verden posten til tantegullet en dag for tidlig, sånn datomessig. 08.10.2009 klokken 03:00 kom 3550 gram tantebarn til verden. Hun er en vakker liten halvmeter og passer perfekt i Milo'en jeg strikket til henne. Den gang var hun inni søs' mage - nå er hun bærer hun den helt selv. Et under er det, et livets under!


Alf Prøysen har skrevet så fint

Mandagsbarn får vakre øyne.
Tirsdagsbarn blir lett på tå.
Onsdagsbarn får perletårer.
Torsdagsbarn får langt å gå.
Fredagsbarn gjør alle glade.
Lørdagsbarn blir sjelden trett.
Søndagsbarn får største gaven:
Alle dyder under ett.

Det finnes mange tolkninger av hva "torsdagsbarn får langt å gå" betyr - men jeg er ikke i tvil: Det betyr at torsdagsbarnet må gå langt for å komme til supertante, vel! En supertante som har grått mange, mange perlertårer det siste døgnet...

Tusen takk for alle hilsener! Gårsdagens innlegg er skrevet høy på kjærlighet og i lykkerus -en mer blottlagt og ærlig blomsterpike møter dere neppe.

Velkommen til verden, tantegullet mitt!

Aldri har noe betatt meg så mye som deg, lillegull. Da lillebror fortalte meg, 11.februar - på farsdag og din bestefars bursdag, at jeg skulle bli tante - ja, da ble tante helt stum. Det skjer ikke ofte! Min første tanke var at jeg måtte finne meg et europeisk universitet å dra til, for USA - det ble for langt unna en så viktig person som deg. Mamma'n din snakket meg fra det, men jeg angrer litt nå likevel.

Jeg har fått følge deg helt fra du var noen få centimeter stor der inni mammas mage. Første gang jeg tok på deg, gjennom magen, var du knapt ti uker gammel. Siden har jeg fått hilse på deg mange ganger, både i Trondheim, Oslo og Bergen. Jeg har tilbragt timer på telefonen med mammaen din og fått høre om hvordan du gjorde mamma kvalm av hvitløk og fikk henne til å gulpe hver gang hun bøyet seg. Jeg har fått nyhetsbrev på epost, hver uke, så jeg skulle kunne følge det som faktisk skjedde med deg, der inne i magen. Alt dette har gjort deg til den mest spesielle skatten jeg har!

Følelsen jeg fikk da du sparket mot hånden min første gang, rørte meg til tårer. Heldigvis skjønte mammaen din tidlig hvor spesiell du var for meg, for jeg har fått lov å ta på deg masse de gangene hver gang vi har møttes. Da jeg sa farvel til deg i august, sa jeg farvel gjennom en stor mage. Jeg har sett deg vokse enda større der inni magen over skype. Sist gang jeg så deg var du tydelig lei av å ha det trangt, for da kunne jeg selv gjennom dårlig internettlinje se at du sparket der inne.

Kjære lillegull, vi har ventet og ventet. Mamma har nok ventet mest, men tante har jammen santen ventet lenge hun også. Det siste døgnet har jeg vært i tåke, sjekket mobil og epost hvert femte minutt og tekstmeldingene fra pappaen din har fått meg til å hoppe på stolen, gang på gang. Jeg satt godt plassert i en lenestol i ingeniørbygget da meldingen kom - om at lille gullet var født og mor og far allerede var sjarmert. Tante benyttet seg av fordelen av at 03:00 i Norge er ettermiddag i California og fikk høre dine spede, små skrik over telefonen. Noe så vakkert som deg har jeg aldri hørt og mer skal det ikke til før tante må felle noen tårer.

Enda må jeg vente i to og en halv måned før jeg får snuse på deg, stryke deg over den vakre pannen, kjenne at du griper rundt fingeren min og se smilet ditt. Enn så lenge får jeg klare meg som jeg har ladet opp til i åtte måneder, ved å markere deg som mitt territorie og håpe at mamma og pappa forteller deg om meg. Jeg har satt meg som mål å bli verdens beste tante - for du fortjener ingenting mindre, skjønne lille du!




Fødselsgaven din er strikkekjole i det jeg trodde var nesten-nyfødt størrelse. Etter å ha studert hvor vakkert liten du er, så tror jeg kjolen er litt stor enda, men du skal heldigvis vokse litt også. Tante har farget garnet selv, for å ekstra markere hvem du tilhører. Skoene skal varme de søte små tærene dine og passer så fint til kjolen.


Kjære storesøs, kjære Frode - tusen takk for at dere har fått en så eventyrlig vakker datter som jeg kan være tante til. Jeg er så stolt av dere alle tre!

onsdag 7. oktober 2009

Oppdatering på retrokjolen

I sommer fant jeg frem retrokjolen min og sydde den om til et skjørt. Fidus lurte på hvordan det gikk med resten av kjolen. Siden dagene mine før jeg dro var Norge var noe travle (full jobb, to eksamener, pakking og litt til), så ligger overdelen enda hjemme i gamlelandet og venter på å bli noe. Skjørtet derimot, har gjort amerikaner av seg og er stadig i bruk.

Fargene lyver litt på bildet, men med den sterke, varme solen midt på dagen blir det sånn. *gliser* Jeg er fortsatt kjempefornøyd med skjørtet, digger pynten på det og til tross for skeive, stygge skråbånd, så bruker jeg det med glede. Ribben i livet er vel høy for min smak, så den bretter jeg ned som vist. I oppbrettet tilstand fungerer den flott for gravide - kjekt å vite om det noen gang skulle skje.

tirsdag 6. oktober 2009

Søndag

Ja, i dag er det tirsdag, men jeg tenkte blogge om søndagen min.

Søndag er en dag der man alltid har mye skolearbeid å gjøre, men ikke helt orker å gå på biblioteket (for der tilbringes det nok timer i løpet av en uke). Da er kafè en fin ting.


Min søte roomie Kim(berly) jobber på en kafè ved navn "The Musical offering". Et bedre søndagssted skal man lete lenge etter. Stedet er kombinert kafè og klassisk musikk-butikk. Stemningen her er det pappa ville beskrevet som "deilig" - rolig, avslappet og med klassisk musikk over høytalerne, hele tiden.

Om stemningen er god, så er maten enda bedre. Min faste helgelunch er Cobb salat og iskaffe, men menyen har også mye annet godt å by på. Min norske kamerat spiser alltid sandwich med glasert løk og aubergine og suppene er til å omkomme for.

I Marievesken, som er med meg hvor enn jeg går, skimtes sykkelsko og skolesaker. Etter fire timer kafèlesning ble søndagen avrundet med trening - en herlig start på en ny uke.

mandag 5. oktober 2009

En fullført bursdagsgave

Kjære søs,
det tok en måned men nå er gaven ferdig - og det før babyen er kommet til verden. Ikke verst bare det.


Halsen er strikket etter en Dropsoppskrift med modifikasjoner. Garnet brukt er Cascade 220, som på resten av settet, pinne nummer fire og jeg snudde etter 10 og 20 masker for å få høyere hals. Halsen kan kneppes helt opp i ruskevær, ha øverste knappen åpen for litt dårlig vær, åpnes helt når solen titter frem og brettes ned dobbelt om du virkelig fryser på halsen. I tillegg varmer den godt på brystet der kåpen ofte ikke dekker.

Jeg skulle gjerne hatt en bilde med modell inni, men det ble vanskelig. Halsen sitter iallefall så godt på at Kim ønsker seg desperat en sånn for å overleve norsk julefeiring. Håper denne er er et godt alternativ til Thermis, som du ønsket deg. Jeg foretrekker iallefall denne.


Håper du er fornøyd, gaven blir snart sendt!

Klem fra lillesøs


PS! Som du ser på det første bildet er det enda noe garn igjen. Det kan hende du får flere pakkesanger, men ingenting loves

søndag 4. oktober 2009

En strikkerskes drøm

En av de mange gledene dette landet kan by på, er strikkeblader. Interweave knits er en favoritt og her om dagen fant jeg Weekend-utgaven. Her tar bladet det med gjennom en hyggelig høstweekend og viser plagg som kan passe til ulike anledinger gjennom helgen.

I mangel på amerikanske mannfolk til å lyse opp hverdagen her borte, synes jeg det var utrolig hyggelig av Interweave å bruke skikkelige hunks til å vise frem plaggene. Man får virkelig weekend-følelse her, tenk å få henge en helg på hytta med de kjekkasene her. Tro om det dukker opp en slik mann av seg selv, dersom jeg legger opp til genser?

Et par interiørgjenstanden har også magasinet tatt for seg. Hva med en strikket gulvklokke, en blomstervase med strikkemønster eller min favoritt - en strikket strømpe til å kle kabelen til lampen over sengen med?

lørdag 3. oktober 2009

En tur til Jo'Ann

I dag har jeg vært to år tilbake i tid - til da jeg var i Texas med familien to ganger på et år. Texas har mye flott å by på, men det som virkelig har brent seg fast er handlingen. Koffertene ble fyllt opp av alt vi ikke hadde hjemme og det var mye. Texas-USA var som man ser det for seg. Alt er større og alt finnes i enorme dimensjoner. Vi var på hagesentre uten hageplanter (men med alt annet) hvor vi gikk i hall på hall på hall. Hobbybutikkene minnet mest om lagerutsalg. Og så var det de mindre butikkene da, som jeg var så heldig å få privatguidet tur i. En av de mellomstore butikkene vi besøkte var Jo'Ann. Mye stoff - jeg har vel enda en bunke av fat quarters derfra som jeg betalte 1$ stykket for, en del garn og litt annet.


Dette bildet av undertegnede fra høstferie i Texas (dog er hun noe søtere i dagens utgave) understreker kanskje hennes enorme glede over å kunne bruke penger på materielle ting. At handling frigjør endorfiner, er det iallefall ingen tvil om. Uansett - Berkeley er ikke Texas, langt i fra. Berkeley er en amerikansk småby (ca 100 000 innbyggere), hvis hjerte er universitetet kjent for "free spech movement" og de glade hippidagene. Berkeley er kreativ og intenst - og langt fra det stereotypiske USA'et jeg kjente fra tidligere. Her må du ikke ha bil og er heller trendy om du sykler, majoriteten av de du ser på gaten er slett ikke overvektige (man ser stort sett studenter) og butikkene er av normal størrelse. Det meste stenger klokken åtte eller ti og Wall Mart er mange miles unna.

Jeg forventet derfor en mikroskopisk Jo'Ann sammenlignet med Texas-butikken jeg var i, da jeg idag begav meg ut på ekspedisjon. En av de andre norske skulle nemlig til en sportsbutikk et i nærheten av den berømte butikken og jeg ble med. Vi tok syklene på BART'en (metrotog) og kom oss dit vi skulle. Langs veien vi syklet åpenbarte mitt USA seg. Vi var de eneste som kom oss frem for egen maskin, alle andre kjørte. Små kjøpesentre lå tett langs veien - av typen som heter "springsteen mall" og består av en frisør, en spritbutikk, en fast-foodrestaurant og en luguber sak du ikke helt skjønner hva er. Etter sportstøyhandling skilte vi lag og jeg syklet nedover mot El Cerrito Plaza hvor jeg visste det skulle være en Jo'Ann.


El Cerrito Plaza er et kjøpesenter av det slaget vi ikke har i Norge. Det er først og fremst en samling av butikker, med en gigantisk parkeringsplass i midten. Det regner lite her, så derfor er ikke behovet like stort som i Norge for å knytte butikkene sammen med ganger - her går du stort sett tørrskodd uansett. Dessuten gjør man store kjøp på slike sentre og da kjører man til døren om man kan. Jeg syklet langs småbutikkene langs siden av senteret, men så ingen Jo'Ann. Så sjekket jeg kartet for kjøpesenteret. Så løftet jeg blikket. Så kom endorfinkicket. Den røde sirkelen på det googlestjålne bildet forklarer hvorfor. Min Jo'Ann var gigantisk! Av ordentlig USA-størrelse!

Jeg gikk stort sett rundt og måpte i halvannen time til butikken stengte. I vesken hadde jeg kameraet og nå og da snek jeg det opp for å forevige opplevelsen. Dessverre ser man ikke dimensjoner så godt med kameraet mitt - men tro meg når jeg sier det var som å være på Obs! hjemme - bare at dette kun er hobby og stoff.

Her ser dere en av de mange hyllene med silkeblomster - som til og med kan passere hos en tidligere blomsterpike, her er en hel vegg med bare glasstener i ulike farger (til sammenligning har Spar Kjøp kanskje fire farger og vi slet med å finne helt blanke stener da vi skulle ha det til bryllupet til søs i fjor). Bånd finnes det mange, mange hyllemeter av - hele baksiden av denne reolen var også dekket av bånd, i tillegg til de mange scrapbookingbåndene som var plassert rundt om. Knappeutvalget er midt sagt stort og også her viser bildet bare litt av det som finnes. Selv garnnøstene er av USA-størrelse. Det viser ikke så godt her, men nøstet i hånden min er et bomullsnøste i kvartkilosklassen (og ja, armen min er så brun helt av seg selv - lenge leve Californiahøst).


Hos Jo'Ann finner man også dekorasjoner til hjemmet. Jeg synes igrunnen slike dekorasjonsfigurer er fine - de minner om Tilda og hadde jeg bare hatt plass, så skulle jeg hatt med både noen jule- og høstfigurer hjem. Påskefigurer også, de kommer vel i januar.


Det de derimot er dårlige på hos Jo'Ann, er garn. De har derimot mye akryl i ymse former og fasonger som liksom skal ligne på garn. Her er et knippe godbiter som virkelig kunne egnet seg for hemmelig uvenn. Heldigvis finnes det lokale garnbutikker med skikkelig garn - så kan jeg leke på Jo'Ann for alt det andre.

Dersom du vil ha mer av Jo'Ann, så er nettsiden hennes her. Jeg har forresten funnet ut at det finnes en butikk som ligner ved navn Michael's. Den er en sykkeltur i andre retningen og får bli neste helgs prosjekt...

fredag 2. oktober 2009

Vevlue

Burdagssettet til søs går fremover, dog noe sakte. Strikketid er definitivt en mangelvare.


Vevluen ble til da jeg fant ut at det var finere å strikke hele luen i vevstrikk, enn å bytte halvveis til et annet mønster, slik jeg først hadde tenkt. Dersom du er enig med meg og kunne tenke deg å strikke en vevlue, så gir jeg

Vevlue

Garn: Cascade 220 eller annet garn med 100m/50 gram
Mengde: Under 100 gram fordelt på 3 farger
Pinner: Jeg bruke 4.0, men strikker løst
Strikkefasthet: Nei, sånt gjør jeg ikke

Mønster:
1. omgang: (1r, 1 maske løst av med tråden foran arbeidet)
2. omgang: alle rett
3. omgang: (1 maske løst av med tråden foran arbeidet, 1 rett) - motsatt av omgang 1
4. omgang alle rett

Legg opp 100 masker med farge A. Strikk fire riller.
Skift til farge B og omgang 1 og 2 av mønsteret.
Bytt til farge C og strikk omgang 3 og 4 av mønsteret.
Bytt til farge A og strikk omgang 1 og 2 av mønsteret.
Bytt til farge B og strikk omgang 3 og 4 av mønsteret.

Fortsett slik (BCABCABCA...) til luen måler ca 15-17 cm - det er avhengig av hvor langt og stort hode du har.

Fell så slik:
1. omgang: Strikk 8 masker, 2 sammen
2. omgang: Strikk alle rett
3. omgang; Strikk 7 masker, 2 sammen
4. omgang: Alle rett
Fortsett slik til det gjenstår 30 masker. Strikk to omganger der du feller på hver omgang. Snurp sammen.

Under fellingen prøvde jeg å tilpasse mønsteret så godt som mulig. Dvs at jeg tok tråden foran to masker om det måtte til for å følge mønsteret. Prøv deg frem, det er ikke vanskelig. Fest trådene.

Fiks, ferdig - vevlue.

torsdag 1. oktober 2009

Øredobber

Inspirert av Marie skal jeg prøve å blogge hver dag denne måneden. Det skal bli spennende å se om jeg klarer, men skal gjøre mitt beste. Da må dere være flinke til å kommentere, ellers gidder jeg ikke.

"Noen" perler ramlet ned i postkassen min etter jeg fikk meg amerikansk adresse. Det skal bli maskemarkører, men slikt har jeg ikke tid til å lage enda. Noen øredobber derimot, det har det blitt.

Flamingoene har jeg gitt til Kim som jeg bor med, siden hennes gamle band het "Pink Flamingos". De rosa cup cakes'ene skal få ny eier i desember, de grønne er til søs og pingvinene - de er bare mine. Pingviner i ørene - det er gøy, det!