Fargeklatter i grå hverdag

Sommeren er ikke mye til sommer akkurat nå. Dagene forsvinner i jobbing, pliktoppgaver og andre gjøremål - og regnet ute er ikke det mest energibringende som er. Da er det fint å kunne lyse opp hverdagen med små fargeklatter, som disse knappene fra Aimoobaroo.

Det knapt er tre uker til jeg drar over dammen (iiik!) og jeg har klappet tantebarnet for siste gang inni magen og siste gang på et halvt år. Da er det kjekt å ha et tantebarnprosjekt å jobbe med. Dette er søs og mitt sitt prosjekt til barnerommet. Nå trenger jeg bare litt flere timer i døgnet til å leke med dette prosjektet.

Døgnets ekstra timer utenfor jobb skal nemlig gå med til denne aktiviteten - eksamenslesning. Kjedelig som søren, men det må til. Akkurat nå prøver jeg med "Et eksempel regnet, en pinne strikket" som motivasjon - men strikking er så mye morsommere...

Mer babystrikk og nye komplikasjoner

Tantejenten har fått seg nytt plagg, denne gang en bukse. Egentlig tenkte jeg bestille nye merker til de mer kjønnsnøytrale plaggene jeg strikker, men siden leveringstiden er ganske lang på merkene, dropper jeg det og bruker de brune og rosa jeg har. Buksen er strikket i Lucca på pinne 3.5, tror jeg. Beina burde vært litt lengre, men jeg gikk tom for garn, så da ble ribben noen centimeter kortere enn planlagt. Det gikk med akkurat 100 gram og oppskriften fant jeg et sted på Garnstudio. Størrelsen er 3-6 mnd.


Retroskjørtet mitt ser akkurat nå slik ut. Dårlig bilde og sent på kvelden, men det var da det stoppet opp - igjen. Jeg fant nemlig frem igjen skjørtet idag, satte i gang med godt mot og gikk tom for undertråd. Da jeg spolte opp undertråd gikk jeg tom for overtråd. Så nå må jeg på Stoff og Stil etter mer tråd i morgen. Fortsettelse følger, får man vel si nok en gang.

Sømkomplikasjoner

Det var nå jeg skulle vist bilde av et kult retroskjørt, men det oppstod noen... komplikasjoner, kan man vel si.

Første del gikk lekende lett - klipp av i livet, sy litt inn i sidene og se skjørtet ta form. Eventuelt, se skjørtet mangle litt form siden kjolen ikke hadde like mye A-fasong som jeg helst ville skjørtet skulle hatt. Å skjøte i sidene var ikke aktuelt, så da får det heller være litt mindre A-fasong på det.

Så var det ribben. Etter å ha sammenlignet alle fargene på Stoff og stil, endte jeg med brun ribb. Kjedelig, ja, men den oransje ribben hadde feil skjær i forhold til stoffet. Helt ville jeg hatt en lyselilla ribb, men det fant jeg ikke i rett farge. Ribb har jeg ikke noe annet forhold til enn at det er i livet på gravidbuksene til søs. Jeg forstod plutselig at det å sy ribb ville si at et elastisk stoff skulle sys sammen med et annet. Med nåler og litt bulker her og der gikk det nå på et vis. Etterpå lurer jeg på om ikke jeg burde sydd ribben sammen først, slik at den ble dobbel, for så å vrenge den og sikksakke den sammen med skjørtet. Nå ble det nemlig en litt tykk kant på innsiden der skjørtet og to ribber er sydd sammen. Ikke pent og potensielt gnagende.

Synderen for hvorfor skjørtet ikke er ferdig, ser dere her: skråbåndet. Jeg har aldri tatt i skråbånd før. Jeg vet ikke en gang hvorfor skråbåndet har skrå tråder. Nå skulle vi bli venner. Jeg ville ha et smalt bånd og tok et som så smalt ut. Det stod ingen advarsel på pakken om at skråbåndet ikke allerede var brettet dobbelt. Mitt 13mm brede skråbånd ble plutselig til 6mm på hver side av skjørtekanten - og jeg syr ikke særlig rette sømmer. Når tråden i tillegg røk (billigtråd fra Stoff og stil, ja...) etter 1/5 av skråbåndpåsyingen, fant jeg ut jeg skulle ta kveld.

Nå ser skjørtet omtrent slik ut. Brunfargen er heller som på bildet av ribben, men man kan da ikke kreve for mye av paint heller.

Fortsettelse følger. Inntil da taes motivasjon og egnede symaskinbannord gjerne imot.

Retrokjole etterlyser ny skjebne

Sommeren for to år siden kjøte jeg en ultrakule retrokjolen på Fretex for 69 kroner. Et varp! Kjolen er hjemmesydd og fargen er enda mer irrgrønn enn bildet viser. Kjolen ble brukt er par ganger - blant annet på trafikklysfest på Samfundet i Trondheim, en artig kveld! Nå er kjolen blitt for stor. Jeg forsøkte å sy den inn i sidene, men skulle jeg hatt hell med det, måtte jeg nok sydd den inn langs alle sømmene - og det gadd jeg ikke.

Stoffet er for kult til å la gå til spille. Samtidig er det vankselig å lage noe stort av kjolen, siden ryggen består av fire partier og forsiden av tre. Det blir derfor få store flater med stoff.


Jeg har vurdert å sy skjørt av skjørtet. Jeg har surfet rundt og sett jeg kan sy en ribb i livet og kantebånd nedert. Men hvordan gjør man det da? Og hvilken farge skulle jeg isåfall brukt? Og stoffet som blir til overst, hva skal det bli?

Kom med ideèr! Bruker jeg forslaget ditt vanker det heder, ære og kanskje en belønning!

Snop for kommende tanter

At jeg er litt oppslukt av det kommende tantebarnet, er det ingen tvil om. Å ha en unnskyldning for å handle søte småting er også kjekt. Særlig når du kommer over knappebutikker på Etsy...


Dette er håndlagede stoffknapper. Har dere sett noe så skjønt? Favorittene mine er rådyrene, noe så nydelig har jeg knapt sett før. Jeg slet seriøst med å begrense meg til bare 4 sett à 4 knapper, butikken var jo full av knappesnop!


Knappene bestilte jeg herfra, en selger jeg virkelig kan anbefale. Kjapp leveranse, god kommunikasjon og nydelige knapper. Tro om jeg ikke bare må titte innom en gang til...

Fra mammas hage

Mamma har blitt ustyrt med litt grønnere fingre enn den gjennomsnittlige nordmann. Det resulterer i en fantastisk hage med planter av alle slag. Datteren er ikke like hageinteressert, men to bruksplanter gjenkjenner jeg også.


Lavendel er en av de nydeligste blomstene jeg vet om. Lavendel lukter sommer og fargen er også helt fantatisk. Denne kurven med lavendel skal tørkes. Når det igjen blir vinter og mørkt kan blomstene tas frem og minne om sommeren.

Peppermynte tror jeg mamma må plante mer av, for den planten hun har er nesten forsvunnet. Ikke på grunn av snegl eller andre skadedyr, men på grunn av en datter med forkjærlighet for peppermyntete. En håndfull blader i et glass og kokende vann over. En teskje lys løvetannsirup fra gårdsbutikken ved hytten gjør teen enda bedre.

Syrlige sommermuffins

Etter å ha sett Pludrehannes bringebærkake fikk jeg lyst på bærbakverk jeg også. I mammas hage finnes masse bær, så jeg så mitt snitt til å få tilfredstilt magen. En kurv blandede røde bær ble plukket og snart var syrlige sommermuffins en realitet.

Muffinsene var altså så gode at verken venninnen min eller jeg kan huske å ha spist bedre... Jeg ser det dermed som min plikt å dele oppskriften, som er en meget vellykket vri på flere oppskrifter.

Syrlige sommermuffins
220 gram smør
220 gram sukker
4 middels store egg
340 gram hvetemel
2 ts bakepulver
1 kurv røde bær + en del rips til topping.
(Jeg brukte ca 50/50 med bringebær og rips,
samt en liten håndfull månedsjordbær.)

Smør og sukker røres hvitt. Et og et egg røres deretter inn. (Red. anm: Som regel er jeg lat og blander bare alt sammen. For en gangs skyld gjorde jeg dette på den tungvinte måten. Det lønnet seg... muffinsen var så luftig at den smeltet på tungen) Mel, bakepulver og bær tilsettes så til en løs deig.

Sett en god spiseskje røre i hver form - jeg liker de amerikanske muffinsformene fra Euroshopper. Topp med 10-15 rips og glatt røren litt ut.

Stekes på 175 grader til de er ferdigstekte - ca 20 minutter.

Mine mengder gav 17 muffins, kun fire overlevde kvelden - et godt kvalitetstegn!

Trøyer til tantebarnet

Det etterhvert så berømte tantebarnet må selvsagt ha undertrøyer. Her har supertante strikket to trøyer, fritt etter ulike bilder hun har sett. Enda er ikke trøyen helt perfekt, så nok et rosa nøste skal få bli trøye. Begge trøyene er strikket i Lucca på pinner 3.5. Merkelappene er bestilt på nettet og skal sørge for at tantejenten er godt markert som tante sitt territorie - selv om tante befinner seg på andre siden av Atlanteren det neste året.


Hva synes du forresten om bloggoppussingen? Tips og råd tas gjerne i mot!

Etter å ha kombinert rustne HTML/CSS-kunnskaper fra IT-grunnkurs med inspirasjon og tips fra surferunder, begynner bloggen å ligne det jeg vil. Den største inspirasjonskilden og linkehenviseren fortjener å bli nevnt, Merete Veian. Hun har en flott blogg og mange tips.

Modifikasjonene mine er gjort i Minima-malen til blogger. Jeg har ellers:

- 3-kolonners oppsett fra Three Columns Blogger.
- Bloggfaner fra Hoctro med grafikk fra Christopher Ware. Helt enkelt var det likevel ikke, selv om Hoctros beskrivelse forteller hva du må gjøre...
- KissKissKiss som font i headeren, bildet er tatt av meg selv.
- Signatur fra mylivesignatures.com.
- Teller fra susnet.se.

Spør gjerne om du ellers lurer på noe!

Mor og datter på biltur

For en måned siden kjørte pappa og jeg fra Trondheim til Bergen med flyttelass, en flott kjøretur. Nå skulle jeg en snartur på Sørlandet en helg for å besøke mammas familie, fly ned og kjøring til Bergen hjem igjen. Turen fra Farsund til Bergen har vi kjørt utallige ganger, men med noen avstikkere langs veien ble også en godt innkjørt tur ny og spennende.



Dette er verdens søteste Sørlandshus - og enda søtere ble det med nye vinduer og etter mamma malte det. Huset har tilhørt bestefars amerikanske tremenning og ble tidligere i år gitt i gave til bestemor og bestefar. Jeg tar meg selv i å angre bittelitt på at jeg ikke valgte materialteknologi som fordypning i studiet mitt, da kunne jeg spesialisert meg på aluminium og flyttet inn i dette nydelige huset... Enn så lenge får jeg nyte synet og heller håpe at kanskje en dag kan det tilfalle oss som feriebolig.


Mamma og jeg kjørte ytreveien over Jæren nordover. Jøssingfjord var majestetisk. Husene under Helleren er 200 år gamle og står som de ble forlatt for snart hundre år siden.




Sokndalstrand var nytt bekjentskap for både mor og datter. Dette er en Cittaslow-bygd og yret av liv. Gallerier, små kafeer, landhandlere og herlig stemning - hit drar vi gjerne innom igjen. Hengejordbær er herved satt mammas liste over må-ha-planter og datteren drømmer om benk med bokhylle utenfor hytten på landet.



Egersund Fayansefabrikk har et lite museum i Egersund hvor vi stakk innom. Alkemuggene er bare så fine -så nå skal jeg holde utkikk på loppemarkeder. Jeg likte også veldig godt stentøymuggene jeg så i utstillingsbutikken.



Å kjøre langs Vestlandet betyr flotte brospenn, vakre øyer og fargerik kystnatur. Men i mine øyne slår ingenting et flott prosessanlegg - hva hadde vel Norgeskysten vært uten disse perlene av noen kjemifabrikker? Mamma påstår jeg er studieskadd. Fnis.

Og alle var enige om at det var en flott tur.

Første etappe er over

Hekleteppet i Eskimo er virkelig noe av det raskeste jeg har laget. Det ble noen ukers stopp på grunn av garnmangel, men i Oslo sist helg fikk jeg endelig tak i riktig garn. De siste åtte lappene ble fullført søndag, så nå ser teppet slik ut:


Teppet er opprinnelig med to og tre lapper i bredden, men da ble det langt og smalt. Jeg hekler jo løst, så mine lapper er nok større enn originalen. Lappene ble også finere da de ble blanden fremfor å være i striper av samme farger, slik originalen er. Fargene er litt grå her, men kameraet mitt er fryktelig dårlig på røde farger. Enten blir røde og oransje farger flammende, eller så blir alt litt mørkt. Jeg får ta bedre bilder ute i solen, som jeg satser på titter frem igjen, når de neste etappene er over.

Tre etapper gjenstår: blokking, trådfesting og sammenhekling. For å få frem heksagonformen og få sammenpuslingen så bra som mulig, skal alle rutene blokkes. Deretter skal trådene festes. Jeg velger og feste trådene etter blokking siden Eksimogarn har lett for å skli. Til slutt skal alle rutene hekles sammen med mørkebrunt. Det kan nok ta sin tid.

Supertante titter frem igjen

Tidligere i vår proklamerte jeg stolt at jeg skulle bli tante. Ikke en hvilken som helst tante heller, men verdens beste tante. Symerker med "tante sin" er bestilt, men dessverre ikke kommet. Jeg får heller sy dem på i etterkant, for nå er produksjonen virkelig startet.


Denne lille genseren er satt sammen av ulike basismønstre for raglangensre til barn. Jeg kan notere meg at jeg bør felle motsatt i raglanfellingene, for sånn jeg gjorde det nå fikk jeg en hullrad - eller elv, som Kaos har lært meg at det heter, i fellingene. Genseren er sånn ca str 6 mnd og strikket i lilla og brun Drops Classic alpakka, samt gammelrosa babysilk fra Du Store Alpakka. I denne varmen virker genseren alt for tykk, men jeg håper og tror at tantebabyen tenker anderledes i januar.


Milo kjøpte jeg mønster til på Ravelry. Denne søte lille vesten har fem ulike flettemønstre og kan strikkes i en hel bråte størrelser. Jeg fikk for størrelse 3 mnd, men det er kanskje mer nyfødtstørrelse. Med elastisk avfelling nederst fikk den litt kjolefasong, men det gjør ikke noe sier mamma'n. Tanten er litt mer pirkete og tenker det er godt dette bare var en prøvelappvest. En ny Milo dukker nok opp snart og da skal jeg huske å vri maskene når jeg setter dem tilbake på venstre pinnen for å strikke dem sammen, det blir finere. Milo er strikket i Lucca på pinner 3,5.

Milo og mageboeren. I svart kjole ser ikke søs ut som hun er seks måneder på vei, men det er hun. Jeg har kjent tantejenten sparke - det var stort, det!

To søte babyplagg - og flere skal det bli. Tantejenten min skal ikke lide mangel på strikkeklær, nei!