Ferie og forlatt lesesal.

Semesteret er over - det er ferie! Etter å ha vært i eksamensperiodekoma i halvannen måned klarer jeg ikke helt å tro det er over. Til tider har jeg lest døgnet rundt, knapt avbrutt av søvn (pugging kan fint gjøres på natten) og nå er jeg helt tom - hva skal jeg fylle dagene mine med nå? Sommerjobben begynner jo først neste uke...

Etter å ha fullført den første og vanskeligste eksamenen, måtte jeg ha motivasjon for å klare helvetesuken min, 3 eksamener på 72 timer. Knall orasje nikesko var fin motivasjon - og jeg overlevde helvetesuken også. Ikke at det anbefales da, men kjekt å få bevist at man kan om man vil og må.

På lesesalen vår, Huskestua, har 3. klasse på kjemisk prosessteknologi holdt til i hele år. I går ble lesesalen er forlatt, pulten som har vært mitt hjem i et år er ryddet og et lite flyttelass båret derfra og hjem.


Å ha livet sitt på skolen betyr at man har mye ting der også. Kakebokser, treningstøy, vesker, mat, bøker og diverse annet som bare har havnet der i løpet av et år - jeg kan nevne adapter, slalombriller, et utslitt pass og ymse single øredobber.


Dette semesteret har jeg vært mer på skolen enn noensinne. Med 125% studiebelastning og en 25% stilling som tillitsvalgt har jeg stort sett kommet klokken åtte og gått klokken tidligst åtte - hele semesteret. Den siste måneden har jeg vært på skolen 12-15 timer om dagen - slitsomt, men det har måttet til. Da har det vært kjekt med oppmuntrende lapper fra verdens søteste studievenninner.


Legg merke til den rosa luen som kan skimtes på bildet. Begge mailuene mine har fått nye, søte eiere på lesesalen.

Som et av de sosiale bindemidlene i klassen, har jeg hatt mitt eget infohjørne på lesesalen. "Heia prosess" og "hvem-tar-med-hva" til tapaskvelden i kveld er noe av det som har hengt i Margrethes infohjørne.

For - i kveld blir det spleisetapas, punch og eksamensfeiring. 3. klasse er unnagjort, sivilingeniørgraden er nærmere mål enn start og eksamensperioden er over, nok en gang. Det er grunn til å feire, det!

Plutselig tilbake

Gjett hva? Jeg var ikke helt fortapt i det store utlandet!


Selv om disse søte krabatene alene var grunn nok til å skulle tilbringe mye, mye mer tid i Asia enn hva vi gjorde, så kom vi hjem i midten av april. Siden da har det vært lesing som har stått på tapetet - å ta 3,5 ukers ferie midt i semesteret innebærer nemlig litt innhenting. Nå er 4/5 eksamener avlagt og først nå når sjarmøretappen gjenstår, har jeg turd åpne bloggen igjen.


Det eneste håndarbeidet jeg har gjort den siste måneden, har blitt gjort i pauser imellom lesingen. En omgang her og en omgang der går tregt, men månedens to luer fra "You can leave your hat on"-alongen har jeg fått ferdig. Dette er Hermione-luen. Den er strikket i en grusom variant av Cascade 220, rosa tweed som jeg fikk i en swap. Garnet ble bedre i luen enn på nøstet. som var et potensielt hemmelig-uvenn-objekt. Snille meg som bruker det selv.

Den andre luen strikket jeg også, Dreams of Spring. Luen bærer litt preg av at hele garnlageret mitt (og det innså jeg ikke er lite...) forsvant til Bergen i slutten av april. Noen få nøster lå igjen, så luen er strikket i det jeg hadde: Safirgarn og en ull/akryl-blanding jeg ikke husker navnet på. På pinner 4.0 ble luen veldig høy, så den opprinnelige kanten i perlestrikk ble tatt bort, samt fellingen forkortet.

Luen ser grei ut på, men bør absolutt dampes litt. Da slutter forhåpentlig avfellingen nederst også å rulle seg oppover. Det får bli når eksamensperioden er over - selv om man tillater seg å blogge, så kan man ikke ta helt av likevel. Det får da være måte på bloggvekking. (Jeg ser forresten at brunfargen min ble veldig tydelig her. Den holder seg fint, Balifargen)

Håper det ikke er like lenge til neste gang.