Samstrikk åpner nye dører

På mandag på deleksamen fikk jeg en vekker. Ikke knyttet til fag, men knyttet til språket mitt. Med engelske lærebøker, forelesninger på engelsk og regneøvinger var det å svare på teorispørsmål på norsk plutselig helt umulig. Jeg måtte sjekke den engelske oppgaveteksten for å forstå begrepene og mine egne svar var en salig blanding av to språk. Det får hårene på armene til å reise seg for en norsklærerdatter - og det er grunnen til at jeg nå skal prøve og bruke det norske ordet samstrikk fremfor det engelske "knit along".


Erica sin konkurranse om regional garnlagernedbygging ble vunnet av Rogalendingene, deretter fulgte Bergenserne og Oslobeboerne før vi bosatt i Trøndelag (ikke noe "vi trøndere" her nei!) tok en flott 4. plass. Mitt siste prosjekt ble ferdig etter konkurransen, men garnlageret mitt minket - og det var også formålet. Tøflene er strikket på pinner 7 og tovet to ganger på 60 grader. Dette er et håpløst Europrisgarn som loer, farger av og tover kjempedårlig. Buksen jeg hadde inni vaskemaskinen er helt hvit og det hvite garnet er blitt grått. Tøflene er om ikke annet varme - og det er jo også det viktigste.



Erica har virkelig inspirert til å se etter potensiale i garnnøster som har ligget en stund. Mye av garnet jeg har liggende er garn som er kjekt å ha, annet er irritasjonsobjekter. Da jeg strikket sjalet oppdaget jeg hvor artig det var å kombinere ulike garntyper til et flertrådsnøste. Her har jeg nøstet sammen en tråd Kitten Mohair, en tråd gusjerosa alpakka og en tråd lyserosa ullteppegarn. Hver for seg har garnet ligget lenge - sammen har jeg ca 300 meter rosa garn i en brukbar nyanse.

Jeg er også med på "luer for huer 2009". I regi av Kiwa og Tittei deles det ut et nytt luemønster hver måned og luen må strikkes før månedens slutt. Februarluen har ligget på vent lenge. Jeg er ikke flink til å strikke med to farger samtidig og det måtte man på denne luen. Første tredelen gikk kjempesent, andre tredelen litt mindre sent og siste tredelen egentlig helt fint. Jeg fant etterhvert en teknikk å holde trådene på som gjorde at jeg kunne ha begge trådene på fingeren samtidig. Dette er det kjekke med samstrikk - man blir utfordret til å tenke utenfor sin egen boks og ikke minst til å prøve nye mønster og teknikker - for så å lære noe man kanskje ellers ikke ville lært seg.

Fargene på luen gjengis dårlig over. Med blitz og svart bakgrunn blir det litt bedre. Luen er strikket på pinner 3.5 og med en tråd turkis babysilk og dobbel drops alpakka i en sjøgrønnblå nyanse. Luen er dessverre alt for liten for meg, så den blir sendt til et barn i passe størrelse.

Regional destash'ing

På hobbyboden har Erica utfordret stedsgruppene til å bruke av garnlageret sitt. Hver stedsgruppe skulle bruke 500 gram garn per person påmeldt utfordringen - og så er det første gruppe ferdig med sin kvote. Startskuddet gikk fredag klokken 18 og Tromegn (det er da regionsgruppen for trøndelag) hadde strategisk nok samling på Egon da.

Jeg har byttet garn med Kate - hun fikk garn jeg synes var alt for tynt. Jeg fikk 3.8 kilo Eskimo. Ja, nettopp.



Noe av eskimoen ble fort til en slags kjørepose til ei venninne som skal ha barn. Jeg fulgte selvsagt ikke mønsteret, så jeg er redd armene og hetten burde vært litt lengre. Det kan eventuelt endres på senere. Bedre bilder kommer når knappene er klare - dette er kun for å vise konkurransebidragene. Som dere ser dekket kjøreposen nesten kvoten min alene - men jeg kunne jo ikke gi meg med det.


Diverse garn i sjøgrønt og blått ble funnet frem. Jeg har hatt tre nøster i turkissjøgrønnblå (uviss farge) Vivaldi liggende lenge. Det er ikke en farge som egner seg helt alene, derfor har nøstene blitt liggende. Kauni i blågrønt har jeg også en del av, representert ved det store nøstet på bildet. Etter bildet ble tatt, byttet jeg ut den blå finullen og alpakkaen med ymse turkise nøster jeg fant - et nøste turkis babyull, et nøste turkis babysilk, en rest turkis alpakka og litt turkist ullgarn.

Nøstemaskinen min ble funnet frem og trådene nøstet sammen. Dobbel vivaldi, en tråd Kauni og en tråd turkis garn. Det var kjempemoro å lage store nøster med 4-dobbel tråd og mye lettere å strikke med enn med fire enkle nøster.

Garnet ble til et sjal. Tjukt og godt er det, men det bør blokkes litt. Igjen - etter konkurransen.


Og vekten? 365 gram. Herlig å bli kvitt de ulike nøstene og kjekt å se at garn jeg har tenkt var ubrukelig kunne brukes til noe likevel.


Kveldens prosjekt er å la dennne haugen med blått, hvitt og turkist ullgarn bli tovede tøfler. De to nøstene til venstre er to tråder lyseblått og en tråd hvitt ullteppegarn.

...og går jeg lei tøflene, så skal disse skarpgrønne nøstene få bli en hals.

Ja, jeg nevnte vel at jeg innimellom også leser til deleksamen som er i morgen...?

Snø i dagslys

Som bergenser misliker jeg snø sterkt. Jeg synes snø er unødvendig, i alle fall i byen, og foretrekker mildvær. Kanskje skyldes dette at jeg forbinder snø med slaps, men selv etter to og et halvt år i Trondheim er jeg ikke overbevist. Snø er litt ekkelt og jeg klarer meg fint uten. I Trondheim er det først og fremst holkeføre, grusomt å sykle på, men greit ellers. De siste dagene, derimot, har det lavet ned. Jeg kan ikke huske å ha måttet forholde meg til slike snømengder i dagliglivet noensinne. På fjellet ja, men ikke i byen. Det har nok vært like mye snø i Bergen, men tilgang på bil gjør at jeg ikke registrerer snøen på samme måte som i Trondheim. Her er fremkomstmiddelet er sykkel med piggdekk - og det fungerer supert.

I dag måtte sykkelen min for første gang i Trondheim, parkeres. Jeg kom rett og slett ikke frem på grunn av all snøen. Tettpakket snø kan sykles på, men i 20 cm, tung nysnø er det bare beina som duger. Kameraet ble derfor med på spaserturen opp til skolen og jeg lot meg fascinere av all snøen. Jeg innser at dette nok er dagligdags for mange - men for en Bergenser som meg, så er snø til knærne noe nytt noe. Her er et knippe av bildene jeg tok på vei til skolen. Hjemoverbildene kommer i morgen.





Denne sykkelen stod på Gløshaugen. Min så ikke veldig annerledes ut utenfor døren min i by'n.

Helt til slutt. Noen som ser noe feil? Jepp - venstrevott igjen! Her gjelder det å passe på, jeg kan visst ikke strikke høyrevotter av denne typen.

To skritt frem og et tilbake

Tovede votter har jeg strikket en del av etterhvert. Det er kjekt strikketøy å ha med seg i vesken og populære gaver. Jeg har hatt et stort lager av Fritidsgarn, men nå begynner det å gå mot slutten. Igjen har jeg noen enkle nøster. To enkle nøster bruker å bli et par votter - som sagt, så gjort.


Dette er et forsøk på Mitered Mittens. Jeg har ikke boken oppskriften står i, men har fått noen hint på fellingene og prøvd meg ut fra det. Vottene er fine de og med 40 masker på pinner 5.0 ble de akkurat passe.


...vel og merke dersom jeg hadde hatt to venstrehender. Det har jeg altså ikke. I tillegg synes jeg tomlene ble veldig brede, til tross for at det er samme masketall som på standardvottene mine.


Nå må jeg strikke altså strikke to høyrevotter. To nye nøster kjøpt inn og selv om det er surt å måtte handle garn som egentlig er brukt opp - så har jeg i alle fall lært til neste gang.


Bedre gikk det med disse Fritidsgarnvottene. Her jeg fått fint til en høyre og en venstrevott. Jeg er veldig fornøyd med stripene. Artig var det også å strikke asymmetriske striper, så vottene ble ferdig i en fei. Tenk om jeg kunne strikket sånne votter av det brune og rosa garnet i stedet.


To skritt frem og et tilbake er også illustrerende for hodepinen min om dagen. Dette er et bilde fra læreboken min i termodynamiske metoder. Når man begynner å beskrive funksjoner som "spesielt vakkert hvis man bytter S med T som fri variabel" - da blir det litt høytsvevende for min del. Hver gang jeg tror jeg har skjønt noe, så får jeg bekreftet på neste side at jeg ikke har gjort det likevel. Festlig.

Ikke særlig hemmelig uvenn

Jeg har vært med på et gavebytte. Et hemmelig-uvenn-gavebytte, hvor målet er å sende fra seg noe grusomt garn. Pakkelappen kom etter mye rot og jeg kunne hente pakken min på posten:

Dere skjønner kanskje hvorfor jeg ville legge den igjen allerede der? Ut av gråpapiret tøt det gusjegult mohairgarn og oransje båndgarn. Ikke nok med det, adressen hadde jeg sett før og visste pakken var fra Erica. Veien fra posten og hjem var lang.


Hva sier man? Hvilke unnskyldninger har man? Jeg fikk servert noen om graviditetsgalskap og pakkelek, men jeg tror ikke helt på henne. Det oransje båndgarnet er det definitivt grusomste jeg har sett og den lysegule Vivaldien skjærer i øynene i virkeligheten, noe den ikke gjør på bildet her. Cantoen ser ut som bæsjepølser og frister ikke til å brukes til noe som helst.


Men bare slem er ikke Erica. Jeg fikk også åtte nøster kampanjegarn i hvitt og sort. Dette er i allefall brukbart garn, i motsetning til gjengen over.


Resteposen med Lett Lopi-rester fikk jeg også overta. Dette ble jeg ordentlig glad for, for Klukkaproblemet mitt har ligget siden begynnelsen av januar. Blomstene forsvant i den koksgrå borden og jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med det. Nå fikk jeg skarpere grønt garn - og det var sparket jeg trengte.


Opprekket og nystrikket blomsterbord ser slik ut. Blomstene ble mye finere, bladene er synlige (dette bildet er tatt i dårlig lampelys og selv her ser man forskjell på grønt og grått, det gjorde man ikke før) og jeg gikk opp en pinnestørrelse på mønsterborden. Jeg strikker mønster svært stramt og dette ble veldig mye penere enn sist. Da gjør det ikke noe at jeg måtte rekke opp.

Resten av Erica-grønnfargen og mitt grønne nøste ser ut til å bli Mitered Mittens. Jeg hadde litt lilla garn fra blomstene igjen også, nok til en liten kontrastkant nederst. Svært fornøyd, om jeg får si det selv.

Så Erica - tusen takk. Gaven var variert og spennende og sett bort i fra første delen av pakken (som kan resirkuleres til neste uvenn), er jeg svært fornøyd!

Ikke lenger Viggo Venneløs...

...for vennen til Thermis hat fått venninne!

13 interessenter meldte seg. Navnene ble skrevet ned på 13 lapper og disse ble bønnhørlig brettet. Deretter ristet jeg lappene i hendene til en falt ut, en form for lotto light, altså. Det hele ble dokumentert i dårlig lys av et enda dårligere mobilkamera.

Og vinneren ble...


Iryl må sende meg navn og adresse, så skal datteren få ny venn.

Til dere andre - jeg vil gjerne se dansende hestehaler hos dere også, men da må dere selv strikke Thermisvennen. Den går veldig kjapt og strikke, MEN: Jeg har fått tilbakemeldinger på at det er noen feil i mønsteret, så vær litt på vakt... Jeg har prøvd å luke ut feilene, men man ser seg blind på eget arbeid. Spør om det er noe uklart, er dere snille. Thermisvennen er alt for søt til å la seg skremme vekk av noen småfeil :)