Å ha ventet på noe godt...

...sies å ikke være forgjeves. Og det er det ikke!

I desember i fjor ble "kjole med fletter" påbegynt. I februar ble de første tjue centimeterne rekket opp og jeg la opp på nytt. Aldri har jeg strikket noe så stort før, men det finnes en første gang for det meste. Et strikketøy med firehundrede-og-mange-masker går mye tregere enn hva utålmodige meg liker og jeg har lært at jeg går veldig lei når jeg ikke ser det går fremover. Men - et skritt nå og da går også fremover, selv om det går enda tregere da. Tredje juledag ble siste ermestykket strikket, sømmene sydd og heklekanter heklet.

Tada! Vidunderet er ferdig!

På-hodet-bildet viser hvor A-formet kjolen faktisk er. Etter opprekkingen endte jeg med pinner 4.0, 16 masker i flettene i stedet for 20, fletting på hver 8. omgang i stedet for hver 12. omgang og størrelse S. Jeg er ingen small, men mønsteret er så elastisk at jeg var redd en større størrelse ville bli for stort. Jeg hadde rett - med unntak kanskje av akkurat i midjen, men det går seg til. Kjolen veier 522 gram, lett og fin til så stort plagg å være altså.



Rundt hals- og ermeåpningene heklet jeg en omgang fastmasker for å få jevne kanter. Nederst fikk kjolen to omganger fastmasker for å unngå at glattstrikkpartiene rullet seg så mye.

Kjolen har vært i konstant bruk siden den ble ferdig. At kusinen min trodde den var fra Benetton gjør det bare enda morsomere å bruke den! Actionbilde kommer kanskje over nyttår, frem til da mottas skryt med takk :)

Nissebarn og luehals

Selv om juletreet opplever stillstand på pyntefronten, så har det kommet litt ny julepynt i hus i år.


I sommer fant jeg disse nissebarna til halv pris av halv pris på Panduro. De ble lagt på syrommet her i Bergen og glemt inntil i går. Da kom jeg på dem igjen og raskt etter var jeg igang.

Tolv trekropper, tolv finèrhjerter og 24 trekuler skulle males i hvitt, rødt og grønt. Skjerf og luer måtte klippes og hår limes på nissejentene. Det vanskeligste var å knyte sytrådsløyfer i museflettene, resten gikk smertefritt.


Se så søte nissebarn. De passet helt perfekt i karmen på det store vinduet i stuen, så nå står det mange nisser bortover.




Jeg kjenner jeg gleder meg til januarsalget til Panduro. Jeg håper jeg finner like fin pynt på salg da.



En hjemmelaget julegave ble til i løpet av lille julaften. Jeg fikk uventet gave fra søstra til svogeren min, så da var strikkepinnene gode å ha. Dette er Olivia håndspunnet alpakka fra Mergarn, snoren er en annen nyanse Olivia og knappen fikk jeg av søs. Mønsteret ble til der og da - jeg la opp 77 masker, strikket tre omganger ribb, deretter en omgang med 6 rette, 1 vrang og en omgang med kun rettmasker til passe lengde, hullrad og litt rib igjen. Luehalsen ble godt mottatt av mottaker og var kjekk, rask strikk, så jeg lager nok flere etterhvert.

Verdens vakreste juletre!

Mamma hevder hvert år at vi har verdens vakreste juletre og jeg er selvsagt enig. Hos oss finner du ikke glitter eller kuler, men perleranker og mengder av hjemmelaget julepynt. En og annen kjøpt nisse, engel og figur finnes, men overvekten av julepynt er håndlaget.


Når yngstemann i huset snart fyller 18, så forklarer det stillstanden vi har opplevd i juletrepyntmengden de siste årene. Siden alle tre barna (og to foreldre) har sine favoritter og hatobjekter på juletreet, kan juletrepyntingen bli en ganske stor drakamp. Søs har et noe anstrengt forhold til sugerørslenken, men jeg elsker den! Jeg husker enda da den ble laget hos dagmamma Mona for omtrent 18 år siden. Vi hadde en gang to, en laget av søs og en av meg, men nå er det bare denne igjen. I år pyntet mamma og pappa treet alene og jeg nedla raskt veto mot å fjerne sugerørslenken.


Badekarnissen er min andre barndomsfavoritt. Jeg husker det var veldig morsomt med den nakne nissen da vi var små nok til at nakenhet var litt flaut og enda mer morsomt. Mamma forsøkte og fjerne badekarsnissen i fjor, men jeg protesterte så mye at hun måtte gi tapt. Den hører jo til på treet! Fine badekarsnissen.

Ellers er treet fullt av ulike prosjekter fra barnehage(r) og skolen. Garnnisser som denne finnes det flere av og i ulike varianter. Denne tror jeg at jeg har laget. At hodet er litt løst betyr ingenting, den er da sjarmerende likevel!

Treet i all sin prakt! Jeg synes kanskje det er litt høyt i år, men mamma elsker den høyden, så da ble det sånn. Vakkert er det uansett!

Julestemning

Ikke alle kan være hjemme julekvelden. I går feiret min familie julaften med pinnekjøtt og pakker for at en annen idag skulle få mulighet til å feire med sin familie. Med julegudstjeneste på radioen, pakke fra StatoilHydro-nissen, medbragte melkesjokoladenisser og vissheten om at pinnekjøttet blir servert om noen timer, så mangler det ikke på julestemning - trass oransje kjeledress og en båt som skal fylles med koks. Julestemningen bobler nesten over, her jeg sitter - herlig er det!

Ha en riktig flott julekveld

- hvordan du enn tilbringer kvelden!

Julens løkblomster på min måte

Det er noen sesonger siden jeg brukte førjulstiden på å pakke julestjerner, binde buketter og lage sammenplantninger, men minnene er friskt i behold. I visshet om at alt man ikke liker selv, selger, har jeg laget mine juledekorasjoner med tonnevis av stjerner, kuler, nisser og "god jul"-skilt. Jeg har lært meg å ikke heve øyenbryn av gamle damer som ønsker glitrende blått, rødt, sølv, gull og bronse i samme bukett, ei heller de kundene som gjerne vil ha både røde julestjerner, hvite azalea og rosa julegleder i samme sammenplantning, gjerne toppet med noen blå svibler. Kanskje ikke rart at jeg derfor foretrekker det enkelt og naturlig når jeg selv skal plassere ut juleblomster i mammas stue.

Løkvekster som svibler, amaryllis og minitulipaner (men det har jeg ikke fått tak på enda) samt hvite epleazalea (og de har jeg heller ikke funnet de perfekte av) er egentlig de eneste blomstene jeg vil ha i førjulstiden. To svibler, to glasskåler og litt reinmose er i følge meg akkurat pyntet nok i ventetiden.



Løkglass er også en nydelig måte å drive frem svibler på. Røttene er så utrolig fascinerende å se på der de brer seg i vannet.



Dyprøde amaryllis er den fineste planten jeg vet om. De røde pottene med hjerte er de fineste julepottene vi har. Fin kombinasjon altså. Når man dekker jorden med litt mose fra garasjetaket, så ser det hele mye mer innbydende ut enn med svart jord.




Midt på bordet ville mamma gjerne ha litt mer pynt. Jeg strakk meg til en gullkongle, en liten fugl og en trådstjerne og dempet det hele med litt mose. Det ble akkurat passe pyntet og passet fint til messingfatet under.


Hvordan ser dine adventsblomster ut?

Islanske lopifavoritter

I et forsøk på å la Island bestå, bestilte mamma og jeg mønster og garn direkte derfra.


Mamma sitt garn er sauebrunt, naturhvitt og mosegult, ikke så spennende som mitt altså. Herlig, varm, melert lilla og grått, lyslilla og grønt til mønster. Dette skal bli Klukka, kjolen på bildet over. Jeg må bare bli ferdig med litt andre prosjekt først.



Mønsterbok 25, 26, 27 og 28 viste seg å være noen skatter. Tydelige mønster, fargekopierte diagrammer og gode forklaringer. Jeg elsker islansk ull, tjukk, deilig, lett kløende ull. Genseren jeg strikket tidligere i høst har jeg bodd i (uten at jeg enda har fått blogget den skikkelig, det kommer...) og nå er jeg klar for mange nye prosjekter. Se bare her:


Kul kjole i grafisk mønster. Jeg likte veldig godt den uten bord nederst.

Skjønne cardiganer strikker rundt (islendingene har forstått noe) og med blonde nederst på ermet.


Knalltøff kjole.


Herlig skjørt med slippmasker til mønster.

Mangefarget genser. Se for dere denne i rosa og lilla. Jada, jeg er jente, vet det.


Den lekreste genseren! Denne finnes både til menn og dame.


Heklet teppe. Dette har mamma veldig lyst å lage. Jeg trenger vel ikke si vi gleder oss til vinterferie på Island? :)


PS! Hva synes dere om hvit bakgrunn fremfor grønn i bloggen?

Bak bloggfasaden

Jeg ble utfordret av Maiken til å avsløre litt om meg selv. Seks (u)interesssante ting bør jeg vel klare å komme opp med, verre er det å finne fem blogger og sende utfordringen videre til.

1. Jeg snakker ekstremt mye og veldig fort, så jeg bruker å advare nye mennesker jeg treffer om at jeg snakker ekstremt mye og veldig fort, men at jeg ikke tar meg nær av det dersom man ber meg roe ned eller være stille litt. Jeg vet jo at jeg er voldsom. En av mine beste venninner hvis hun er i nærheten og bekrefte at dette er tilfelle og fortelle at hun har sin egen teknikk for å lukke meg ute.
   
   
2. Jeg er glad i å prate med meg selv (ja, jeg har et viss kvote ord som bare må ut pr døgn) og særlig på andre språk. Når jeg kjører bil foregår samtalene som regel på spansk, når jeg sykler på engelsk og når jeg går, på norsk. Tysken min er for rusten til å brukes til noe og det lille jeg lærte av russisk, vel, det er til festbruk.
   
   
3. Ja, at jeg har 6 i russisk valgfag fra 1. klasse på videregående, er vel kanskje også heller uinteressant å vite?
   
   
4. Jeg er egentlig veldig glad i å ha det ryddig og fint rundt meg, men veldig dårlig til å gjennomføre det når jeg bare har meg selv å tenke på. Det resulterer i at jeg heller rydder felleslokaler enn mitt eget rom, det ser som regel ut som Hiroshima.
   
   
5. Jeg har brukket ankelen på en aktiv vulkan i Guatemala. Jeg har dermed også vært på sykehus av typen grusomt-og-som-snytt-ut-av-Europeiske-reklamer og fått fly hjem på buisiness class siden jeg måtte ha plass til å strekke ut foten.
   
   
6. Jeg er ganske altetende, men søte ting og vanlig mat hører ikke sammen. Derfor spiser jeg verken sjokoladepålegg, syltetøy, honning eller annet søtt på brød, holder meg langt unna ananas i middag og skyr sweet chili saus.

Og mens dere beundrer restevottene med skeive tomler som ble ferdig for en stund siden, så sender jeg utfordringen videre til
Daisy
Mimouna
Lise
Cruzidull
Sommerfuglen

Glimt av julestemning og utnyttelse av fotolys

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, heter det - og sant er det. Å bli syk i eksamenstiden betyr at 14-timers dager på lesesalen byttes ut med hvile og ro. Planen er å lese litt innimellom, nok til å bestå i et fag til, men ellers skal jeg bare bli frisk. Advent er vanligvis et fremmedord for sånne som meg og i år lå det lenge an til å forbli det.

Fast lesesalplass på lesesal med bare klassen er skikkelig koselig, da kan man føle seg nesten som hjemme. I desember så betyr det at man tar med seg julekalender dit. Min var større enn de flestes flax- og sjokoladekalendre og måtte henges litt på utstilling. Tihi.

De siste tre årene har søs sendt meg hjem-til-Bergen-kalender som adventskalender. Det begynte som hjem-til-mamma-sin-adventskalender-kalender, men har utviklet seg til å bli en telle-ned-til-siste-eksamen-kalender. I år er pakkene innpakket i belgiske aviser og med bånd av sytråd i ymse farger. Jeg synes pakkene er skikkelig fine, avispapir er pent og gjenbruk likeså.

Pakkene er i år ment til å lyse opp lesesalstilværelsen. Her har jeg fått te, en liten sjokolade og en artikkel fra Elle. Et lite kvarters avbrekk fra studiehverdagen, takket være fantastiske søs!


Pepperkaker hører også med til juleforberedelsene. Vi var samlet en kveld og bakte, skikkelig koselig. Disse kakene forsvant på en ettermiddag på lesesalen, tror melis og snop gjorde susen.


Pepperkakehus må man også lage. Det har jeg laget hvert eneste år så langt tilbake jeg kan huske. Jeg tror vennene mine ler litt av meg, men for meg må det til. En skakk, liten stue er skikkelig stemningsskapende.


Vel hjemme i Bergen strømmer julestemningen på. Mamma sin adventsstake vinner lett over kalender på lesesalsplassen. Det er advent, jo!

Og kalenderen min... den er nå flyttet hjem på døren til barnerommet mitt. Jeg kunne jo ikke la den være igjen i Trondheim uten meg.

Litt har det blitt strikket imellom eksamenene, men fotolyset har manglet. I Bergen var det (selvsagt) tilstede. Circle socks er en forhatt UFO som skal bli ferdig før årsskiftet. Vennligst overse strømpebuksetærne, men legg merke til at sokken nå passer. Det er mer enn den gjorde i februar. Minuset er det måtte fellinger og pinne 2.0 til. Pinne 2.0 er fryktelig smått altså.

Dette skjerfet har jeg tatt elendige bilder av tidligere, som jeg heldigvis ikke har blogget. Nå ble det så mye finere! To rester Kitten Mohair ble i november til et deilig stripeskjerf. Skjerfet er lett og luftig, under 7o gram garn ble brukt. Halve skjerfet er strikket med en rille i hver farge, halve med to riller. Den effekten synes jeg ble artig, så det gjør jeg nok igjen neste gang jeg skal strikke opp mohairrester.

Tilbake plutselig

Lungebetennelse i eksamenstiden er ikke noe særlig, men blir man syk, så blir man syk. Nå drar jeg hjem til Bergen i en uke så antibiotikaen får gjøre jobben sin. Frem til da blir det både lite lesing og lite hobby.

Takk for alle kommentarer på de siste innleggene. Jeg skal ta en bloggrunde når energien er tilbake :)