Forbedring av en redesignet veske

På Mercursenteret i Trondheim ligger byens kuleste Fretex. Ikke at jeg har besøkt så mange av dem andre, men denne har kun klær og stæsj, alt er fargesortert og godbitene er mange. Nå kom jeg over en "3rd-hand" kolleksjon, altså plagg og tilbehør som er laget av materialer Fretex har fått inn.





Denne vesken måtte jeg bare ha. Fin form, fine farger, fin applikasjon og enda finere pris - sympatiske 79 kroner. (egentlig er det horribelt, redesign burde kostet mye mer, men jeg er jo glad den var billig)

Det eneste jeg ikke likte med vesken var stroppen. På det strammeste nådde vesken meg langt nedpå hoften selv når jeg hadde stroppen på skrått over skulderen. En stropp er ikke det vanskeligste å lage - verre var det å finne noe å lage den av som matchet fargen på foret.


Løsningen ble en heklet stropp i Kool-Aid-farget garn. Dette er dobbel babyull over syv fastmasker i bredden.


Ferdig påmontert ser stroppen og vesken slik ut. Stroppen fikk perfekt lengde - nå kan vesken brukes både som skulderveske på skrått og som vanlig veske.


Fargen på stroppen tilførte vesken litt mer farge, noe den kledde. Foret i vesken er korallfarget og lommene inni røde, så den koralloransje stroppen var midt i blinken.



Baksiden var litt kjedelig og brun. Nå er den fargerik og fin. Marihøneknapp, to filtblomster og en hekleblomst av garnrestene fra stroppen var alt som skulle til.


Og det beste av alt? Vesken passer nå perfekt til de überkule skoene jeg kjøpte i Paris. Det var selvsagt nøye planlagt og jeg nyter at resultatet ble så bra som det ble!

Syringleder

Jeg er så heldig å bo i et eldre strøk i Trondheim sentrum. Rundt meg ligger bygårder og store, vakre villaer. Eldre bebyggelse betyr etablerte hager og overalt vokser det syrinbusker. Nå blomstrer syrinene overalt og sammen med deilige junivarmen lukter det sommer overalt.

Vakre blomster.


De fiolette syrinene ville jeg så gjerne ha tak i. Utenfor en av nabobygårdene står en busk, men gammel som den er er det mange meter opp til blomstene. Bygården i bakgrunnen blir forresten dekket av villvin i løpet av sommeren og om høsten er det den vakreste bygningen jeg vet om. Om jeg en gang blir rik og må bosette meg i Trondheim, så vil jeg bo der.


Syriner til stuen, kjøkkenet og rommet. Jeg elsker å kjenne duften av syriner spre seg i leiligheten.


De lilla syrinene passet perfekt til den lilla maisokken jeg strikker. Den syrinfargede maisokken, tror jeg vi sier.


Så vakker en bukett der den står...



...og nesten enda vakrere veltet i vannspeilet...

Litt ymse og et tips ønskes

Selv om det er eksamensperiode, så pusler jeg med litt småting innimellom.


Tre nøster babyull er blitt farget med Kool Aid. Skal jeg ikke kjøpe garn, så får jeg jammen gjøre noe gøy med det garnet jeg har. Det grønnturkiset farget jeg i hemmelig venn gave til Trollmor og det falt ettersigende i smak. Jeg likte det godt selv, så det er ikke umulig jeg prøver meg på noe lignende igjen. De rødoransje er begge farget i et forsøk på å få til en kul koralloransje farge. Resultatet ble slettes ikke verst, men kameraet mitt fanger dårlig skarpe, oransje farger.


Litt Kool Aid ble byttet bort til Tirill. Som takk fikk jeg et herlig nøste Opal i nydelige brunsjatteringer. Siden jeg synes Opal alene er litt tynt, nøstet jeg Opalgarnet opp sammen med en tråd kamelfarget alpakka. Deilig blanding i deilige farger som jeg gleder meg til å strikke sokker av.


Kameravesken min er på et ukjent sted. En pause i solen med heklenål og et nøste Safir ble fort til et nytt etui. Knappen er fra USA og bare råtøff!


Maisokkene er på vei. Litt feil har jeg gjort på dem siden jeg ikke gadd lese mønsteret skikkelig, men fine blir de. Safir på pinner 4.0 - man tager hva man haver dette året.



På strikkekafè på Jordbærstedet i Trondheim onsdag kjøpte jeg ullpenal og små
filtfigurer til å dekorere med. Dette skal bli bursdagsgave til ei venninne - men hjertesiden trenger noe mer. Men hva? Tips ønskes!

Øresukkertøy

En pakke fra ebay gjorde meg istand til å leke med knappene mine på en helt ny måte. Sukkertøy er det første jeg tenker på når jeg ser på hva jeg har laget:




Dette er altså øredobber laget av knapper. Kjekt med litt alternativ bruk av knappelageret, særlig når resultatet er så sjarmerende. Knappene er ca 13 mm i diameter og festet er i kirurgisk stål.


Søte, er de ikke? Jeg elsker jo pastellfarger!


Litt røde knapper ble også brukt, siden jeg vet ikke alle har samme forhold til pastell som meg.


Disse er bare råkule! Røde knapper med "levi strauss & co" inngravert, brutt mot en knæsj grønnfarge.


Sukkertøy - rett og slett!

(og jada, øresukkertøyene vil komme for salg på hverdagsluksus til den nette pris av 30,- pr par så snart jeg har fått tatt nærbilder av dem)

Garnskatter og en kjempeutfordring til meg selv

Jeg er fryktelig svak for deilig garn i vakre farger. Lucca er et slikt garn - ren merinoull, mykt og bløtt som en baby, fargene er akkurat som jeg liker dem og garnet passer til pinner 4-4.5. Med andre ord - et drømmegarn! Jeg har stadig lyst å hamstre litt, men klarer ofte å stå i mot Et besøk i bloggen til Marit, hvor hun nevnte maisalg på Lucca hos Mergarn, ble derimot for mye av det gode.


Her er mine fem nye garnskatter. Et halvt kilo med silkemyk merinoull, her nøstet opp til deilige, lubne nøster.

Skjønne pastellfarger! Det grønne garnet har jeg tenkt skal bli tilbehør til et sjal jeg skal strikke i melert Lucca Fino, en tynnere variant av dette deilige garnet.


Det rosa, petrolblå og brune MÅ jo bare bli til nydelige, bløte babyplagg. Siden det er mange år til jeg skal ha barn, så har jeg god tid - men jeg må jo snart begynne å bruke av lageret også, ikke bare samle...

Altså... observante lesere vil registrere at jeg stadig vekk omtaler garn som får gleden av å bli en del av garnlageret mitt, samtidig som lite av dette garnet blir vist i form av ferdige produkter. Jeg sliter nok litt med at akkumuluasjonen av garn er stor - altså, kjøpt garn matcher ikke mengden forbrukt garn. Prosjektlisten over prosjekter jeg vil lage - og som jeg har garn til - er trolig lengre enn jeg hva jeg klarer å produsere det neste året, så strengt tatt trenger jeg heller ikke mer garn. Derfor sier jeg følgende:

"Jeg skal ikke kjøpe mer garn i 2008"*

*Unntaket er for å fullføre prosjekter som er påbegynte eller som vil bruke store deler garn fra lageret ved supplering av et eller to nøster.


Puh! Ønsk meg lykke til, mens jeg nyter et siste bilde i år av nyinnkjøpte garnskatter.

Tagget

Jeg har blitt tagget av Eva. Det er selvsagt mye morsommere å svare på tag'er enn å gjøre det jeg egentlig skal, så da gjør jeg som jeg får beskjed om:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Læreboken i Fysikalsk kjemi ligger ved siden av meg, og nå skal jeg se om ikke jeg kan få demonstrert for dere hvorfor jeg gjør alt annet enn å lese om dagene:

"For en ideell gass er y(gamma)=5/3 (i en adiabatisk prosess). 2.00 mol av en ideell gass har volum V1 )50.0 liter og temperatur T1 = 298.0 K. Gassen gjennomgår en spesiell reversibel prosess beskrevet ved pV^2=konst. inntil den når et slutttrykk på P2=35.0 bar."

Dere tar poenget mitt? Grusomt kjedelig. Og dette var oppgaveteksten. Se for dere teoriutledningene. Det er en grunn til at faget er omdøpt til "Uforståelige Ubrukelige Utledninger". Bare synd jeg må ha eksamen i faget og at den teller 15 studiepoeng og er på onsdag...

Jeg bladde gjennom blogginnleggene mine til jeg fant et innlegg med akkurat fem kommentarer. De kom fra disse, som dermed blir tagget:

- Iryl
- Mava
- trultelene
- Marit
- Bobbelur



For å unngå fargeløse innlegg: Dette bildet er bakgrunnsbilde på mobilen min. Nydelige blomster fra et vakkert tre i Bergen.

Og vinneren er...

En lørdag tilbragt på lesesalen blir ikke morsommere enn man gjør det til selv. Hva er vel bedre å ta seg av trekningen av premien der? Hendelsen er dokumentert av meg, men en nysgjerrig (og undrende) ukjent sidemann kan bekrefte at jeg ikke jukset.



Lises blir altså den nye eieren til mine tre liljemarkører. Kan du sende meg adressen din, lises?

For å hindre et fullstendig fargeløst innlegg: Her er dagens teutvalg fra lesesalen. Fine farger man kan bli glad av når kjemien på ingen måte stemmer.

Ha en strålende helg!

Blomstereng til strikkepinnene og kommentarpremiering

Å si at jeg ikke gjorde noe håndarbeidsrelatert i Bergen, er en løgn. Maskemarkører kan nemlig brukes som motivasjon det. En matteoppgave ferdig kvalifiserer til å få lage fem markører. Noen ganger ble det kanskje litt flere markører - men jeg lærte en del matte altså!




Jeg synes disse markørene er så skjønne! Denne gangen laget jeg dem med gjennomsiktig sen istedet for wire - så de ser ut som om de svever på strikkepinnene.


I overkant av 100 markører ble det før jeg gikk tom for de perlene jeg har brukt til blader. Så da får jeg enten finne flere av dem - eller så blir dette siste ladningen med markblomster til strikkepinner fra min side.


Noen nærbilder av blåveis - rødkløver - smørblomst og hvitveis. Dersom du har lyst på markblomster til strikkepinnene dine, så vil disse bli lagt ut for salg på hverdagsluksus til 10 kroner stykket.


Tre liljer ble det også laget for å teste ut noen alternative blader. Legger du igjen en kommentar i denne posten før lørdagen tar til, så kan de bli dine.

Bergensglimt fra 17. mai og mammas hage

Noen få dager i Bergen ble, takket være flyplasstreiken, til litt flere dager i barndomshjemmet. Hensikten med Bergensbesøket var, i tillegg til å være i verdens vakreste by 17. mai, å vise frem byen til amerikanske slektninger. Å sette meg til en slik jobb er omtrent det beste det går ann å la meg gjøre - jeg elsker å prate, jeg elsker Bergen og jeg elsker å vise frem den vakre byen min. Kanskje like greit at jeg ikke tok med kameraet mitt på byvandring, da hadde jeg nok vært mer turist enn amerikanerne selv.



17. mai i Bergen. Masse folk og fantastisk stemning.




Glimt av bunaden min. En vakker stripestakk fra Vest-Agder med strøblomster som mønster på sjal og forkle. Kombinasjonen er uvanlig, men jeg er veldig glad jeg valgte den.


17. mai betyr kake. Toro ostekake er lettlaget og veldig god - og med jordbær og gelè på toppen er den helt fantastisk god. Den fungerte også godt når eksamensfrustrasjonen slo inn.






Å lese til eksamen i Bergen noen dager ekstra, var egentlig ikke noe problem. Velfyllt kjøleskap (med den allerede omtalte ostekaken) var kjekt å ha i umiddelbar nærhet. Det samme gjalt for mammas fantastiske hage. Den er rett og slett bare nydelig!




Jeg har veldig lyst å få skrevet ut disse bildene på lerret og bruke når stuen min skal bli grønn. Tre bilder i serie, kanskje det hadde vært noe?



Siden jeg ikke har strikket noe som helst, får jeg heller vise resultatet av et dykk i farmors knappeskuff. Jeg er så heldig som får ta med meg hva jeg vil derfra. Alle knappene er ekte vintage, arvet fra en sybutikk som gikk inn for mange, mange, mange år siden! Disse skattene har jeg planer for, vent og se!