Hverdagsluksus - noe for deg?

Hverdager er de dagene det finnes aller flest av. Hverdager har lett for å bli grå og ensartede, mens vi ser frem mot helger og spesielle dager. Men trenger det å være sånn?

Min filosofi er å nyte livet for hva det er. Hverdager utgjør størstedelen av livet vårt og bør settes pris på for nettopp det.

Jeg elsker å lage vakre ting i lekre materialer som ferskvannsperler, krystaller og håndlagde glassperler - materialer det er lett å tenke at kun er til festbruk. Men - i tråd med min livsfilosofi, så mener jeg festmaterialer hører hjemme i nettopp hverdagssmykker.

Og - at et ferskvannsperlearmbånd kan lyse opp hverdagen på en annen måte enn et masseprodusert plastarmbånd fra en kleskjede, det er jeg ikke i tvil om.

Det handler rett og slett om å ha litt luksus i hverdagen...


Ordene over har jeg tygget på i et halvt år - og resultatet er et hverdagsluksus er født. Der vil jeg legge ut overskuddet av det jeg lager - i håp om at overskuddet kan glede en av dere mer enn hva det gjør når det støver ned hos meg.

Velkommen inn!

Lagerproduksjon

At jeg ikke klarer å begrense meg når jeg først setter meg ned for å lage noe, er ikke noe nytt. Særlig skjer dette når jeg drar frem perlene mine. Det kan noen ganger bli litt mye, slik bildet under viser:

Dette var opprinnelig et smykkesett fra Panduro som skulle gi to armbånd. I stæsjet mitt fant jeg litt lignende materialer - og vips, to armbånd var blitt til ti. Ferskvannsperler, glasskrystaller, metalldeler og strikk - armbåndende er råskjønne. Nærbilder av dem alle finnes her.


Bedre var det ikke da jeg tenkte jeg skulle lage et par øredobber. Det ene paret ble laget og fikk selskap av syv-åtte par til, deriblant det herlige limegrønne og rosa paret på bildet. Jeg vil gjerne ha dem selv, men det er litt vanskelig å forsvare når jeg minst har hundre par øredobber fra før av. Nåja, jeg fikk iallefall brukt opp litt materialer.


Brukt opp fikk jeg også da jeg strikket sokker. Jeg hadde visst fire Donnatellanøster igjen, ikke tre slik jeg skrev i sist innlegg. Rundpinne 5.5, 30 masker, en dag, et par sokker. Genialt!


Litt kortere skaft, litt lengre sokk. Ellers er konseptet likt som for de gråstripete sokkene. Nå er det nesten så jeg irriterer meg over at jeg er tom for garnet - men å kjøpe nytt kommer ikke på tale. Her er det lagerslanking som gjelder.

Til slutt må jeg kommentere det siste sokkeinnlegget mitt. De nederste tre sokkeparene har vært blogget tidligere - selv om jeg strikker tjukke sokker på kjempetjukke pinner på en dag, så strikker jeg ikke tre par sokker som ingenting. Men takk for tilliten, dersom noen trodde jeg gjorde det :)

Sokker fra sokkealongen

Etter at søstra meldte meg på sokkealongen, var det bare å kaste seg over strikkepinnene for å ta igjen alongdeltakerne. Denne måneden var oppgaven valgfrie sokker med fletter.


Jeg så mitt snitt til å bli kvitt noen enkle nøster Donnatella jeg hadde liggende. Et nøste i hver farge blir ikke stort når hvert nøste kun har noen og seksti meter. Tre nøster i noenlunde matchende farger derimot, ble sammen med pinner 5,5 (det er den tjukkeste minirundpinnen jeg har) og en modifisert utgave av Kates sokkemønster, til et par fargesterke, tjukke sokker med fletter.

Et nøste til skaft, et til fot og et til ribb, hæl, tå og pynt. Jeg syntes overgangen mellom de to fargene var så stygg, men et påsydd hjerte gjorde det hele mye bedre. Sokkene ble litt store til meg - så venninnen min er så heldig at hun får nye sokker. Jeg har enda tre nøster Donnatella liggende, så jeg tror nok det blir enda et par sokker av dem.


Marssokkene, Circle Socks, er kjempekule. Jeg har slått meg løs på pinner 2,5 og det går... vel, egentlig ikke så veldig bra. Jeg har strikket begge sokkene parallelt og det har tatt sin tid. Nå ser jeg endelig enden på dem, men problemet er det bildet viser. Sokkene er alt for store! Strikkefastheten min er løs, jeg må snart bare innse det, men at det skulle være så gale - det visste jeg ikke. På sokken på bildet har jeg i tillegg felt ti masker mer i kilen enn hva mønsteret sier. Så hva gjør jeg?


Iryl har røpet at de fine Jaywalkersene jeg fikk er strikket på pinner 2.0. Selve skaftet og hælen er helt greit, men foten er problemet. En mulighet er å rekke opp bort til hælen, gå ned til pinner 2.0 (som må kjøpes inn) og se hvordan det blir. En annen mulighet er å ta opp igjen kilefellingene og felle på hver pinne fremfor annenhver til enda færre masker enn hva jeg har nå. Noe må iallefall gjøres. Tips mottas med takk.


Av sokkealongens andre mønster har jeg strikket Thujasokkene, som var hovedmønster i februar.


Et par hullmønstrete sokker fra Drops som var bonussokkene i februar, riktignok i modifisert utgave.


Dessuten har jeg strikket Blueberry Waffle Socks, som var bonusmønster i januar. Da mangler jeg bare Anastasiasokkene fra januar. Det får bli mitt neste prosjekt - jeg må bare regne om mønsteret til tjukkere pinner først.

Pay-it-forward gave fra Iryl

En gang i høst gikk pay-it-forward bølgen i bloggverdenen. Enkelt sagt går det ut på at du i løpet av det neste året sender en gave til tre stykker. Disse skal igjen sende gave til tre nye og slik fortsetter det. Jeg svarte på utfordringen hos Iryl og i helgen fikk jeg min pakke.

Har dere sett noe så flott? Dette tror jeg er Jaywalkers-mønsteret, sokker på pinner 2.5 er det iallefall og de passer helt perfekt. Enten har Iryl sneket til seg sokkestørrelsen min, eller så har hun ufattelig godt syn.

Fargene er helt skjønne, rosatoner - akkurat slik jeg liker! Mønsteret er knallfint, sokkene er jevnt strikket og strikkefastheten er slik den bør være på pinner 2.5 og ikke slaskete slik min er (noe jeg skal komme tilbake til i neste innlegg). Og når det kommer til tålmodigheten som kreves... nei, jeg gir meg over jeg! Tusen, tusen takk Iryl!


Men tro ikke at sokkene var det eneste i pakken. To rosa oppvaskkluter fikk jeg også. Det kommer godt med, for nå så jeg at det var på tide å strikke noen nye til kjøkkenet. Da slipper jeg det med det første :)


Hele pakken var pakket inn i et kjempekult stoff med trådsneller og rødt silkebånd. Dette blir nok noe moro når jeg skal hjem til mammas symaskin i sommer. Dessuten fikk jeg en remse med prestekrageblomster, men den er ikke akkurat sammen med kameraet nå. Tusen takk, Iryl! Dette var over all forventning!


Jeg fikk særdeles dårlig respons på spørsmålet om noen ville motta pakke fra meg. Så da prøver jeg meg en gang til, jeg:

Synes du pay-it-forward hørtes artig ut? Legg igjen en kommentar under, så tar jeg kontakt med deg for å få adressen din. Da mottar du en pakke fra meg det neste året og eneste kravet er at du må tilby det samme til tre andre i din blogg. Håper du har lyst å være med!

Øredobber og ønskesmykker

Våren er på vei i Trøndelag og jeg trekker utendørs for å gjøre fint lite. Det jeg produserer på kveldstid blir dermed ikke fotografert før jeg befinner meg hjemme med tingene på et tidspunkt hvor lyset er bra. Heldigvis finnes søndag formiddag, så da kan jeg få vist frem litt også.

Parisperlene ble til øredobber. Alle perlene, bortsett fra de to små brune, er franske. Og ja, øredobbene finnes selvsagt i par - ren latskap å kun fotografere den ene halvdelen.


Av de brune- og sølvstripede øredobbene hadde jeg også kjøpt så jeg kunne lage et smykke. Helt enkelt, så perlene skal få komme frem. Sammen med norsk melkesjokolade sendes settet til Slovenia i begynnelsen av neste uke.



Når perlene først var fremme, laget jeg like godt noen øredobber. Ørekroker av rent sølv, ellers swarovskikomponenter og metalldeler.


I påsken ble dette bildet tatt av søstra. Et dårlig hint, kan man si. Smykkene er nemlig mammas, jeg laget dem til henne i fjor sommer, og søs prøver å fortelle at hun vil jeg skal lage slike til henne også.


Og som den snille søstra jeg, så gjør jeg jo selvsagt det :)



Jeg fant frem resten av de brune og turkise perlene og fikk to smykker og to armbånd ut av dem. Kjekt å bruke opp litt perler også, selv om jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med det andre settet.




Fargene er bare helt nydelige sammen. Egentlig er jeg veldig symmetrisk av meg, men når det kommer til smykker, så liker jeg aller best når jeg får til å sette ulike perler sammen til en helthet - som her.

Rosa raggsokker og mobiletui

I Farsund i påsken fant jeg noen nøster Viking Sportsragg. Fantastisk sympatisk pris, 10 kroner nøstet. Det var selvsagt kun to nøster igjen i rosa/grått/hvitt - en kjempefin fargekombinasjon jeg, naturlig nok vil enkelte si, falt for med en gang. Siden jeg ikke visste hvor langt to nøster ville rekke, kjøpte jeg også et nøste ensfarget grått til å strikke hæl og tå.


Thujamønsteret og pinner 3.0 passet veldig fint til dette garnet. Jeg hadde klart meg uten grått på hælen, men kun akkurat. Sokkene er omtrent størrelse 37 og skal snart sendes til Bergen.




Restegarnet ble akkurat nok til et heklet etui til den nye mobilen min. Etuiet er heklet med fastmasker, dobbelt garn på nål 5.0 og det hele tok knapt ti minutter. Og fargen, den står perfekt til mobilen. Slikt liker jeg!

Streetart og strikkegerilja i Paris

Jeg har lenge latt meg fascinere av streetart. Da jeg gikk på videregående skole midt i vakre Bergen, oppdaget jeg plutselig fin tagging - tagging som ikke var skriblerier, stygt og skjemmende, men faktisk både pent og veltilpasset til omgivelsene. Først og fremst var det de svarte tegningene jeg likte og jeg undret meg over hvordan taggerne fikk det til. Senere har jeg fortstått at kunsten i dette ligger i å bruke stensiler, for å så spraymale disse.

Tone blogger om streetart i Bergen og har funnet utrolig mye bra - mye mer enn jeg noengang har sett. I påvente av fotolys til å dokumentere ukens hobbyproduksjon, viser jeg heller noen glimt av streetart'en jeg så i Paris.



Disse er alle fotografert i Les Halles. Felles for dem er at de er laget på bakken, ikke på vegger.


Denne damen fant jeg utenfor et kunstgalleri på Montmartre. Jeg irriterer meg grønn over all den andre taggingen på veggen, damen er jo råkul!

Langs trappene ved Fløybanen (er man Bergenser, så heter det Fløybane, ikke kabelvogn) opp til Sacre Caeur fant jeg disse to. Mannen med den store damen i handlevogn er bare helt herlig.

Min favoritt i Paris var denne lille karen. Jeg får lyst til å leke av å se på ham.

Plutselig, foran meg på stolpen til et gateskilt, så jeg noe mistenkelig kjent. Strikkede masker og garn? Ja, sannelig. Jeg har lest om Pinneguri og hennes farvel med Bergen, samt om hennes og andres strikkegeriljavirksomhet i Oslo. Nå traff jeg tydeligvis sporene etter deres franske tvillingsjel(er). Moro!

Endelig - et innlegg for de hobbyinteresserte

Det skjer hver gang jeg reiser. Jeg ser automatisk litt ekstra inn vinduene til de butikkene som kanskje kan vise seg å være butikker som selger garn, stoff, perler, knapper eller lignende. I Danmark i påsken var mamma og jeg innom flere butikker som var kjente fra før. I Paris visste jeg ikke om noen, selv om Marie hadde sett en slik godbutikk.

Det første vinduet jeg fant, så slik ut. Masse søte, strikkede fingerdukker. Desperat speiding etter garn gav dessverre ingen resulater.

På døren hang de skjønneste vottene. Slike skal jeg strikke når jeg en gang får barn - med egen lomme til dukken. Butikken var, som gitteret i bakgrunnen viser, stengt, selv om skiltet sier noe annet.

Da jeg kastet et blikk inn i en Benettonbutikk var det noe som lyste mot meg fra øverste hylle. De nydeligste garnnøstene, store som bare det, og i alle fargene Benetton fører gensre i. Jeg klarte å holde meg fra og spørre om jeg fikk kjøpe dem, men det var kun fordi jeg ikke ville hatt plass i kofferten.


På Montmartre fant jeg en butikk med mye ymse. Akrylgarn, bånd og knapper på knapper på knapper. Blant annet fant jeg disse to. Mine er kjøpt på Wallmart i USA for 2,99$ for tre stykker - her kostet knappene 3,45€ for stykket.

I en liten gate på Montmartre fant vi en butikk med litt perler og håndlagde smykker. Jeg klarte begrense meg og kjøpte noen av disse perlene. De sølv- og brunstripede skal bli bursdagsgave til min nye, slovenske venninne, de blå ender i Hellas og de svarte skal jeg ha selv.


I Danmark i påsken fant jeg en kaunicone med 300 gram garn i hvitt, beige og rosa. Mine farger akkurat, så den måtte jeg ha. Av min hemmelige venn fikk jeg en cone i nydelige sjøgrønne og blå farger. Sjal og votter tenker jeg det blir av disse.


Et strikketøy har jeg selvsagt hatt med meg, selv om det ikke ble mye strikking. Jeg var særdeles trøtt på flyene og metroen kan da også brukes til å prates på. Dette er marssokkene fra Sokkealongen, jeg stjeler stadig mønstrene derfra. Og ja - det er Opal på pinner 2.5. Jeg tror jeg har slått meg hardt, dette har jeg da virkelig sverget at aldri skal skje!

Apporos på sokkealongen - denne mailen fikk jeg en kopi av da jeg var i Paris:

"Hei Silja.
jeg vil gjerne melde på min søster til sokkealongen. Hun er i Paris på seminar og har derfor ikke mulighet til å melde seg selv på. Men vil svært gjerne være med etter at hun har strikket opptil flere av sokkene som har vært."

Så takket være søstra har jeg nå ikke bare en along å tenke på, men to. Jeg overlever nok - hun er jo snill som tar ansvar :)

Når jeg nevner alonger. Her er marsluene. De ble alle strikket på to dager i påsken og gitt vekk til søskenbarn på Sørlandet, jeg har bare ikke fått blogget dem før.

Dette er Robin's Egg Blue Hat. Jeg heklet et blomst i stedet for å sette på en stor knapp. Det ble fint og mottaker kjempefornøyd. Luen er strikket i Topp t'tå.

Hand Made Hat var veldig, veldig enkel. Jeg måtte pynte den litt med en spiral. Denne er strikket i Alfa.


Restene ble nesten en Hand Made Hat til. Den er vel egentlig strikket uten mønster, men de ser da ganske like ut?


Kjolen min vokser fortsatt. Nå er jeg kommet et godt stykke på vei og merker det blir færre masker på omgangene, men det tar meg enda lang tid. Jeg begynte til jul, rekket opp i februar og strikket mye i påsken. Tro når den blir ferdig. Tør noen tippe?