UFO-gaver og nydelig garn

UFO-haugen min har jeg nevnt tidligere. Rettere sagt har jeg kanskje ikke nevnt at det er en haug, men at det finnes en del uferdige objekter, det har jeg ikke nektet for. Jeg kan jo avsløre såpass at det er en del av dem. De fyller en kasse under sengen der jeg ikke trenger se dem med mindre jeg vil. Svært praktisk.

Denne uken ble jeg invitert i dobbel bursdag til noen jenter i klassen. Hun ene ønsker seg tøfler og med visshet om at jeg under sengen både hadde firkanttøfler og lommetøfler nesten ferdig, så beveget jeg med ned i UFO-kassen.


Firkanttøflene manglet fire ruter, hvilket gikk kjapt å strikke. Sammensyingen er det kjedeligste med disse tøflene. Særlig hvis man gjør det litt sent på kvelden mens man ser på TV og plutselig oppdager at man har brettet feil og dermed også sydd feil. En runde på 60 grader på hverdagsprogrammet og to små knapper fra USA - ferdig gave og en UFO mindre.


Lommetøflene manglet avfelling på den ene og strikking av den andre. Det hele var gjort på to forelesninger og pynten tok ikke særlig lang tid, den heller. Oppskriften har jeg fra Synnøve - lommetøflene er rundstrikket så jeg slipper sy sammen. Disse skal det andre bursdagsbarnet få.


Jeg måtte bruke tre meter av et nytt nøste for å avslutte lommetøflene. Siden restenøster er uønsket la jeg like godt opp til pulsvanter. Begge strikkes samtidig for å unngå at den første blir en UFO. Disse blir tilleggsgave til lommetøflene dersom de blir ferdige til i kveld.


I går fikk jeg disse skjønnhetene i posten. En overraskelsesgave fra Mmmarianne, som takk for litt te jeg sendte henne. Alt for mye og helt unødvendig, men når jeg først har fått sånn fin gave, så skal jeg da sette pris på den! Garnet er Sulka fra Du Store Alpakka og så mykt at jeg ikke kan tro det. Det er en blanding av merinoull, silke og alpakka og fargen er jo bare helt skjønn. I tillegg fikk jeg en nydelig hjertenål som passer perfekt til sjalene mine. Tusen takk, Mmmarianne!


Litt mer garn har jeg også fått, om enn for noen uker siden. Søstra var i Madrid på jentetur og kjøpte garn til lillesøs i en garnbutikk vi besøkte da familien var i Madrid i 2006. Deilig, myk mohair som skal bli gode sjal.

Strikkeglimt akkurat nå og selvbelønning

Før jul snakket jeg om å strikke kjole. I syden i desember la jeg opp nesten 500 masker og satte igang. Vel 25 cm på vei og i midten av februar, tenker jeg at det er en god idè å bare kontrollsjekke at strikkefastheten er som den skal være - jeg strikker jo alltid med riktig fasthet av meg selv, men en kontrollsjekk kunne være greit.

Ser dere runde nøstet ved siden av nøstemaskinnøstet? 10 000 kroners spørsmålet blir dermed: Var strikkefastheten akkurat som den skulle?

Hva gjør man så? Jo, da finner man en rest av Lucca i en annen farge og strikker prøvelapp. Strikkefastheten frem og tilbake er annerledes enn på rundpinner, så da tar man en 30 cm rundpinne, legger opp litt masker og setter i gang med en lue.


Blitzbilde sent på kvelden, men poenget ser dere likevel: Fine fletter og glattstrikkede partier nok til å kunne regne ut nytt maskeantall og pinnestørrelse. Luen skal bli ferdig, jeg må bare nøste opp litt mer Lucca først og nøstemaskinen er litt tiltak.


Etter en helgs intensiv strikking ser nå kjolen sånn ut. Maskeantallet er redusert med nærmere 60, pinnestørrelsen justert fra 4,5 til 4,0 og flettene strikkes over 4 masker og ikke 5, samt at det flettes på hver 8. pinne fremfor hver 12. Jeg synes nemlig at flettene både på mønsterbildet og på min opprinnnelige kjole ble veldig slappe, så da kom det noe godt ut av opprekkingen likevel. Legg forresten merke til den søte markøren min, markblomstene gjør seg fantastisk på pinnen.


Nok et par sokker er ferdig. En tråd fabel og en tråd alpakka er brukt på Thujamønsteret. Deilig! To av venninnene mine syntes sokkestrikkingen min var så morsom at de nå er i gang med fabel, alpakka og 30cm pinner begge to, uten å ha strikket annet enn enkle luer før. Moro!

Lån av garn og pinner en kveld vi var hos meg, resulterte i at nummer fire i gjengen (som da ikke strikker sokker) tryllet frem en flettelue i silkealpakka. Den passet ikke så godt til henne, så da fikk jeg den likegodt - det var jo mitt garn. Slikt liker vi! Jeg heklet en knall rosa blomst på (blomsten er i Perfect fra sokkene, bildet lyver altså for rosafargen er virkelig knall) og vips - en lue som passet den knallrosa jakken min perfekt!


Jeg har så vidt lagt opp etter tå-opp metoden med restene av sokkegarnet fra Februarluen og en tråd grønngul alpakka jeg ikke får brukt til noe annet siden fargen er litt ekkel. Litt usikker på om dette blir noe, for strikkefastheten min frem og tilbake er en skandale sammenlignet med rundt - det er til og med synlig på bildet! Vi får se - tå-opp må det bli siden jeg ikke vet hvor langt garnet rekker, men jeg burde strikket tåen på nytt...


Ønskebilde fra søstra og et veldig stolthetsbilde fra min side: Mine nye ankelstøvletter. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe nye støvletter, gjort meg fortjent til dem - og fant italienske støvletter i rent skinn nedsatt fra 1599,- til 500,-. At mitt til nå eneste luksustilbehør i form av en nydelig skinnveske kjøpt i Romania matcher støvlettene perfekt, gjør dem jo bare enda mer eventyrlige. Trenger jeg si mer? Jeg må virkelig ha gjort noe riktig for verden i det siste!

Historien gjentar seg

Som kjemistudent har jeg en del fag jeg må gjennom, men som er direkte kjedelige. Akkurat nå er fysikalsk kjemi et slikt fag - ikke veldig vanskelig, men veldig lite inspirerende. Da en togtur til Lillehammer stod for døren sist helg, hadde jeg tatt med meg både fysikalskboken, det knall rosa sokkkegarnet jeg hadde kjøpt og mønsteret på Thujasokker. La meg si det sånn, selv om jeg ikke er noen sokkestirkker, så ble fysikalskboken fort nedprioritert og miraklet fra noen uker tilbake, gjentok seg.

Knall rosa Perfect fra Sandnes, minirundpinne 3,5, et enkelt mønster og vips: perfekte sokker til meg! Den ene gangen tidligere jeg har strikket sokker på pinner 3,5 ble jeg tipset om 52 masker. Sokkene ble skikkelig slaskete og bidro til mitt jeg-er-ingen-sokkestrikker-prinsipp. Ikke rart sokkene ble stygge den gang, for her har jeg brukt bare 44 masker.


Hælen likte jeg også, den ble fin selv om jeg enda kan lære meg noen triks rundt opplukking av masker. Thujamønsteret er kjempeenkelt, men gjør seg likevel godt. Det vanskeligste var "grafting" - teknikken som brukes for å sy sammen maskene på tåen. Denne turtorialen hjalp godt. Litt klumpete avslutning ble det likevel, men jeg lærer nok.

I fjor var jeg med på en swap på swap-bot hvor jeg fikk dette nydelige sokkegarnet. Dessverre viste fargeskiftene seg å være svært korte, slik at garnet ble rotete og uten mønster da jeg strikket av det. Dessuten er pinner 2,5 alt for tynt for meg. Garnet har derfor blitt liggende i lageret - inntil nå.

Det viste seg nemlig at en tråd rosa alpakka sammen med det tynne sokkegarnet gjorde at pinner 3,5 passet helt supert. 44 masker og selvkomponert flettemønster, hæl og tå som på Thujasokkene og jeg hadde enda et par nye sokker.

Sokkegarnet fra Tyskland er 75% ull og 25% bambus og sammen med alpakka er det det mykeste jeg noensinne har hatt på beina. Flettemønsteret gjør sokkene litt smalere enn Thujasokkene, så sokkene passer perfekt som vanlige sokker. Det er som å ha varm luft på beina, helt eventyrlig! Heldigvis har jeg et halvt nøste igjen av sokkegarnet, så nå må jeg lære meg tå-opp sokker for å utnytte hver minste bit av garnet.


Fargerotet i sokkegarnet ble dempet av den rosa alpakkaen og gjorde sokkene melerte. Jeg er veldig fornøyd med den løsningen. Neste par med dette sokkegarnet blir nok strikket med brun eller beige alpakka, det skal bli spennende å se hvordan det fungerer.


Ja, forresten... mønstertips til sokker på pinner 3,5 mottas gjerne. Jeg har nemlig en del tynt sokkegarn liggende og sammen med alpakkalageret mitt kan det bli mange, fine sokker.

Hverdagsstrikk, februarlue og slikt som ikke bør skje

Jeg strikker en del for tiden, selv om jeg ikke er så flink til å blogge om det. For tiden er forelesningsstrikking populært - powerpointpresentasjoner sovner man av ellers. Da gjelder det å ha noe enkelt, som votter eller luer, for da kan jeg følge med på faget samtidig.


Spiralluer er tøffe. Denne er inspirert av One skein Noro hat og Odessa. Silkealpakka fra Debbie Bliss fant jeg i lageret mitt, perlene likeså og pinner nummer 5,00 hadde jeg også liggende. Flinke meg.


Luen er så myk, så myk, perlene kjempesøte og venninnen min ble veldig glad.


To dagers varsel på bursdagsfeiring når det er litt lenge til neste studielånsutbetaling betyr hjemmelaget gave. En av guttene i klassen ble den heldige eier av en helt enkel lue i 5 rette, 4 vrange. Garnet er Alaska, mitt yndlingsgarn til hverdagsluer.


Februarluen ble strikket i en tråd Hose- og strømpegarn og en tråd Drops alpakka på pinner 3,5. Alt for stor for meg, men hva gjør vel det når den skal være bursdagsgave til pappa? Luen var for øvrig kjempekjedelig å strikke, så det blir ikke fler av den. Kombinasjonen tynt strømpegarn og alpakka derimot, frister absolutt til gjentakelse.


Toppen av denne luen ble kjempetøff. Fargevalget gjør at det passer like godt til mann som kvinne.


Alfarester blir fort til et smetteskjerf. Et slikt et vil jeg gjerne ha selv også.



Tovede votter er også populært. Her er brune votter med beige pynt. Disse er gitt vekk som takk for lån av bøker.


Disse vottene ble strikket i et amerikansk garn ved navn Felt-it. Jeg elsket fargene, garnet var tykt, entrådet og deilig og jeg var nære ved å bestille mer. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Vottene krympet mye mer enn jeg var vant til, enda jeg tovet dem på det mildeste programmet. Nå passer de kanskje en tiåring og er noe harde.

Størrelsesforskjellen sier vel sitt, når den bruke passer en helt gjennomsnittlig damehånd. Irriterende, for slikt skal ikke skje (ikke i min verden, iallefall). Hvem skal jeg vel nå gi vottene til?

Kanskje du har en mottaker med passende hender?