Jeg er ingen sokkestrikker.

Jeg er ingen sokkestrikker, la oss bare fastslå det med en gang. I mitt liv har jeg strikket tre sokker: et par som ble for løse og en enkel sokk fra tåen og opp som ikke har fått make. Den fjerde sokken er et sted i Bergen, i form av resten av et Onlinenøste. Hvorfor jeg ikke liker å strikke sokker kan jeg si mye om, her er et lite utvalg argumenter:

• Knotete (det er jo så mye bal som skal holdes styr på)
  
• Vanskelig å få pene (strikkefasthet på 5-pinner og minirundpinne er ikke som strikkefasthet ellers)
• Hæl og tå (trenger vel ikke argumenteres for, ingen liker vel å strikke hæl?)
• Kjedelig (man må jo strikke to!)
• Tar lang tid (siden de fleste sokkegarn skal strikkes på supertynne pinner under 4,5)

Dere skjønner tegningen?
Vel, da kommer dagens oppgave: Finn to feil på bildet under.

Nettopp. Mine bein i selvstrikkede, rosa sokker!

Kate har laget en oppskrift på kosesokker i Eskimo og disse har jeg hatt lyst på siden jeg så dem første gang. Men ettersom sokker ikke dukker opp i skuffen av seg selv, så har jeg ikke fått slike sokker - strikke dem selv var jo uaktuelt! Da min kommende svoger viste seg å beherske kunsten, så skjønte jeg at jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å prøve. Og det gikk forbausende fint...


Eskimo på tjukke pinner slår ihjel punkt fem, flettemønster punkt to og fire, men at hæl og tå er moro, eller at strømpepinner ikke er knotete... så langt er jeg ikke kommet. Det er jo ikke som om jeg liker å strikke sokker enda, selv om jeg elsker resultatet. At jeg strikker meg flere kosesokker skal jeg heller ikke utelukke, for alt som går unna på to dager liker jeg. Men det stopper der. Sokkestrikker blir jeg ikke.

Åja. Forresten. Jeg har visst kjøpt inn knall rosa sokkegarn til pinner 4....

Søndagsglede

Søndagsformiddager kan brukes til så mangt. Samvittighetsmessig bør de brukes på skolen, livskvalitetsmessig til alt annet. Å sitte på sengen med perler overalt var en kjekk måte og la dagen gå på. Litt flere øredobber enn jeg trenger og et par smykker ble til - uendelig mye kjekkere enn Schrödingerligningen som beskriver elektroners bevegelser. God tidsbruk, med andre ord - og egentlig ikke så veldig dårlig samvittighet heller :)

Glassblomstene her kjøpte jeg på marked i Guatemala i fjor. Har en hel streng av dem, men de er vanskelige å bruke til annet enn øredobber.


Disse er fine, de! Håndlaget perle, swarovskiperle og swarovskiblomst. Og så er de rosa, da :)


14. februar er det Valentinsdag og hva passer bedre i ørene enn et par hjerter?


Gull og sjøgrønt er kjempefint sammen. Når jeg bare får tid, skal jeg lage smykke i de samme fargene.


Her har jeg brukt gammelrosa og brune fasettperler av glass, metallmellomdeler, ringer og lenkebiter.



Øredobber hører selvsagt til. Anhenget nederst henger egentlig fint, men det fikk jeg ikke med da det var dagslys.


Da Panduro hadde salg i sommer handlet jeg ganske mye. Sankuru het serien med ekte stener, krystaller og ferskvannsperler, og dette smykket er hentet derfra.


Jeg har helt forelsket meg i grønnfargene, så selv om jeg egentlig ikke trenger flere smykker selv, så er det fint å ha noen vårsmykker i andre farger enn rosa.

Blomster små, gule blå...

...titter opp fra pinnen nå...


Blomstermarkører til bruk på strikkepinnene har sett dagens lys. De ser ut som små markblomster og passer perfekt nå når våren nærmer seg. Jeg tok litt av når jeg først var i gang og laget en hel eng.


Smørblomster og hvitveis.



Blåveis.



Rosa kløver (for rødkløver er strengt tatt rosa på farge).



Blå anemoner - ingen markblomst, men dog.


Og til slutt litt morsomme, grønne perler som også ville være med å leke.

En januarlue og en UFO er ferdig

Bloggrunder og diverse diskusjoner i strikkemiljøer tyder på at UFO'er (altså uferdige objekter) ikke er uvanlig. Hos meg finnes også en del prosjekter som har mistet populariteten sin, uten at det alltid finnes en forklaring. Nå prøver jeg å ta meg selv i nakken og ferdigstille noen av UFO'ene. Her er førstemann ut:


Dette skjerfet begynte jeg på i romjulen 2006. Det er perlestrikk over 39 masker på pinner 7 og garnet er Vivaldi. Damen i garnbutikken hadde et slikt skjerf, og perlestrikken fikk virkelig frem glansen i garnet. Jeg strikket, strikket og strikket, ble kjempelei og gav meg når jeg hadde en liten bunt garn igjen. Så trengte jeg pinnen til noe annet, dro den ut og der ble skjerfet liggende i et år. For noen dager siden tok jeg UFO'en frem, plukket opp maskene igjen, ordnet litt der maskene hadde rast ned og felte av. Så fant jeg et nøste alpakka og heklet kant. Tid brukt? En liten time...

Tenkt at litt avfelling kunne ta så lang tid... Jeg erindrer at jeg egentlig ville ha en avansert blondeheklekant og at jeg derfor lot skjerfet ligge til jeg hadde lært meg slikt (noe jeg selvfølgelig ikke har), men brun hullkant fungerte kjempebra. En blomst heklet jeg også til å ha på.


Deilig, tynn mohair og myk, sjokoladebrun alpakka. Lekkert ble det! Nå tror jeg at jeg vil lage et til... :)


Januarluen "Gemma" er også ferdig. Jeg strikket i Silja på pinner 3, 4 og 4,5 og brukte akkurat et nøste. Jeg jukset litt med avfellingen, slik at det skulle gå på akkurat et nøste, men siden den feillingen som skulle være mildt sagt var uforståelig, så var det sikkert like greit.

Jeg heklet en blomst til luen også. Syntes den kanskje ble vel blek uten. Luen skal være gave, så blomsten blir festet med sikkerhetsnål, da kan mottaker selv bestemme hvorvidt hun ønsker blomsten eller ikke.

På tykke pinner

Jeg er glad i ting som går fort, og da er tykke pinner tingen. Mye av det jeg strikket i romjulen tok jeg flotte bilder av i Bergen, bare for å glemme dem på pc'en der. Her kommer noe av det, med ikke fullt så fine bilder. For ingen steder er så vakre som Bergen, må vite... :)


Eskimolue strikket i beige Eskimo jeg fikk av min hemmelige julevenn. Egentlig var det et pannebånd, men som dere kanskje ser - det er vel bredt til å være neettopp det. Så etter å ha felt av det perlestrikkede pannebåndet og sydd det sammen, så plukket jeg opp masker langs kanten og strikket en luetopp på det.


Resultatet ble denne. Det var selvsagt ulikt fargeparti på garnet som ble brukt på pannebånddelen og på det jeg brukte på toppen, men ikke verre enn at det går. Brukte 2,5 nøster med dobbelt garn på pinner 8.


Til min kusine sin babyjente strikket jeg disse tøflene. Pinner seks eller syv tror jeg og Iglogarn fra Europris. Superkjappe! Resten av Eskimogarnet fra luen over ble også til slike tøfler, da strikket jeg hoveddelen i brunt og rullekanten øverst i beige. Mønsteret fant jeg på ravelry og det ligger her. Du må registrere deg for å få tilgang til mønstrene deres, men der er mye flott.


Tøfler ble det også til meg. 200 gram rosa Cortina pluss litt brun Cortina og noen meter effektgarn blir tykke, gode tøfler. De nupper allerede og den ene er tovet med innsiden ut, samt at jeg plukket opp for mange masker sånn at kanten er slapp - men varme er de. Jeg har planer om å strikke enda et par slike, så kan jeg ha et par på skolen. Oppskriften er egentlig skrevet for Eskimo og er fra Garnstudio.


Siden datteren til kusinen min fikk tøfler, så må storebroren også få noe. Jeg skal strikke lue til ham, men å beregne størrelsen er vanskelig. Denne ble vel stor...


Nå er den gjort om til disse to. Den ferdige luen er for liten og kan passe til min andre kusines sønn, mens luen jeg håper skal passe strikkes i 3 r 2 vr for å bli elastisk. Den ser veldig liten ut her, men det skyldes at jeg bruker min 30 cm rundpinne i mangel på andre pinner i 5,5.


Av en annen hemmelig venn fikk jeg plategarn og Norogarn. Plategarnet er sært å strikke med, men blir godt og varmt, tror jeg. Her strikker jeg med en tråd innenfra og en utenfra. Resultatet blir melert. Helt fornøyd er jeg ikke, men det kan ikke rekkes opp, så da blir det sånn.


Dette sjalet er jeg derimot fornøyd med. Resten av det lilla garnet fra boleroen ble heklet til et passe stort sjaltørkle. Det måler omtrent 90*30 og er deilig å ha i halsen. Brukte nål 5 og Muffins tørkleoppskrift, unnagjort på to dager.


Se: Noe som ikke er på fullt så tykke pinner. Dette er januarluen fra luealongen og den blir så fin! Men det tar litt tid, siden hverdagen er supertravel for tiden.


Avslutningsvis må jeg skryte litt av andre som også liker tykke pinner. Dette skjerfet fikk jeg av søstra til jul. Det er strikket i Vienna og er glattstrikk med en rille her og der. Veldig fint!

Ellers anbefaler jeg å se hva min kommende svoger (for tenk, Frode og søstra skal gifte seg til sommeren!!!) har strikket til søs... Jeg vil også finne meg en sånn mann!

Superduper enkel bolero

Tidligere i høst fikk ei venninne av meg en enkel og stilig bolero fra H&M. Et nærmere studie viste at den var strikket i et T-formet stykke og så sydd sammen. Nå er ikke akryl helt min ting, men ideen var absolutt god. Påbegynt på Lanzarote, strikket mens jeg har observert tankskip og fullført hjemme på mammas symaskin. Symaskin? Forklaring kommer.


Slik så begynnelsen ut. Pinner 5,5, perlestrikk og deilig Lucca merinoull. I det jeg begynte på ryggstykket felte jeg ned seks masker i nakken og tre nederst på ryggen. Tanken var at den skulle bli avrundet i nakken, istedet viste det seg at nedfellingen dannet en kjempefin halsringning. At plagget lager fine løsninger av seg selv, liker vi.


Boleroen til venninen min var baggy, men jeg innså da jeg hadde felt av at mine ermer var vel store. Rett og slett mindre pene... Så da ble ene ermestykket rekket opp, mens det andre fikk trippel søm på mammas symaskin. Klippingen var skummel, men det gikk veldig bra. Boleroen ble dermed litt mindre elastisk under det ene ermet, men det gjør ikke noe.


Og slik ble den seende ut. Jeg avsluttet med å hekle fastmasker rundt alle kantene, noe som gav et jevnere inntrykk. Hvem hadde trodd at en litt lang T kunne bli så fin når armene på T'en ble brettet rundt og sydd fast på kroppsdelen? Jeg er helt fascinert, for resultatet ble mye bedre enn forventet! Den er superfin!


Denne brosjen kjøpte jeg på Lanzarote. Perfekt å ha i halsen!


Å ta bilde av seg selv ovenfra når fokuset skal ligge rett under haken er ikke lett. Man får unormalt stort hode og et rart uttrykk i fjeset. Det får dere leve med, poenget med bildet er nemlig å vise halsringningen. Tenk at de seks fellingene passet så bra!


Et bruksbilde til slutt. Selvutløser er vanskelig, dermed et litt uklart bilde. Men se så fin bolero! Jepp, jeg ER kjempestolt og kjempefornøyd! Helt super, helt enkel - superduper enkel bolero!