søndag 19. oktober 2008

Bursdagssett i lilla og svart

Joda, det er liv i meg. Hverdagen er bare for travel for håndarbeid og blogging. Litt er det likevel blitt gjort. I vår begynte jeg på et skjerf og 10 cm senere ble det lagt i skapet på skolen og glemt. Nå husket jeg på det igjen og mintes at fargen på garnet var fin til høstens lilla mote. Skjerfet ble tatt frem igjen, men ikke husket jeg drop-stitch mønsteret og ikke hadde jeg lyst å strikke et slikt skjerf heller.

Litt opprekking senere og jeg var i gang med havskum-mønsteret. Med 37 masker, pinner 5.0 og merinogarn fra Uruguay tok skjerfet et drøy uke å strikke som innimellomsstrikking. Havskum var et kjekt og raskt mønster jeg gjerne strikker igjen og resultatet er jeg kjempefornøyd med.

Skjerfet ble ca 140 cm langt, akkurat passe til en omgang rundt halsen. Merinoullen er god og myk og passer godt til skjerf siden den ikke klør. Jeg hadde et par nærbilder av mønsteret, men jeg var tydeligvis travel da jeg tok dem, for de var uklare alle sammen - og nå er skjerfet overlevert, så jeg får ikke tatt nye bilder. Fargene synes iallefall godt på dette bildet. Melert garn av denne typen passet godt til mønsteret, både garnet og mønsteret ble bedre fremhevet enn med henholdvis riller eller ensfarget garn.

Jeg var litt redd venninna mi ikke hadde noe særlig i lilla fra før, så da fant jeg ut det greieste var å lage et sett til henne. Jeg kjøpte to nøster svart Easy og heklet lue og pulsvanter av disse. For de som vet jeg garnslanker og lurer på hvorfor jeg kjøpte garn, så er svaret det at jeg ikke hadde passende garn for å få fullført prosjektet hjemme. Ei venninne av meg er garngodkjenner, det vil si at alle kjøp MÅ godkjennes som nødvendige av henne før de foretas. Siden settet ikke ville blitt et sett uten de to nøstene, så var kjøpet greit - forutsatt at alt garnet ble brukt opp da. Det tok under en dag fra det svarte garnet var kjøpt til det var brukt, så det gikk fint. Problemet er bare at jeg får lyst på mer Easy å hekle med...

Her er settet i sin helhet. Mønsteret på luen er forresten dette, modifisert med annen heklekant nederst og nål 7 istedet for 9. Heklefastheten min er noe løs (mildt sagt) og lueforsøkene mine har tidligere endt som bøttehatter. To nummer ned på nålstørrelse og litt tynnere garn gjorde susen, luen ble helt super!

Hjemme i Bergen fant jeg denne UFO'en. En Selbuvott i spreke farger med såvidt påbegynt make. UFO-årsakene er mange og flere enn bare det at vott nummer to alltid er tyngre enn første vott. Jeg oppdaget først i tuppen av votten at jeg hadde glemt en maske på innsiden av votten hele veien og det er det som gjør at tuppen får en rar vri på seg. I tillegg har jeg strikket et par rader feil. Halvannet år etterpå husker jeg ikke helt hvor feilene er, men de er der, det vet jeg jo.

Fargene er superfine sammen og mønsteret ganske fint det også. Men... en evig UFO er ikke noe man ønsker å ha og perfeksjonisten i meg funker dårlig sammen med ting jeg vet det er feil på.

Opprekkingen er i grunnen veldig morsomt. Ja, dersom man ikke tenker på alt det bortkastede arbeidet, da.

Tilbake til start for disse nøstene, altså. De fine høstblomstene får veie opp for blitzen jeg måtte bruke. Jeg har en plan for disse nøstene, men før nyåret blir det ikke. Jeg fant nemlig en annen UFO i Bergen... *host*

3 kommentarer:

marie sa...

Andre votten er alltid kjedelig og UFO-materiale. Alltid.

Ha en flott søndag, Margrethe!

PS: Parisbildene er bare blomsterbilder fra Paris og ikke bilder av Paris.

Elisabeth sa...

Å, så nydelige farger i det settet, og votten var veldig fin :)

lise sa...

Nydelige strikketøy!