tirsdag 27. mars 2007

Bienvenidos a Guatemala!

Straalende sol, 25 grader, slitte brostein, jordgater, bougainvilleas, spansk som flyter av seg selv, sterke farger og glade mennesker. Det er godt aa vaere tilbake!



Paa vei hit, paa flyplassen i Houston kom jeg over denne rett utenfor gaten min:


En hel bod med crocs, i alle farger og varianter. Ingrid, storrelsen din...?

søndag 25. mars 2007

Flyturtips

Tolv timer paa fly er mye. Men med:
- et kjedelig strikketoy (moebius, en rett en vrang i det uendelige)naar du ser paa film
- krim paa lydbok
- noen morsomme strikketoy (naar du horer lydbok, vi jenter kan flere ting paa en gang)

risikerer du aa tenke "hurra, fortsatt tre timer med strikking igjen" paa et tidspunkt du vanligvis ville vaert kjempelei! En fin inngangsbillett til aa prate med andre er det ogsaa.



Idag gaar turen videre til det vakreste land i verden, Guatemala, for jeg igjen returnerer til Houston neste sondag. Kanskje blir det blogging, kanskje ikke - det ser man jo. Reisebloggen min fra sist gaar ann aa ta en titt i om du er nysgjerrig til det kommer mer her!

torsdag 22. mars 2007

Ferdige sokker og et vanskelig fargevalg

Sokkene er ferdige! Faktisk har de vært det noen dager. De er litt store rundt foten, noe den varierende strikkefastheten min skal få ta skylden for. Neste par blir derimot på rundpinne - og da blir det nok bedre.


Ja, i følge mønsteret skulle jeg strikke vrangborden på pinner 3,0 og ikke 3,5, slik jeg gjorde. Det hadde jo ikke noe å si i min verden. Da har man lært til neste gang. *notere bak øret*


Fargene er flotte og det å strikke med selvstripende garn kjempegøy - det går så mye fortere når du er spent på hvordan neste stripe blir seende ut.


Jeg skal være med på et samstrikkeprosjekt, hvor temaet er Selbuvottens s150-års jubileum. Disse skal strikkes i moderne farger for å vise at mønsterstrikken fortsatt er aktuell. Jeg tenkte strikke med to farger og har redusert meg ned til disse fire. Men hva skal jeg velge?


Til sist: Et trolsk bilde av Nidarosdomen fra søndagens kveldstur. Nysnø, dunkel belysning og dårlig kamera gav faktisk et kult resultat!

tirsdag 20. mars 2007

Livet på lesesalen

Våren er endelig kommet til Trondheim og skjemmer oss bort med fuglekvitter, mildvær og vårsol. Det vil si, den gjorde det. Søndag våknet jeg til tunge, hvite filler fra himmelen og julestemning. Ikke helt det jeg ville valgt selv, med andre ord.

Idag skinner heldigvis solen igjen og snølaget forsvinner litt etter litt. Som B-menneske blir overgangen fra koma til levende blir litt lettere når det er så lyst som dette kvart over åtte om morgenen.


Som (smålat) kjemistudent er ikke lesesalen det som prioriteres høyest når den fakultetsbestemte timeplanen på 36 timer/uken, øvinger og labrapportskriving er unnagjort. Men innimellom må man - midtsemesterprøver som skal sørge for en viss studieprogresjon er synonymt med skippertak for en del av oss, og da er det lesesalen og ikke håndarbeid som er kveldsunderholdning.


Tre ting må til for å overleve lesesalen - usikk, te og et vindu. Musikk for å overdøve alle smålydene, te (og da helst av merket London) for å ha noe godt og vindu for å nyte hvor vakker senvinteren faktisk kan være:

torsdag 15. mars 2007

Jeg overgår meg selv

Jeg tar meg stadig i å strikke ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle strikke.

Oppvarmingspulsvarmerne til pulsvarmeralongen, med mønster og perler, synes jeg så fryktelig vanskelige ut - men etter et par timer på toget fra Oslo til Geilo for halvannen uke siden, ble de ferdige. Venninnen min fikk de før jeg fikk tatt bilde, men jeg kan gå god for at de ble helt nydelige. Engelsk mønster er også noe jeg vurderer å prøve meg på nå, neste ut i tidligere nevnte along er nemlig Mrs.Beeton.


Da jeg feiret dagen min lørdag som var, fikk jeg blant annet et slikt nøste. Dette er 6-tråds ONline garn, en røver av et 150-grams nøste. "Dette er nok til mange sokker," stod det på pakken, avsender er vel vitende om at jeg ikke strikker sokker - men hjelp ble lovet. Den obeservante leser vil nå kanskje se at det går en tråd ut fra nøstet...


Søndag morgen fristet nemlig nøstet mer enn andre ordrens diffrensialligninger og jeg begynte oppskriftsletingen. Jeg fant en oppskrift her, men første problem dukket opp veldig fort: Lillepinnen min i størrelse 3,5 var igjen i Bergen etter å ha blitt brukt til pulsvarmerne. Likevel, jeg antar det skyldes restene av promille i blodet, jeg satte i gang. På 4 pinner!
Ikke nok med at jeg var i gang med å strikke en sokk - jeg var i gang på strømpepinner, og det gikk forbausende fint.

Nå antar jeg enkelte lesere vil smile, nikke og tenke "jaja, men bare vent til hun skal i gang med hæl og andre ufyseligheter - da svikter nok motet." Vel, se nøye på nøstet en gang til. Den observante leseren som har sett en onLine nøste før vil nok humre litt for seg selv, for et 150-grams nøste er svært. Faktisk større enn det som er på bildet...


Her er årsaken! Jeg fikk det til! En sokk! Riktig etter x forsøket, mye knoting, et par "#%&% hæl," full av småfeil og med en strikkefasthet preget av at 4 pinner ikke er min ting - men, hei! Det er en sokk jo! Jeg er så stolt at jeg kan sprekke. Og ja, vrangborden på bilde nummer to er starten på den andre sokken. Nå gjelder det bare å huske alle feilene jeg gjorde, slik at sokkene kan bli like. Interessant.


Som belønning til meg selv har jeg laget disse øredobbene. 8 ferskvannsperler, 4 øyestaver, to ørekroker og tre minutter - og vips, et par vårlige øredobber.

torsdag 8. mars 2007

Skattejakt hos farmor

Farmor er en gammel dame med et langt liv bak seg. Huset hennes er stort og rommer mye. at farmor i tillegg ikke kaster noe unødvendig, fører til at både det ene og det andre hoper seg opp. Noe kommer da ut av huset, som bøker fra bokhyllen til gaver og farfars klær til barnebarnas kjærester. Jeg trodde jeg visste sånn noenlunde hva farmor hadde av saker og ting jeg anser som interessante, men... jeg tok feil.


Noen ganger tror jeg det sitter en mann høyt oppe i det blå, ser ned på meg og tenker "nå Margrethe, nå skal du få en riktig godbit," før noe helt uventet daler ned i fanget på meg og får meg til å smile i mange dager etterpå. Det var som bursdag og jul samtidig (det er ingen underdrivelse, for det var faktisk bursdag og det var bedre enn bare det!) - og det beste av alt; jeg kan komme tilbake og tilbake.


Hva det er snakk om? Farmor avslørte for meg at hun en gang har overtatt deler av et butikkparti. Fra en s t r i k k e b u t i k k. Jeg tror hjertet hoppet over et slag da hun sa det, så ivrig ble jeg. Som prisen over avslører; det er en stund siden. Kassen med mønster inneholdt mønster på mønster på mønster på mønster med kofter, gensre med fletter, basisplagg og alt annet husmødre på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet strikket. Barneplagg var der også i mengder og den mye strikkede Pixieluen het "spisslue" da pappa ble født på 50-tallet.


Farmor er satt på leting etter Mariusgenser og en dag jeg har tid (les: i sommer) skal jeg gå gjennom alle mønstrene. Tre stykker ble likevel med meg, to ulike gensermodeller i Topp Crylor og en samling luemønster fra Dale. Den lyseblå kjolen vurderer jeg å strikke. Neppe i Topp Crylor, en blanding av 90% Crylor og 10% Rhovyl som jeg aldri har hørt om, men som klinger syntetisk lang vei, men kanskje i Muskat...?


Ikke tro det stoppet med mønster. Skuffen i strykebordet i nneholdt 10-15 esker med knapper, sortert etter farge. Gule, rosa, røde, blå, blågrønne, grønne, sorte, hvite, brune, oransje.... jeg vet ikke hva som ikke var der. Jeg tok med meg et lite utvalg, men har lov til å forsyne meg med alt jeg vil. Det spørs om jeg klarer beherske meg like bra neste gang.


Hagen til farmor er også et syn. I motsetning til i Trøndelag, så er det blitt vår i Bergen. Klosterklokkene har hatt nesten 50 år på å spre seg i hagen til farmor. Overalt er det tuer med disse sarte, hvite klokkene med gule eller grønne prikker nederst på kronbladene. Her er bildet av en av de mindre ansamlingene.


Julerosene blomstrer også nå. Mobilkameraet mitt er ikke denne blomsten verdig, så sart og skjønn som den er. Blomsten er beskjeden og har hodet mot bakken. Da er det godt farmor passer på å vise meg den ordentlig, slik at jeg ikke går glipp av skjønnheten dens.

mandag 5. mars 2007

Hurra for meg!


*blåseutallelyseneogendanoentil*



Puh! Gammel!

torsdag 1. mars 2007

Hvordan nålefilte pynt på votter

Mange har spurt meg hvordan jeg får til pynten på vottene jeg lager. Teknikken kalles nålefilting og er kjempelett. Følg med, følg med!


Man starter med å putte enten en filteplate eller et tykt stykke tøy under den flaten det skal filtes på. Jeg foretrekker å brette sammen et gammel pannebånd flere ganger og legge dette inni, nålene brekker ikke så fort da. Man må riktignok lirke av pannebåndet, for det blir sittende litt fast, men det gjør ikke noe. Filteplaten legger jeg under hele arbeidet igjen for å unngå merker i bordet - nålen går gjennom ganske så mye! Til høyre sees filtenålene. Jeg bruker størrelse medium, men grov kan også brukes.


Jeg begynner med å legge garnet jeg vil filte på i det mønsteret jeg ønsker. Dette er Canto fra Sandnes. Så stikker jeg nålen nedi i begynnelsen av mønsteret og setter i gang. Nålen skal stikkes en del hundre ganger, så det er bare å stikke, stikke og stikke. Jeg arbeider meg fremover centimeter for centimeter og går tilbake flere ganger for å dobbeltsjekke at alt er filtet på.


Her er det tydelig å se at den nedersete biten av hjertet er filtet fast, men den øverste biten enda er løs.


Her er halve hjertet filtet fast. Med Canto går den tykke delen mye raskere å filte på enn den tynne, fordi det er mer ren ull på den tykke siden og dermed flere fibre å trekke ned i den brune ullen.


Her er begge hjertene ferdig filtet fast. Bildet er litt uklart, så den brune stripen som ser ut til å være i den tynne delen av hjertet, finnes egentlig ikke. Etter å ha dobbeltstukket og trippelstukket, samt nappet litt i de ulike delene av hjertet for å være sikker på at det sitter fast, skal vottene toves. En gang på 60 grader med milo bør holde.
Sånn :) Fiks ferdige gaver til mamma og søs!



Nå er det din tur :)

Hjemmelaget krystall og flotte gaver

Tolv timer i uken har jeg gleden av å iføre meg hvit frakk (selv om hvit nå er blitt et definisjonsspørsmål, den er strengt tatt mer gul og brun enn hvit og bærer tydelig preg av noe uvettig omgang med konsentrert syre) og vernebriller. Som kjemistudent er labarbeid en stor del av studiehverdagen, noe jeg synes er kjempemorsomt. Den siste halvannen måneden har vi jobbet med en preparativ oppgave: lag en krystall. Nå har jeg levert inn min, et stort og ganske så bra eksemplar. Med meg hjem har jeg en liten, søt utgave.


For spesielt interesserte kan jeg nevne at denne går under trivialnavnet Fe-2, heter egentlig diammoniumjerntrifosfatdodekahydrat og er oktaedrisk på form med klar til svakt lilla farge. Krabaten er dessverre litt vanskelig å oppbevare, den forvitrer i luft og i kontakt med vann, så den må oppbevares på lukket glass. Fin er den nå uansett :)


Over til noe helt annet! Jeg delte et mønster med Nina/quiltern og se hva jeg fikk som takk. En nydelig sminkepung i en farge jeg er svært glad i, rosa. Det er en stor elefant på fremsiden og den lille på baksiden (som sees her) har et glasshjerte i halen. Jeg er helt målløs jeg - tusen, tusen takk! Den er allerede tatt i bruk og gleder meg hver gang jeg ser den i vesken.


Jeg har også fått gave fra min hemmelige Tromegn venn. To nøster nydelig tynn alpaka i en lekker lys blålilla farge og et nøste plumet i lys blå. Bildet lyver på fargene. Plumeten har jeg allerede tredd perler på, det skal bli pulsvanter. Tusen takk - gaven var helt perfekt og fargene nydelige. For de som måtte lure: Boken nøstene ligger på er grunnen til at det ikke blir gjort så mye håndarbeid om dagen. 180 sider uorganisk kjemi er tungt å lese og semesterprøven, den er i morgen.