tirsdag 27. februar 2007

Sokkehåp, vottedilla og verdens vakreste stoff

Jeg har kjempelyst å lære meg og strikke sokker. Det har jeg aldri gjort, til tross for at farmor gjorde et ærlig forsøk da vi var mindre. Nå stopper mye av sokkestrikkingen på disse fem pinnene som skal til - jeg liker dem ikke, rett og slett. Etter suksessen med 30-centimeters pinnen til votter, gikk et lite lys opp for meg...

Sokker på 30cm-pinner må jo være tingen! Så her er mine nyeste strikkepinner. En 30cm 2,5mm og en 3,5 mm. 2,5 passer til Opalgarn og 3,5 til Silja og lignende strømpegarn. Da har jeg vel få unnskyldninger for å ikke begynne?!


Jeg strikker enda votter. Det går jo så raskt! Disse brune skal bli mamma sine. Jeg tenkte lage et lite nålefiltingskurs når disse skal pyntes, siden så mange har spurt. Først må jeg bare finne igjen filtenålen... Et par grønne og hvite votter er også på pinnene.


Mange har falt for det nye garnet Easy fra Sandnes og oppskriftene i heftet basert på dette garnet. Jeg hadde ikke Easy, men Donatella, et garn med tilsvarende strikkefasthet. Trådene er ikke festet på bildet - og blir det neppe heller. Luen kan nemlig bli kjempefin, bare se på denne. Men... Min ble ikke sånn. Tuppen ble helt rar og luen er for stor. Jeg tror jeg skylder på at jeg aldri har heklet etter oppskrift før...


Mens jeg er inne på rare ting jeg lager. Jeg hadde en hespe merinoull fra Uruguay liggende. Planen var å bruke det til toving, men det har ikke blitt noe av. Fargen er hvit og lys lilla, men det er umulig å se på dette dårlige bildet. Nå har jeg revet ullen i omtrent centimetertykke, lange remser. En tråd av denne ullen sammen med en tråd lilla lace garn fra samme produsent blir nå noe morsomt noe på pinner 12. Jeg håper jeg har nok til at det kan bli en halsvarmer, ellers blir det kanskje en lue av noe slag.



Dette må være verdens vakreste stoff. Jeg så det i bloggen til Smileull på en Mei Tai og falt for det øyeblikkelig. Forespørselen min om hvor hun hadde fått tak i det endte med at jeg fikk resten hun hadde igjen. Biten er på størrelse med et A4-ark og skal utnyttes godt. Noen få centimeter skal få ta del i det brune prosjektet og resten skal spares til jeg lærer å sy *optimist*.


Dette mønsteret kjenner kanskje noen igjen fra en tidligere post. Dette er Marimekkos "Unikko" enda en gang. At det er en serviettbit laminert med kontaktpapir er derimot ikke fullt så lett. Den skal brukes til noe, den også.

Maskemarkører - et forsøk på å slanke perlebeholdningen

Jeg har tidligere nevnt perlene mine. Det jeg ikke har sagt noe om er mengden perler jeg har. La oss bare slå det fast med en gang - det er noen kilo.Tidligere har det vært mer, men det kan godt bli mindre. Dessuten ser jeg stadig noe jeg har lyst på, men nå kommer ingenting inn før tilsvarende har gått ut.


Maskemarkører er og blir den store dillen. Her har jeg gjort klar en hel haug i forbindelse med bestillinger. Jeg liker å lage dem opp på stenger først. Da kan jeg prøve og feile lenge - og kan også forandre dem dersom bestiller ønsker det. Her er en smakebit av hva lageret mitt består av:


Brune markører.

Brunt og oransje.

Blått og turkis.

Grønt og blankt.

Blankt og rosa.

Svart og hvite med rosa roser.

Jeg ble litt sjokkert over å oppdage at jeg faktisk ikke har røde perler. De må ligge i Bergen, for noen røde perler har jeg da kjøpt i min karriere. Og jeg som hadde så lyst på noen i rødt nå... For ordens skyld - ser du noe du liker, så gi meg en lyd. :) Alle markørene lages på wire og kan leveres enten med karabinkrok eller med stor løkke. Eksempler på dette ser du her.

tirsdag 20. februar 2007

Blomstervotter og et umulig prosjekt

Det var temmelig klart rimelig fort at jeg ikke kom til å klare meg med bare et par votter. Noe så raskt og enkelt er det ikke ofte vi late tilbehørsstrikkere kommer over. Dessuten er det en ypperlig måte å få brukt litt av den kiloen med hvitt og brunt fritidsgarn som bor hos meg, i tillegg til diverse andre tovbare garn.



Blomstervottene er strikket i Fritidsgarn og 100 gram holdt akkurat til vottene - men ikke til tomlene. 110 gram er nok mer riktig mengde. Blomsten er en heklet luftmaskerad av fritidsgarn som er nålefiltet på. Her er anbefalingen å nålefilte den ordentlig på, for mine blomster løsnet noen steder. Litt grønn sytråd og en runde på 40 grader i maskinen løste det problemet uten at vottene ble noe særlig mindre. Vottene skal passe venninnen min eller søs og er derfor litt lengre enn mine votter.


Panduro var så snille at de sendte meg en pakke i posten i dag. Jeg hadde bestilt litt av hvert på salg og da bestiller man jo ofte ting man ikke ville bestilt i utgangspunktet. Denne nissegirlanderen er et godt eksempel på det. Den er nydelig, ja, det er ikke det og på treveggen på rommet mitt vil den passe helt perfekt, akkurat som på bildet. Så hva er problemet?


Det samme problemet dukker opp når jeg ser på den meteren med 140 cm bredt englestoff jeg har bestilt. Kjempefint stoff. MEN JEG KAN IKKE SY!!! Jeg kan knapt feste en tovet blomst til en vott, langt mindre sy flotte figurer eller finne på noe av englestoffet. Ikke har jeg symaskin eller strykejern heller, faktisk er jeg usikker på om jeg har annen sytråd enn den brune og limegrønne jeg kjøpte i dag til det brune prosjektet og blomstervottene... *grøsse* Hva tenkte jeg på?!?


En bevisst ting handlet jeg da. Jeg elsker Tildafarger og jeg elsker metallbokser. Disse søte Thea og Theo-boksene var også på halv pris og står så fint på den ene hyllen over skrivebordet. Bildet er dessverre dårlig og tatt med blitz grunnet en gåen lyspære. Søte er de nå uansett!

Tovetid og koppen min

Det har vært kaldt i lengre tid her i Trondheim og pulsvanter er ikke nok til å holde på varmen. Ei i klassen min har i hele høst gått rundt med noen deilige tovede votter og har gitt meg oppskriften. Men... siden jeg ikke makter å strikke på 4 pinner, så har jeg ikke laget dem før nå. Da den fantastiske Addipinnen kom i posten (30 cm/5,0 mm) tok det bare noen timer før det var lagt opp til første vott.


Sånn ser de ut ferdige. Pynten er Canto som er nålefiltet på før toving. Dette er størrelse dame og passer mine hender helt perfekt. De er tykke, varme og gode - jeg elsker dem allerede! Kanskje ville jeg laget mansjetten litt lengre, men det får jeg se på etterhvert. Det blir flere par - jeg har et i hvitt fritidsgarn som bare mangler fellinger (det var de strømpepinnene) og har planer om et par i grønt og brunt.


Mønster: Rauma, fått av ei venninne
Garn: Hifa 2-tråds, 100 gram
Pinner: 5,00 mm
Tovet: En gang, 60 grader.
Tid: Fire-fem forelesninger á 90 minutter



Jeg viste for en tid siden bilde av noe brunt noe. Det ser nå slik ut - eller, en del av det ser slik ut. Ferdig tovet er den iallefall! Det lilla bildet jeg viste blir ikke en del av denne, men kanskje den neste. Følg med - endelig bilde kommer når den er helt ferdig.


Dagens ting er en ku! Denne kuen er fast ansatt som tekopp hos meg. Jeg har fått den av søs og den rommer masse, masse god te. Hanken er forbausende god å holde i og teen rommer masse, masse te. På toppen av det hele passer fargene perfekt inn på rommet mitt.

torsdag 15. februar 2007

Litt av hvert fra en haltende kropp

Det er influensatid og jeg bruker mye energi på å unngå og bli syk. Morsdag og valentinsdag er dessuten travle tider for blomsterpiker og det slår ut på albuene og håndleddene. Kronisk senebetennelse er ikke å anbefale og resultatet er at pinnene har fått mye ro i det siste.

Litt blir det nå likevel. På forleseningene i uorganisk kjemi MÅ jeg ha strikketøy, ellers sovner jeg. Faget er interessant nok, men foreleseren uinspirerende og pensum tungt. Dette skal bli tovete votter. De strikkes i dobbel Hifa 2-tråds og skal bli mine. Pinnen jeg bruker er en kjempegenial 30 centimeters ADDI-pinne - fantastisk for de av oss som ikke kan fordra strømpepinner.


For noen uker siden fikk jeg pakke fra babsy. Hun hadde sydd noen helt nydelige poser jeg bare måtte ha. Enn så lenge står de i hyllen min, men det spørs om de ikke blir flyttet etterhvert. De inneholder påbegynte prosjekter - i likhet med esken de står på.

Bildet er litt uklart, men fargene er helt nydelige. Rosa, lysegrønt og hvitt - veldig meg!

Det er jo en stund siden jeg holdt på med settet i silk garden. Et nøste rakk akkurat til et smalt pannebånd med fletter og to korte pulsvarmere. Søs overtok disse siste helg i januar og var veldig fornøyd.

Jeg, derimot, var ikke fullt så fornøyd, både fordi garnet var mindre pent og fordi fargene på pannebåndet passet dårlig sammen. Men så lenge det ikke er jeg som skal ha det og mottaker er fornøyd, ja, da får jeg bare slutte å ergre meg.

Pulsvanter er også en grei gave å lage når morsdag nærmer seg litt for fort. Disse er tilnærmet identiske til de som ble sendt til mamma på morsdag. Fargene er veldig henne og garnet er fra Uruguay.

Jeg har enda et nøste av dette garnet. Ei venninne har ønsket seg lange pulsvanter, så det spørs om ikke det blir forelesningsstrikking etter vottene er ferdige.


Dagens pene objekt er Marimekkos mønster "Unikko." Jeg bare elsker Marimekko og gleder meg til neste gang jeg skal til Bergen, der har vi egen Marimekkobutikk. Jeg har til nå teboks, filofax, servitetter og grytevott, men ønsker meg mer til bursdagen. Drømmen er sengetøy og veske - men det blir nok ikke med det første.

mandag 5. februar 2007

Perlestrikk i det uendelige og hemmelig prosjekt i brunt

Hverdagen er her og dagene flyr. Det er mye som skal gjøres i løpet av noen få, våkne timer utenom skolen. Litt strikking blir det likevel tid til, både på bussen, på forelesninger og om kvelden. Jeg skulle så gjerne laget så mye mer, men samtidig er det litt godt at strikkingen er en gulrot som jeg gleder meg over etter jeg har vært flink og gjort skolearbeid, trent, vasket klær og laget mat. Å bli lei rekker jeg ikke og det er jeg glad for.


For litt siden lurte jeg på hva jeg skulle gjøre med alpakka- og vivaldigarnet i lys lilla jeg kjøpte i Åre. Det ble moebiusen fra Garnstudio som jeg så på allerede da. For meg med minimal tålmodighet er det en utfordring å ha over 400 masker på pinnen og strikke perlestrikk. Det går fremover, men ikke særlig raskt. Pent blir nå, selv om det ikke er synlig på bildet.

Jeg har begynt på et nytt prosjekt innimellom. Hva det er - det får være hemmelig litt til. Garnet er brunt Fritidsgarn jeg kjøpte et kilo av hos fru Pigalopp forrige torsdag. Dette skal bli gave til ei venninne, om ikke jeg liker den så godt at jeg må ha den selv. Jeg er nemlig litt i tvil om brunt egentlig er hennes farge. Det ser jeg når jeg er ferdig - og blir det galt har jeg et kilo naturhvitt Fritidsgarn også.

Planen er at dette bildet skal bli en del av prosjektet. Nunnun bør forstå hva dette skal bli, kanskje noen andre også henger med?


Fru Pigalopp har også vært så snill og låne meg nøstemaskinen og hespetreet sitt. Jeg har nemlig en del hesper liggende, hovedsakelig garn fra
Uruguay, men også en del kjøpt andre steder. Med nøstemaskin gikk det som en lek å nøste opp nesten 800 meter garn. Jeg gleder meg til å ta fatt på disse nøstene, selv om det ikke blir med det første.

Her er fargespillet i garnet som heter "San Fransisco." Jeg har også et bouclegarn i samme innfarging. Hvorvidt fargene er meg eller ikke er jeg noe usikker på, men pent er det uansett.
Det siste bildet er (tradisjonen tro) ikke et hobbybilde, iallefall ikke direkte. Fat av denne typen har vi noen av på jobb. De er umulige å bruke til blomsterdekorasjoner, men til 14 telys fra IKEA ser ut til å passe. Lysene dufter deilig av eple og pære, samtidig som fargene gjør snøfylte Trondheim litt mer vårlig.