Jeg har kjempelyst å lære meg og strikke sokker. Det har jeg aldri gjort, til tross for at farmor gjorde et ærlig forsøk da vi var mindre. Nå stopper mye av sokkestrikkingen på disse fem pinnene som skal til - jeg liker dem ikke, rett og slett. Etter suksessen med 30-centimeters pinnen til votter, gikk et lite lys opp for meg... 
Sokker på 30cm-pinner må jo være tingen! Så her er mine nyeste strikkepinner. En 30cm 2,5mm og en 3,5 mm. 2,5 passer til Opalgarn og 3,5 til Silja og lignende strømpegarn. Da har jeg vel få unnskyldninger for å ikke begynne?!
Jeg strikker enda votter. Det går jo så raskt! Disse brune skal bli mamma sine. Jeg tenkte lage et lite nålefiltingskurs når disse skal pyntes, siden så mange har spurt. Først må jeg bare finne igjen filtenålen... Et par grønne og hvite votter er også på pinnene.
Mange har falt for det nye garnet Easy fra Sandnes og oppskriftene i heftet basert på dette garnet. Jeg hadde ikke Easy, men Donatella, et garn med tilsvarende strikkefasthet. Trådene er ikke festet på bildet - og blir det neppe heller. Luen kan nemlig bli kjempefin, bare se på denne. Men... Min ble ikke sånn. Tuppen ble helt rar og luen er for stor. Jeg tror jeg skylder på at jeg aldri har heklet etter oppskrift før...
Mens jeg er inne på rare ting jeg lager. Jeg hadde en hespe merinoull fra Uruguay liggende. Planen var å bruke det til toving, men det har ikke blitt noe av. Fargen er hvit og lys lilla, men det er umulig å se på dette dårlige bildet. Nå har jeg revet ullen i omtrent centimetertykke, lange remser. En tråd av denne ullen sammen med en tråd lilla lace garn fra samme produsent blir nå noe morsomt noe på pinner 12. Jeg håper jeg har nok til at det kan bli en halsvarmer, ellers blir det kanskje en lue av noe slag.
Dette må være verdens vakreste stoff. Jeg så det i bloggen til Smileull på en Mei Tai og falt for det øyeblikkelig. Forespørselen min om hvor hun hadde fått tak i det endte med at jeg fikk resten hun hadde igjen. Biten er på størrelse med et A4-ark og skal utnyttes godt. Noen få centimeter skal få ta del i det brune prosjektet og resten skal spares til jeg lærer å sy *optimist*.
Dette mønsteret kjenner kanskje noen igjen fra en tidligere post. Dette er Marimekkos "Unikko" enda en gang. At det er en serviettbit laminert med kontaktpapir er derimot ikke fullt så lett. Den skal brukes til noe, den også.
Det har vært kaldt i lengre tid her i Trondheim og pulsvanter er ikke nok til å holde på varmen. Ei i klassen min har i hele høst gått rundt med noen deilige tovede votter og har gitt meg oppskriften. Men... siden jeg ikke makter å strikke på 4 pinner, så har jeg ikke laget dem før nå. Da den fantastiske Addipinnen kom i posten (30 cm/5,0 mm) tok det bare noen timer før det var lagt opp til første vott.
Sånn ser de ut ferdige. Pynten er Canto som er nålefiltet på før toving. Dette er størrelse dame og passer mine hender helt perfekt. De er tykke, varme og gode - jeg elsker dem allerede! Kanskje ville jeg laget mansjetten litt lengre, men det får jeg se på etterhvert. Det blir flere par - jeg har et i hvitt fritidsgarn som bare mangler fellinger (det var de strømpepinnene) og har planer om et par i grønt og brunt.
Mønster: Rauma, fått av ei venninne
Garn: Hifa 2-tråds, 100 gram
Pinner: 5,00 mm
Tovet: En gang, 60 grader.
Tid: Fire-fem forelesninger á 90 minutter
Jeg viste for en tid siden bilde av noe brunt noe. Det ser nå slik ut - eller, en del av det ser slik ut. Ferdig tovet er den iallefall! Det lilla bildet jeg viste blir ikke en del av denne, men kanskje den neste. Følg med - endelig bilde kommer når den er helt ferdig.
Dagens ting er en ku! Denne kuen er fast ansatt som tekopp hos meg. Jeg har fått den av søs og den rommer masse, masse god te. Hanken er forbausende god å holde i og teen rommer masse, masse te. På toppen av det hele passer fargene perfekt inn på rommet mitt.
Det er influensatid og jeg bruker mye energi på å unngå og bli syk. Morsdag og valentinsdag er dessuten travle tider for blomsterpiker og det slår ut på albuene og håndleddene. Kronisk senebetennelse er ikke å anbefale og resultatet er at pinnene har fått mye ro i det siste.
Litt blir det nå likevel. På forleseningene i uorganisk kjemi MÅ jeg ha strikketøy, ellers sovner jeg. Faget er interessant nok, men foreleseren uinspirerende og pensum tungt. Dette skal bli tovete votter. De strikkes i dobbel Hifa 2-tråds og skal bli mine. Pinnen jeg bruker er en kjempegenial 30 centimeters ADDI-pinne - fantastisk for de av oss som ikke kan fordra strømpepinner.
For noen uker siden fikk jeg pakke fra babsy. Hun hadde sydd noen helt nydelige poser jeg bare måtte ha. Enn så lenge står de i hyllen min, men det spørs om de ikke blir flyttet etterhvert. De inneholder påbegynte prosjekter - i likhet med esken de står på.
Bildet er litt uklart, men fargene er helt nydelige. Rosa, lysegrønt og hvitt - veldig meg!
Det er jo en stund siden jeg holdt på med settet i silk garden. Et nøste rakk akkurat til et smalt pannebånd med fletter og to korte pulsvarmere. Søs overtok disse siste helg i januar og var veldig fornøyd.
Jeg, derimot, var ikke fullt så fornøyd, både fordi garnet var mindre pent og fordi fargene på pannebåndet passet dårlig sammen. Men så lenge det ikke er jeg som skal ha det og mottaker er fornøyd, ja, da får jeg bare slutte å ergre meg.
Pulsvanter er også en grei gave å lage når morsdag nærmer seg litt for fort. Disse er tilnærmet identiske til de som ble sendt til mamma på morsdag. Fargene er veldig henne og garnet er fra Uruguay.
Jeg har enda et nøste av dette garnet. Ei venninne har ønsket seg lange pulsvanter, så det spørs om ikke det blir forelesningsstrikking etter vottene er ferdige.
Dagens pene objekt er Marimekkos mønster "Unikko." Jeg bare elsker Marimekko og gleder meg til neste gang jeg skal til Bergen, der har vi egen Marimekkobutikk. Jeg har til nå teboks, filofax, servitetter og grytevott, men ønsker meg mer til bursdagen. Drømmen er sengetøy og veske - men det blir nok ikke med det første.
Hverdagen er her og dagene flyr. Det er mye som skal gjøres i løpet av noen få, våkne timer utenom skolen. Litt strikking blir det likevel tid til, både på bussen, på forelesninger og om kvelden. Jeg skulle så gjerne laget så mye mer, men samtidig er det litt godt at strikkingen er en gulrot som jeg gleder meg over etter jeg har vært flink og gjort skolearbeid, trent, vasket klær og laget mat. Å bli lei rekker jeg ikke og det er jeg glad for.
For litt siden lurte jeg på hva jeg skulle gjøre med alpakka- og vivaldigarnet i lys lilla jeg kjøpte i Åre. Det ble moebiusen fra Garnstudio som jeg så på allerede da. For meg med minimal tålmodighet er det en utfordring å ha over 400 masker på pinnen og strikke perlestrikk. Det går fremover, men ikke særlig raskt. Pent blir nå, selv om det ikke er synlig på bildet.
Jeg har begynt på et nytt prosjekt innimellom. Hva det er - det får være hemmelig litt til. Garnet er brunt Fritidsgarn jeg kjøpte et kilo av hos fru Pigalopp forrige torsdag. Dette skal bli gave til ei venninne, om ikke jeg liker den så godt at jeg må ha den selv. Jeg er nemlig litt i tvil om brunt egentlig er hennes farge. Det ser jeg når jeg er ferdig - og blir det galt har jeg et kilo naturhvitt Fritidsgarn også.
Planen er at dette bildet skal bli en del av prosjektet. Nunnun bør forstå hva dette skal bli, kanskje noen andre også henger med? 
Fru Pigalopp har også vært så snill og låne meg nøstemaskinen og hespetreet sitt. Jeg har nemlig en del hesper liggende, hovedsakelig garn fra Uruguay, men også en del kjøpt andre steder. Med nøstemaskin gikk det som en lek å nøste opp nesten 800 meter garn. Jeg gleder meg til å ta fatt på disse nøstene, selv om det ikke blir med det første.
Her er fargespillet i garnet som heter "San Fransisco." Jeg har også et bouclegarn i samme innfarging. Hvorvidt fargene er meg eller ikke er jeg noe usikker på, men pent er det uansett.
Det siste bildet er (tradisjonen tro) ikke et hobbybilde, iallefall ikke direkte. Fat av denne typen har vi noen av på jobb. De er umulige å bruke til blomsterdekorasjoner, men til 14 telys fra IKEA ser ut til å passe. Lysene dufter deilig av eple og pære, samtidig som fargene gjør snøfylte Trondheim litt mer vårlig.
