Lek med perler

Å lage ting av perler er nok den hobbyen jeg har hatt lengst. Da jeg gikk på barneskolen laget jeg perleblomster inspirert av blomsterkjeder fra Peru. I 8. klasse laget jeg et indianersmykke i rosa og lilla som jeg brukte mye. Etter det sa det litt stopp, små perler og sytråd krever en tålmodighet jeg ikke er blitt utstyrt med.


For omtrent to år siden ble min søster introdusert til Perlehuset i Jomfrugata i Oslo av studievenninner. Hun tok med meg, vi hadde det moro - og jeg fikk kick. Etter det har jeg laget mye smykker, bildet viser bare en brøkdel. Det siste året har det likevel blitt mindre perler. Jeg lærte å strikke (eller oppfriske barneskolekunnskapen om du vil) i april og nå deler hobbyene på den tiden jeg har til rådighet.


Maskemarkører er en slik kobinasjonshobby - det er lek med perler, men resulatet kan brukes i strikking. Jeg lager markører med både løkke av wire og karabinkrok. Bruksformålene er ulike, karabinkroker er fine til å markere øking, felling og til å telle runder mellom fletter med, mens løkkene markerer mønsterrapporter, sidemasker eller første maske. Og ja, dette rotet er maskemarkører :)


Før jeg kommer til nærbilder av herlighetene, vil jeg vise maskemarkører i bruk. Dette er markering av fletteomgangen på Noroskjerfet jeg akkurat har lagt opp til.


Disse lilla perlene er helt nydelige. Vanligvis er ikke lilla min farge, men her kommer de virkelig til sin rett. Jeg har en lilla brosje et sted jeg har laget av disse perlene. Da jeg ble bedt om å lage noen maskemarkører i lilla, var jeg derfor ikke i tvil om hva jeg skulle bruke. Bestiller ble veldig fornøyd, skal jeg tro tilbakemeldingen jeg fikk.


Faktisk likte jeg de lilla markørene så godt selv at jeg måtte lage noen øredobber som lignet. I rotehaugen øverst ser du også maskemarkører i samme stilen.


Disse grå sneglehusene gjør seg godt på markører; de er store, så de er lette å se, de er flate, så de klumper seg ikke og så er fargen nydelig. Det har blitt flere av disse, bildet er av noen som ble sendt avgårde sammen med de lilla.


Jeg kom over disse perlene på salg. De kostet før 15 kroner stykket, jeg fikk dem rimeligere :) Fargene er helt nydelige, mintgrønn, mørk og lys blå. Svarte striper skaper liv og sølvfolien gjør at de ser ekstra flotte ut. Jeg tror jeg det blir både øredobber og smykke i samme stilen, etterhvert.

Mer Noro, et dillemma og... dagens vakre syn

Noroluen er endelig ferdig. Det tok sin tid, som tidligere nevnt er jeg ikke videre overbegeistret for strømpepinner, så det har vært utsatt en stund. At det gikk raskt når jeg først satte i gang, er noe helt annet :)


Av restegarnet heklet jeg en blomst. Den er vel stor på luen, noe jeg ikke klarer helt å bestemme meg for om jeg synes er kult eller ikke. En endelig avgjørelse trenger jeg ikke ta, heldigvis. Bakpå er det to sikkerhetsnåler slik at jeg kan feste den der jeg vil.


Jeg må nesten innrømme at jeg likte fargene veldig godt. Så takket være ebay er nå tre nøster til på vei til meg. Det blir nok et skjerf - kanskje blomsten hadde vært fin som feste? Vi får se :)


Jeg har også et nøste Noro Silkgarden liggende. Fargene er nydelige; duse pasteller, men garnet er en skuffelse. Det stikker og er fullt av små silketråder som ser ut som sytråder klippet over det hele. Rett og slett mindre pent, er det! Nøstet har blitt til to pulsvarmere uten tommelhull og nå er jeg i gang med et smalt pannebånd med flette. Forhåpentligvis er det nok.

En stund nå har jeg hatt lyst å strikke meg en ordentlig god strikkegenser. Jeg har en som mamma strikket for mange år siden, den er med fletter, bobler og annet mønster, men er nå skikkelig slitt. Hekla har billig garn til salgs, noe som passer et studentbudsjett bra. Dette er Donatella, 80% ull og 20% polyamid (eller noe sånt). Mønsteret jeg vurderer er dette, med ermer. Men så var det fargen da, grønn eller hvit...? Lett er det ikke, jeg har mange argumenter for begge fargene.

Dagens vakre syn er den etterhver så omtalte hyllen min. I en snøfyllt hverdag lyser den opp og er skikkelig god å komme hjem til. Igjen er det rosa tulipaner, 30 stykker, og bildene er fra IKEA (som forøvrig alt annet jeg eier).

Forelsket

Noen forelsker gir seg ikke, uansett hvor mye man enn prøver. Jeg har hittil i mitt snart 21 år lange liv hatt flere forelsker, både fysiske og materielle. For tiden er jeg kulturforelsket. Det er så sterkt at hver gang jeg lukker øynene, så er jeg langt borte fra Norge. Jeg klarer ikke konsentrere meg om annet, jeg bare må dit - til Guatemala.

For ett år siden akkurat bodde jeg i Guatemala i tre måneder. At det skulle være mulig å bli så avhengig, hadde jeg aldri trodd. Når jeg nå lukker øyene, så går jeg i gatene i San Juan, jeg tar bussen til Antigua, jeg stopper foran hus og kirker, jeg er på markedet, jeg prater med mennesker i parken, jeg er på La Fuente og sitter i sofaen der, jeg spiser mango fra gatebodene - jeg er der.

Jeg drar nok tilbake, enten om en måned, i sommer, om et år, om mange år... en dag er jeg tilbake - på ekte. Enn så lenge får jeg klare meg med avstandsforelskelsen.

Sett av uruguaygarn

Jeg har flere ganger bestilt garn fra Uruguay. Garnet er håndfarget, kommer i et enormt fargespekter og i flere kvaliteter. Det er dessuten billig - for en hespe på 100 gram betaler man rundt 6$. Selv med frakt blir det rimeligere enn mye annet garn.

Dette settet ble til på en kveld - rillestrikk og film er en god kombinasjon. Av mangel på nål ble monteringen av pulsvarmerne (jeg strikker da ikke på 4 pinner uten at det er et akutt behov for det) så som så. De buer litt i en retning, men i grunnen gjør det ingenting for de er pene når jeg har dem på. Pannebåndet kunne vært fem masker bredere, men til mitt lille hode passer det fint.

Da jeg var ferdig var det akkurat nok garn igjen til å hekle picotkanter rundt pulsvarmerne samt to blomster. Den ene er festet på pannebåndet med sikkerhetsnål. Den andre, som er noe større, har også fått nål bakpå og er tenkt brukt på jakkekraven.


Mønster: Rillestrikk og fri fantasi rundt Garnstudios hekleblomster
Garn: Colonia 160, 100 gram
Pinner: 7,0 mm, heklenål 5,0
Tid: En kveld

Jeg må også vise de søte lysmansjettene jeg fant i går. De kostet 5 kr stykket og passet helt perfekt på hyllen min. Fargen er litt vanskelig å se, men det er da eplegrønne perler på ståltråd.

Deilig garn, pannebånd og helgens blomst

Denne uken har jeg vært i Åre og stått på ski og gått på afterski. Jeg dro hjem en dag før de andre og Nabotåget viste seg å være et perfekt sted å bruke godsakene jeg fant i den svenske garnbutikken.

Nå er jeg ikke den mest oppfinnsomme når det gjelder garn, jeg har en forkjærlighet for Garnstudiogarn - og slik er det. Disse Alpakkanøstene var i en nyanse jeg ikke har lagt merke til før. De lå ved siden av et Vivaldinøste og merkelig nok ble begge deler med meg hjem. Hva jeg skal lage av dem er uvisst. Jeg lurer litt på denne, men da trenger jeg et nøste Vivaldi til. Jeg får tenke på det.


Mitt forhold til silkealpakka er noe anstrengt. Anstrengt i den forstand at jeg er forelsket og garnbutikken på Trondheim Torg, som er den eneste i min Trondheimsradius som fører garnet, har et meget begrenset utvalg. To lysegrønne nøster ble derfor med til Norge. På toget ble dette pannebåndet til. Jeg har sett et lignende hos Garnstudio, men dette ble til der og da. Særlig avansert er det jo ikke.

Mønster: Eget

Garn: Silkealpakka fra Garnstudio, omtrent 1,3 nøster.

Pinner: 5,0 mm

Tid: 2,5 timer

Noroluen går det også fremover med. Jeg manglet strømpepinner i Åre, så det siste på avfellingen gjenstår. Garnet er noe vrient å strikke med, det stikker litt og har små flis i seg, men fargene... akk, ja da overlever man litt rusk!

Ingen oppdatering uten blomster, ser ut til å bli mitt motto. Her er dagens fangst fra Floriss - to miniildtopper i små, grønne potter. De passet så fint i vinduet mitt.

Pulsvanter, luer og mer tulipaner

Da var pulsvantene ferdig. Jeg strikket dem frem og tilbake, da jeg synes strømpepinner er noe ordentlig herk. Det går også raskere og er mye lettere å ta med i vesken. Disse er først og fremst strikket på bussen på vei til og fra jobb, og da er det viktig at de kan legges pent fra seg. Jeg vurderer å hekle en kant på dem, men først må jeg se hvor mye garn som trengs til luen. Mønsteret jeg bruker på luen finnes her, det er Liv Torils mønster på Victorialuen fra Jul i Svingen. Synes mønsteret er skikkelig fint, selv om det ikke vises så godt på dette bildet. Det passer godt til flettene og vrangborden på pulsvantene.

Jeg har også fullført en halvufo. Det vil si - luen har, vært ferdig siden slutten av november, men trådene var ikke festet. Etter den var ferdig kom eksamensperioden og juleferien, og sant og si har jeg ikke hatt bruk for luen før nå.

Mønster: Fritt etter Liv Torils linuslue.
Garn: Alaska fra Garnstudio, omtrent 1,5 nøste
Pinner: 4,5 mm
Tid: To doble forelesninger med nanoetikk


Jeg kan ikke helt gi meg med tulipanene mine. Vi hadde noen kjempestilige limegrønne tulipanvaser på jobben som jeg bare måtte ha. Tulipanene er de tidligere nevnte tulipanene. Nå er de fem dager gamle og har vokst vel 20 centimeter fra jeg kjøpte dem. De står nok to-tre dager til før jeg må kaste dem.

Jeg har nettopp kjøpt hylle til skrivebordet mitt og på toppen av den passet det godt med litt pent stæsj. Med hjem fra jobb ble også en nydelig lysegrønn potte med uglaserte blomster på. Oppi er en sølvranke - den klarer seg godt litt inni rommet og uten for mye vann. Potten passet perfekt i fargen til eplesaftflasken jeg kjøpte på marked i Madrid i november.

Blitzen gir vel mye gjenskinn, men om noen er nysgjerrige så er det til høyre en hvit ramme fra IKEA med hjertekort inni og det til høyre en høytaler med en internettdings oppå.

Jeg må vel jeg også...

Ettersom alle andre har tatt denne, og abbehope har utfordret meg, så ser jeg at jeg må jeg også. Det var bare å komme på seks ting da, jeg anser jo ingen av disse tingene for rare... Utfordringen er altså: Skriv 6 rare ting om deg selv og få andre til å gjøre det samme. Jeg ser nok vekk fra det siste :)

1. Jeg har 6 i russisk valgfag fra første klasse på videregående. Fortsatt sitter setningen "min store koffert er på stasjonen" som støpt.

2. Jeg kan mye om blomster og vet hvordan de skal stelles. Likevel har jeg klart å drepe en udødelig Zamioculcas - og det uten å gi den for mye vann. Verken sjefen min eller jeg skjønner noe :)

3. Jeg har over 50 par sko, men kun omtrent halvparten i Trondheim. Men dette er jo helt normalt.

4. Jeg har brukket ankelen på en aktiv vulkan i Guatemala. En uke etter hadde den så kraftig utbrudd at området der jeg falt ble sperret av i flere uker. Det ble rett og slett til en lavaelv.

5. Jeg er en frysepinn. Dersom jeg har fått frost i meg (selv om det bare er i fingrene), så hjelper det ikke å sove med ullsokker, joggebukse, ullgenser, pulsvarmere, varmeflaske og to dyner. Jeg våkner likevel av at jeg fryser.

6. Jeg husker uvesentlige ting. For eksempel var rekkefølgen på de første 19 bokstavene jeg lærte å skrive i første klasse i, s, o, l, a, f, e, m, r, u, å, v, b, n, g, y, h ,t, p. Navn derimot...

Siden jeg synes det er så trist med poster uten bilde, så legger jeg her inn bilde av mitt favorittsted i Trondheim: Dette er min halvmeterdype vinduskarm. Her har jeg puter, telys, en Zamioculcas, for tiden noen tulipaner (ikke de samme som i går, jeg måtte ha enda noen flere...) og ikke minst - kjemiboken min. Skal jeg lese hjemme, så må jeg sitte i vinduet. Det trekker fra vinduskarmene, gammelt som huset er, men vinduskarmen er likevel kjempefin. Fra vinduet ser jeg rett på hovedbygningen på Gløshaugen og spiret på Nidarosdomen. Når våren kommer blir det enda bedre...

Vårfarger

Tulipaner er og blir min absolutte yndlingsblomst. De røde og hvite kommer til jul, men det er når blomsterbutikken skal transformeres fra julebutikk til vårbutikk i romjulen de virkelig kommer til sin rett: Knitrende, spenstige tulipaner i duse farger og med klare, grønne stilker, som vitner om at nå, nå går det mot lysere tider, lengre dager; mot våren.

Bortskjemt av å ha jobbet i blomsterbutikk i fire år, er jeg vant til å ha mange tulipaner, minst 20 i vasen. De flotteste vasene er glassvaser med bølgekanter, slike som lages av en rund glasskive som blir lagt over en sylindrisk form , slik at glassmassen velter ned over formen og skaper et helt unikt bølgemønster i vasen. Mamma har flere av disse vasene og hjemlengsel som jeg har til tider, måtte jeg skaffe min egen. Tulipaner fikk jeg også tak i, så nå står 20 lyserosa tulipaner og frisker opp det vinterkalde rommet mitt.

Nåvel. Frisker opp og frisker opp. En vanskelighet med tulipaner er at de skal ha lite vann i vasen. De absorberer vann med hele stilken, og jo mer vann de får, jo lengre blir de. Trikset er å huske å fylle på vann. Det er noe jeg i fremtiden vurderer å skrive på en stor lapp og henge fast i luen min, slik at jeg husker det før jeg løper om morgenen. Ellers kan det hende tulipanene ser ut slik når man kommer hjem:

"Det var de tulipanene," tenker du kanskje. Men som blomsterpike har jeg da noen ess i ermet. Man tager et stykk avispapir, eller noe annet som tulipanene kan rulles inn i, og ruller dette stramt rundt blomstene. Papiret festes, blomstene snittes på nytt (rette snitt på tulipaner, skrå på roser) og nytt vann fylles i vasen. Etter en time er blomstene gode som nye, om enn bare noe lengre. Fantastisk :)





Strikkepinnene mine bærer også en lengsel om vår. Det vil si - jeg kan ikke strikke vårting, for det er iskaldt ute og jeg fryser, og votter i lys turkis blir ikke helt det jeg tenker meg. Så da er det godt det finnes mulifarget garn. Noro kureyon er et slikt et. Dyrt som søren, japansk som det er, men akk så vakre farger. Her strikker jeg pulsvarmere, et absolutt must om man ønsker å kunne låse opp døren uten måtte ta av hansken, og dermed få blå fingre (slik frysepinner som meg får). Dette er mitt første forsøk på fletter, mønsteret er en fri kopi av et par jeg så hos Pinnsvin Design i Bergen - jeg er svært fornøyd.



Jeg har også strikket en beret i dette garnet, men den ble ikke fin til meg. Jamfør de tidligere nevnte nyttårsforsettene, så er et av dem å bli flinkere til å lage ting jeg vil ha - så nå ser bereten slik ut. Den skal bli en lue i stedet, noe som går ganske så fort på pinner 5.

Nytt år - nye forsetter

Som seg hør og bør har jeg selvsagt en lang liste nyttårsforsetter. Ingen av dem er nedskrevet, da kunne det jo hende jeg kom på om jeg brøt dem, men de eksisterer i bakhodet mitt og plager meg nå og da. Et av dem er å bli flinkere til å lage en fin blogg.

Derfor har jeg startet på nytt - fra nå av skal jeg oppdatere mer og prøve å ta flere gode bilder. Det siste blir nok vanskeligere å oppfylle enn det første, dagslyset er her kun få timer av gangen - og de timene tilbringer jeg på matte- og kjemiforelesninger. Skjønt - forsøke, det skal jeg.

Innleggene mine kommer nok til å handle om litt av alt, men det er jo morsommere å vise frem fine blomster eller morsomme strikkeprosjekter, enn hvilken side i "Advanced Engineering Mathematics" jeg nå prøver å unngå å måtte lære meg.


Ønsk meg lykke til :)